Musikalsk medisin
Det er fakta; toner, rytmer og sang øker livskvaliteten og yteevnen hos mennesker.
- Folk skulle vært flinkere å bruke musikk som stimulering i arbeidstiden, sier Audun Myskja.
Det er avslappende og godt å ha musikk på ørene når vi er ute å går eller trener. Og hvis du tror at det er energigivende, så har du helt rett!
Hjelper kreftpasienter
Overlege Audun Myskja har jobbet med, pustet inn og forsket på musikk de siste 30 årene av sitt liv. I 2001 ble han sertifisert som Skandinavias første med tittelen "Nevrologisk Musikkterapeut" og han har mottatt Lægeforeningens kvalitetspris for sitt arbeid.
Gjennom forskning på blant annet beboere på sykehjem har han sett og opplevd hvordan musikk påvirker menneskers liv - og pleier dem.
- Jeg mener at folk skulle vært flinkere å bruke musikk som stimulering i arbeidstiden. Når jeg har brukt musikk på sykehjem, har dette minsket uro hos demente og det har hjulpet på søvnvansker. Men musikk har også lindret smerter hos kreftpasienter, gangfunksjonen hos Parkinsonrammede og øket trivselen hos nyfødte barn. Det finnes utallige eksempler, forklarer Myskja.
Overlegen er ikke det minste i tvil når det gjelder musikkens makt i forhold til helse.
- Forskning har funnet at musikk stimulerer mange sider av mennesker og at det har direkte innvirkning på nervesystemet. Det øker trivsel og effektivitet hos mennesker. Om du føler at musikk gir deg energi når du trener eller går tur, er dette fordi det øker yteevnen i muskulaturen. Dette kalles auditiv stimulering, og treningen blir på den måten mer effektiv, forklarer han.
Velg musikken selv
Da overlegen begynte å forske på musikk som terapi, fikk han mye motstand fra kollegaer og andre skeptikere. Men det stoppet ikke Myskja fra å jobbe videre.
- Sånn er det alltid! Mine teorier var svært lite akseptert på 1970- og 80-tallet, men dette har endret seg drastisk, spesielt etter årtusenskiftet. Det har blitt et skifte i helsevesenet og musikk brukes mer, sier han.
Nylig skrev Aftenposten om en britisk studie fra Departement of Music ved University of Sheffield som har konkludert med at musikk har positiv innvirkning også på jobben.
Studien er basert på intervjuer med 295 ansatte i Storbritannia, med ulike kontoryrker. 80 prosent av disse opplevde at de presterte bedre når de lyttet til musikk mens de jobbet.
I følge Myskja er det ikke gjort noen forskning som viser at musikk påvirker mer eller mindre i henhold til alder og kjønn, men ikke særlig overraskende er det en viss forskjell på kvinner og menn.
- Det vi vet er at kvinner er mer komfortabel med lette, myke rytmer. De liker rolige sanger. Menn derimot, foretrekker kraftig musikk med sterk og gjerne rask rytme, og slik påvirker musikken oss og får oss til å slappe av på forskjellig måte, forklarer overlegen.
Påtvungen musikk kan derimot oppleves som direkte skadelig, skriver den svenske arbeidsmiljøavisen Du& Jobbet, noe også Myskja mener er tydelig;
-Det er blitt påvist at de som liker å høre på heavymetal musikk kjenner avspenning når de hører på dette, mens de som ikke liker den musikken opplever det som svært forstyrrende støy.
Ikke hør på bestemor
Forskere har tidligere funnet ut at man kan springe i gjennomsnitt seks minutter lenger med musikk på ørene, noe Myskja heller ikke er overrasket over. Likevel kan han som lege ikke la være å advare;
- Jeg synes musikk på øret er flott, men det skal sies at det også ligger en skaderisiko for hørselen i å høre på for høy musikk fra for eksempel en Mp3-spiller, sier han.
Men siden det nå viser seg at musikk hjelper på livskvaliteten, er det kanskje på tide å overhøre bestemor som mener at ungdommen blir "hjernedød" av alt skrålet?
- Generasjoner velger sine musikkformer, men uansett kan musikk gi deg allsidig stimulering. I mitt arbeide med eldre har jeg sett at rytmisk musikk med dans og trening hjelper nervesystemet og muskelsystemet, og da slapper man av, sier Myskja.
Hjelper kreftpasienter
Overlege Audun Myskja har jobbet med, pustet inn og forsket på musikk de siste 30 årene av sitt liv. I 2001 ble han sertifisert som Skandinavias første med tittelen "Nevrologisk Musikkterapeut" og han har mottatt Lægeforeningens kvalitetspris for sitt arbeid.
Gjennom forskning på blant annet beboere på sykehjem har han sett og opplevd hvordan musikk påvirker menneskers liv - og pleier dem.
- Jeg mener at folk skulle vært flinkere å bruke musikk som stimulering i arbeidstiden. Når jeg har brukt musikk på sykehjem, har dette minsket uro hos demente og det har hjulpet på søvnvansker. Men musikk har også lindret smerter hos kreftpasienter, gangfunksjonen hos Parkinsonrammede og øket trivselen hos nyfødte barn. Det finnes utallige eksempler, forklarer Myskja.
Overlegen er ikke det minste i tvil når det gjelder musikkens makt i forhold til helse.
- Forskning har funnet at musikk stimulerer mange sider av mennesker og at det har direkte innvirkning på nervesystemet. Det øker trivsel og effektivitet hos mennesker. Om du føler at musikk gir deg energi når du trener eller går tur, er dette fordi det øker yteevnen i muskulaturen. Dette kalles auditiv stimulering, og treningen blir på den måten mer effektiv, forklarer han.
Velg musikken selv
Da overlegen begynte å forske på musikk som terapi, fikk han mye motstand fra kollegaer og andre skeptikere. Men det stoppet ikke Myskja fra å jobbe videre.
- Sånn er det alltid! Mine teorier var svært lite akseptert på 1970- og 80-tallet, men dette har endret seg drastisk, spesielt etter årtusenskiftet. Det har blitt et skifte i helsevesenet og musikk brukes mer, sier han.
Nylig skrev Aftenposten om en britisk studie fra Departement of Music ved University of Sheffield som har konkludert med at musikk har positiv innvirkning også på jobben.
Studien er basert på intervjuer med 295 ansatte i Storbritannia, med ulike kontoryrker. 80 prosent av disse opplevde at de presterte bedre når de lyttet til musikk mens de jobbet.
I følge Myskja er det ikke gjort noen forskning som viser at musikk påvirker mer eller mindre i henhold til alder og kjønn, men ikke særlig overraskende er det en viss forskjell på kvinner og menn.
- Det vi vet er at kvinner er mer komfortabel med lette, myke rytmer. De liker rolige sanger. Menn derimot, foretrekker kraftig musikk med sterk og gjerne rask rytme, og slik påvirker musikken oss og får oss til å slappe av på forskjellig måte, forklarer overlegen.
Påtvungen musikk kan derimot oppleves som direkte skadelig, skriver den svenske arbeidsmiljøavisen Du& Jobbet, noe også Myskja mener er tydelig;
-Det er blitt påvist at de som liker å høre på heavymetal musikk kjenner avspenning når de hører på dette, mens de som ikke liker den musikken opplever det som svært forstyrrende støy.
Ikke hør på bestemor
Forskere har tidligere funnet ut at man kan springe i gjennomsnitt seks minutter lenger med musikk på ørene, noe Myskja heller ikke er overrasket over. Likevel kan han som lege ikke la være å advare;
- Jeg synes musikk på øret er flott, men det skal sies at det også ligger en skaderisiko for hørselen i å høre på for høy musikk fra for eksempel en Mp3-spiller, sier han.
Men siden det nå viser seg at musikk hjelper på livskvaliteten, er det kanskje på tide å overhøre bestemor som mener at ungdommen blir "hjernedød" av alt skrålet?
- Generasjoner velger sine musikkformer, men uansett kan musikk gi deg allsidig stimulering. I mitt arbeide med eldre har jeg sett at rytmisk musikk med dans og trening hjelper nervesystemet og muskelsystemet, og da slapper man av, sier Myskja.
Denne saken ble første gang publisert 04/06 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.