Alle har rett til økonomisk støtte ved graviditet. Men hva har du virkelig krav på som ansatt, selvstendig næringsdrivende, frilanser, arbeidsledig, student eller hjemmeværende?

Arbeidstaker

Har du hatt inntektsgivende arbeid i minst seks av de ti siste månedene før fødselen, har du krav på fødselspenger. Du har rett til full lønn i 44 uker eller 80 prosent av full lønn i 54 uker.

Det er i utgangspunktet den lønnen du har når du går ut i permisjon som skal danne grunnlag for fødselspengene. Trygdekontoret kan likevel foreta en vurdering av ditt inntektsgrunnlag. Hvis du for eksempel har skiftet stilling og gått vesentlig ned i lønn rett før du går ut i permisjon, kan du be om at det ikke kun er den siste månedslønnen som legges til grunn for støtten.

Trygdeetaten har en øvre grense for fødselspenger på seks ganger grunnbeløpet som totalt utgjør 364.194 kroner. Hvis du har en årslønn på 350.000 kroner får du full lønn i 44 uker eller 80 prosent av lønnen som er 280.000 kroner i 54 uker. Har du derimot en årslønn på 400.000 kroner, får du kun 364.194 kroner ved 44 ukers permisjon eller 291.355 kroner ved 54 ukers permisjon. Merk deg at noen arbeidsgivere velger å kompensere sine ansatte for en slik lønnsreduksjon, ved å betale arbeidstaker differansen mellom fødselspengene og den vanlige lønnen.

Far skal ha 6 uker av permisjonen hvis både mor og far er kvalifisert til fødselspenger, og mor var i minst 50 prosent stilling før permisjonen. Fars fødselspenger beregnes ut i fra hans inntekt.

Selvstendig næringsdrivende

Har du som selvstendig næringsdrivende hatt inntektsgivende arbeid i minst 6 av de 10 de siste månedene før fødselen, har du krav på fødselspenger.

Fødselspenger til selvstendig næringsdrivende beregnes på grunnlag av inntekten de tre siste årene. Fødselspengene utgjør 65 prosent av grunnlaget. Hvis du har hatt en gjennomsnittlig årslønn de siste tre årene på 250.000 kroner, får du fødselspenger på 162.500 kroner hvis du tar du permisjon i 44 uker og 130.000 kroner hvis du tar permisjon i 54 uker.

Som selvstendig næringsdrivende har du desverre mye dårligere støtte enn arbeidstakere. Du kan tegne en frivillig tilleggsforsikring på trygdekontoret. Da kan du få støtte som tilsvarer opptil 100 prosent av ditt inntektsgrunnlag. Tilleggsforsikringen er forholdsvis rimelig, så det kan lønne seg å tegne en slik forsikring. Forsikringen må være tegnet minst ti måneder før fødselen.

Frilansere

Fødselspenger til frilansere beregnes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, men stønaden utgjør 100 prosent av inntektsgrunnlaget.

Arbeidsledig

Går du fra arbeidsledighetstrygd over til fødselspenger, blir din stønad beregnet etter inntekten i de seks beste av de siste ti månedene før fødselen.

Svangerskapspenger

Hvis arbeidet ditt eller forholdet på arbeidsplassen medfører en risiko for skade på fosteret, og det ikke er mulighet for omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid, har du krav på svangerskapspenger. Dette kan for eksempel gjelde for arbeid med kjemiske stoffer, tungt fysisk arbeid eller lignende.

For å få støtte må du ha vært i arbeid i minst fire uker. Støtten gjelder fra det tidspunktet du må avslutte arbeidet og frem til du går ut i fødselspermisjon.

Student

Er du student og har hatt rett til støtte de siste seks månedene før fødselen, kan du få økonomisk hjelp fra Lånekassen i 42 uker. Fødselsstipendet skal tilsvare det du maksimalt kan få av stipend og lån i de aktuelle ukene. Så den vesentlig forskjellen er at du da får alt som stipend, og slipper lån.

Engangasstønad

Er du hverken i arbeid, arbeidssøker eller student og du således ikke har opparbeidet deg rett til fødselsstønad, har du likevel krav på støtte. Du får da utbetalt en engangsstønad på 33 584 kroner i forbindelse med fødselen.

Du får engangsstønad selv om far benytter sin rett til fødselspenger.

Skatt

Fødselspenger og svangerskapspenger er skattepliktige inntekter.

Les mer om kvinners økonomi og rettigheter på Kvinnesiden.no