Språk er makt, sies det. Ergo: Når man ikke forstår ordene, er det fort gjort å føle seg underlegen. Kanskje det er på tide å ta makta tilbake?

Vi huket tak i Petter Schjerven – som i disse dager er DVD-aktuell med høydepunkter fra Typisk norsk-serien – i håp om at han kunne hjelpe oss.

– Når du ikke helt forstår hva den andre sier, regner du med at vedkommende er klokere enn deg. Men ofte kan overdreven bruk av jålenorsk være et tegn på at det i virkeligheten er omvendt, sier Petter Schjerven, som står parat til å bli med på et oppklarende dypdykk blant ubegripelighetene mange blant oss gjemmer seg bak.

Verbalt nådestøt

Anakronisme – Det betegner noe gammelmodig, noe som hører fortiden til. Anakront står i motsetning til synkront, som er akkurat nå. En anakronisme kan være både et uttrykk, som for eksempel hottentott, eller en ting, for eksempel en kassett.

Eksaltert – Opprørt, oppstemt. Ordet innebærer ofte høyt toneleie og mye fakter, det er nesten så det har et lett homofilt preg over seg.

Touché! – Når man treffer hjertet i fekting sier man touché, og etter hvert er det blitt brukt også i overført betydning. Man utbryter gjerne touché når noen har kommet med en treffende motreplikk, et verbalt nådestøt.

Panegyrisk – Er ikke dette en slags fetter av eksaltert, da? Ordet har en liten svadakomponent i seg. Det betyr overstrømmende, lovprisende, gjerne på en litt svulstig og pompøs måte.

Er det et dyr?

Eklatant – Dette er fint, ordet minner meg om Blindern. Jeg tror kanskje det betyr slående, kraftfullt. Men det kan muligens også være et dyr. Jeg tror kanskje mest på det.

Dogmatisk – Dogmatikere, det er nesten en mennesketype. De som mener de sitter på den ene absolutte sannheten, som de slår fast med dunder og brak.

Primo – Det betyr tidlig. Primo juni, for eksempel, betyr tidlig juni.

Medio – Medio tilhører samme gjeng som primo. Det betyr midt i. Men hva betyr sist igjen? Ultimo, kan det være det? Det tror jeg det er.

Plausibelt – Åååå, dette er fint. Her snakker vi jålenorsk, dette er midt i smørøyet både i akademia-norsk og i næringslivs-norsk. Det betyr ganske enkelt sannsynlig. Plausible forklaringer er sannsynlige forklaringer.

Intrikat – vanskelig, komplekst, vrient. Det er ikke verre enn det.

Bullshit-lingo

Proaktiv – Dette er bullshit-lingo, altså. "Her gjelder det å være proaktiv, dere!", altså å være aktiv i forkant, å gjøre noe slik at man unngår den situasjonen man frykter. Da er man proaktiv. Kan egentlig oversettes med ord som våken, observant, tilstede.

Outsourcing – Også en næringslivsklassiker. I praksis betyr det at du får sparken. "Vi skal outsource denne tjenesten – du får sparken. Bedrifter setter ut tjenester de ikke anser som sin kjernevirksomhet, for eksempel vask, vaktmestertjenester, regnskap; outsourcing.

Paradigmeskifte – Dette er et ord som en gang hadde en betydning, men nå brukes det gjerne om ting som slett ikke er paradigmeskifter. Når verdensbildet endres som følge av ny viten, som for eksempel da relativitetsteorien kom, har vi et paradigmeskifte i virkelig forstand. Nå brukes uttrykket snarere om moteskifter og endrede vindretninger.

Segmentering – Det har verken noe med byggverk eller sement å gjøre. Laginndeling eller kategorisering, kan vi kanskje oversette det med. Et segment er et lag, og uttrykket brukes gjerne når man skal dele inn mennesker etter kategorier som kjønn, alder etc.

Synergieffekt – Også dette betyr som regel at noen får sparken. Synergieffekter oppstår når bedrifter samhandler og såkalte vinn-vinn-situasjoner oppstår, for å bruke et annet uttrykk fra bedriftsnorsk. Og da blir noen overflødige og får sparken – en typisk synergieffekt. For bedriftsledere betyr synergieffekter derimot utelukkende noe positivt.

Midt i purra

Plattform – Et uttrykk man bruker for å betegne noe man kan bli enige om, et felles ståsted – en plattform. Typisk politisk snikksnakk.

Allokere – Denne er kvalm, altså. Jeg hører uttrykket stadig vekk, og tenker: "Hva er det du mener?". Jeg tror det brukes i betydningen stedfeste, tidfeste, men jeg er sannelig ikke sikker.

Tendensiøs – Den er grei. Det betyr at du har en hang til å være litt upartisk, at du antyder en løsning før den er der.

Spisskompetanse – Det betyr å ha kunnskap og kompetanse på et lite felt, der man til gjengjeld er veldig flink. Uttrykket forutsetter at ikke veldig mange andre har kompetanse på det samme feltet.

Differensiering – Det betyr ganske enkelt å skille noe fra noe annet.

Implementere – Dette er midt i purra av jålenorsk, forretningsnorsk og hele pynte seg-språket. Det betyr vel å innføre noe, egentlig. I fremtiden vil det nok brukes om seksuelle handlinger også.

Stinker guffent

Mentor – Veileder. En slags fars- eller morsfigur i næringslivet, eller i akademiske sirkler. Nå har det utviklet seg til en slags åpen losje-løsning i næringslivet. Dette ordet stinker det guffent av.

Adekvat – Der kom adekvaten, ja. Det betyr vel omtrent det samme som relevant, som igjen kan oversettes med det mer hverdagslige ordet passende.

Mandat – Det betyr vel omtrent det samme som tillatelse, en fullmakt. En tillatelse til å bestemme innenfor et gitt arbeidsområde.

Ekvivalent – En ekvivalent er det samme som det samme som. Altså er lik. Eller hvis man vil ha et jåleord til; en analogi.

Diskurs – Det er det samme som en diskusjon, bare at den pågår over tid, gjerne over år. I motsetning til en diskusjon, som er over på noen minutter. Eller maksimalt en halvtime på Redaksjon En.

Domene – Dette er jo et internettord nå. Opprinnelig hadde det mer med ordet mandat å gjøre; det er mitt domene, det er mitt felt, mitt område.

Sic! – Kan bare brukes skriftlig, det går liksom ikke an å si sic!

Det er en latinsk forkortelse som betyr noe sånt som "Det står virkelig det".

Ekvilibrist – Du store! Det må komme fra ordet ekvilibrium, som betyr likevekt. Altså en som ønsker å balansere noe, en som søker likevekt. Jeg er født i vektens tegn, så jeg antar at jeg er en av dem.

Eklektisk – Der kom den, ja. Det betyr å ta det beste fra alle, fra ulike skoleretninger og tradisjoner. Da er man eklektisk, og det er en fin ting. Det lærte jeg på Blindern.

Foto: Silje Eide