Skreddersydd babybæring

- Det er så deilig å slippe ha med barnevogna på overfylte steder, sier Gro Hovland. Med egensydd bæresele har hun datteren på ryggen, og hendene frie.

Sist oppdatert
Hun var lei av å bruke en upraktisk og ubehagelig bæresele for datteren Marie (1), derfor bestemte Gro Hovland (27) fra Askim seg for å sy sin egen, unike sele - god for både mor og barn.

Asiatisk bæremetode

- Jeg hadde en tradisjonell bæresele når Marie var liten. I starten var den ok å bære med, men jeg hadde jo hørt at man ikke skulle bruke den så lenge av gangen. Det stod det også noe om i bruksanvisningen. Derfor ble den ikke så mye brukt, og når hun veide rundt seks kilo begynte det også å bli så tungt å bære med den at jeg brukte den enda mindre, forklarer Hovland.

På den tiden møtte hun andre venninner som hadde fått barn på samme tid. En av venninnene hennes bar gutten sin i et bæresjal og Hovland ble nysgjerrig på hva dette var og venninnen fortalte:

En "mei tai" er en asiatisk inspirert bæresele, laget av fire stropper og et stoffstykke. Den knytes enkelt på bæreren, og er praktisk og behagelig både for bærer og barn.

- Jeg kjøpte et sjal selv, og det var mye bedre å bære Marie i sjalet enn det hadde vært med den tradisjonelle bæreselen! Etter hvert fikk jeg også en mei tai som venninnen min hadde sydd, og etter å ha brukt den en stund ville jeg prøve å sy en selv, sier Hovland.

Sunt for barnet

Etter dette har det blitt en hel del sying. Hovland forklarer at i en mei tai sitter barnet ergonomisk riktig, med knærne høyere enn rompa. Dette gjør at barnets skjelett ikke belastes galt.

- En mei tai gjør at barnet kommer tettere inntil bæreren enn i de tradisjonelle bæreselene, dette gjør at det ikke er så tungt å bære. Mei taien kan brukes både til bæring på magen og på ryggen, det kan man ikke med de tradisjonelle selene. Bæreselen omslutter barnets kropp på en god måte, det sitter stødig men man kan samtidig bevege seg, sier Hovland.

Dessuten får mor flere fordeler både ute på tur og hjemme i stua.

- Det er så deilig å slippe ha med barnevogna på overfylte steder som butikker, kjøpesentre, bytur, bussen, men også på tur i skog og mark, eller bare rundt i hagen hvis man skal gjøre hagearbeid. Marie sitter ofte på ryggen i mei taien mens jeg gjør ting i huset, støvsuger, henger opp klesvask, rydder og ordner med ting, sier Hovland.

Selges på nett

Hun forteller at hun kun har fått positive tilbakemeldinger av fornøyde venner og bekjente.

- Jeg har latt noen av damene på barselgruppa få låne en mei tai noen dager for å teste ut, flere av dem hadde en vanlig bæresele og mente de ikke trengte noe annet. Men etter å ha prøvd bare en kort stund forstod de fort hvorfor jeg pratet så varmt om mei taien og forskjellene, forklarer hun.

I dag syr Hovland bare privat siden hun jobber i tillegg og ikke har så mye tid til overs. Hun pleier å gi bort eller selge bæresjalene til venner, men noe salg i butikker blir det ikke tid til.

- Men det er jo mange her i landet som selger via nettbutikker, for eksempel Smileull.no som syr helt fantastisk! Ellers er det masse informasjon på Tettinntil.com.

Datteren inspirerer

Entusiasten pleier å sy mei taien av to stropper på cirka 10 ganger 200 centimeter og to på cirka 10 ganger 100 centimeter pluss et stoffstykke på rundt 40 ganger 50 centimeter. De to korte stroppene brukes til å knyte rundt livet, de lange rundt skuldrene, ryggen og hoften for å holde barnet på plass.

- Det er viktig å bruke solide og stødige stoffer som tåler en del slitasje, det er jo barna våre vi bærer så det må være sikkert! Det er også viktig å sy mange forsterkningssømmer så ingenting går i fra hverandre. Det spennende er jo å velge stoff og fargesammensetninger, og å gjøre hver enkelt mei tai unik, forteller Hovland.

Hun får inspirasjon fra blant annet diskusjoner på Internett til å sy nye bæreseler. Men datteren har også en finger med i spillet.

-Jeg får masse inspirasjon hver gang jeg tar fram en mei tai og Marie på ett år kommer mot meg i full fart og jubler fordi hun vil opp i den!

Denne saken ble første gang publisert 07/06 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også