Viktig å kjenne egne grenser

- Jeg har alltid hatt et stort behov for sterke opplevelser

Slik har Heidi lært hvor grensene hennes går.

GRENSESPRENGENDE: Forfatter Heidi Sævareid har hengt i kroker for å teste egne grenser.
GRENSESPRENGENDE: Forfatter Heidi Sævareid har hengt i kroker for å teste egne grenser. Foto: Foto: Privat
Sist oppdatert
UTVIKLING: Etter at forfatter Heidi Sævareid begynte å utforske grenser har hun blitt tryggere på seg selv.
UTVIKLING: Etter at forfatter Heidi Sævareid begynte å utforske grenser har hun blitt tryggere på seg selv. Foto: Foto: Ingrid Pop

- Jeg har blitt tryggere på meg selv og blitt bedre på å være tydelig på hvor grensene mine går.

Det sier Heidi Sævardeid. Tryggheten på egne grenser er kommet som en følge av at hun har hengt fra kroker i taket - med krokene festet i huden.

– Jeg har alltid hatt et stort behov for sterke opplevelser og vært opptatt av alt som er annerledes, samtidig er jeg veldig trygghetssøkende. Det er noe forfriskende med det å bli skremt, sier Sævareid til Kvinneguiden.

Research til bok

Da hun var yngre, fulgte hun fascinert med ekstreme ting på avstand, men det var først da hun gjorde research til boken «Slipp Hold» i 2014 at hun bestemte seg for å gå ut av komfortsonen.

Boken handler om grenser og grensesetting, og inneholder blant annet en beskrivelse av noe som kan være et seksuelt overgrep mot hovedpersonen - men der leserne ikke er helt sikre på hva som har skjedd, eller om grensene faktisk er overskredet.

Tilfeldigvis kom hun over et body suspension miljø i Oslo der de henger fra taket i kroker. Forfatteren undersøkte det nærmere og fant fort ut at hun måtte prøve det selv om hun skulle kunne skrive ordentlig om det.

Annerledes smerte

– Da jeg begynte med researchen, trodde jeg at dette var noe jeg aldri skulle klare å gjøre selv. Men etter at jeg gjorde det, fikk jeg en enorm mestringsfølelse.

Sævareid har hengt i kroker åtte ganger, og kan trygt si at hun er hekta på opplevelsen. Og hun planlegger å gjøre det flere ganger.

– Det gjør vondt, men du blir så full av endorfiner at det virker smertestillende og gledesfremmende. Dessuten er smerte helt annerledes når du ikke er redd og når du vet at du er helt trygg. Du er omgitt av omsorgsfulle personer og vet at du kan avbryte når som helst.

- Dette gjør at smerten ikke oppleves overveldende.

Selv om suspension kan virke både vondt og farlig, forklarer forfatteren at det farligste hun har drevet med, er kampsporten Krav Maga. Det var research til romanen «Slagside», som kom ut for et par måneder siden.

I to år drev hun med idretten, men måtte slutte tidligere i år etter at hun fikk et hardt slag i hodet og besvimte på trening. I tillegg hadde hun stoffet hun trengte til boken. Nå driver hun heller med brasiliansk jiu jitsu.

– Jeg har funnet ut at jeg er villig til å gå lengre som forfatter enn som privatperson, forklarer Sævareid.

- Mange har sagt til meg «du som har prøvd body suspension kan sikkert hoppe i fallskjerm eller i strikk», men det kan jeg ikke. Jeg er veldig opptatt av sikkerhet og grensene mine går der det begynner å bli farlig.

Vårt indre kompass

Sævareid forklarer at spenningsmomentet ikke er den eneste årsaken til at hun har behov for å tøye grenser.

RÅD: Sexologisk rådgiver Trude Slettvoll forteller at ved hjelp av prøving og feiling finner vi et seksuelt språk vi er komfortabel med.
RÅD: Sexologisk rådgiver Trude Slettvoll forteller at ved hjelp av prøving og feiling finner vi et seksuelt språk vi er komfortabel med. Foto: FOTO: Kai Myhre

Hvis du tenker igjennom hva dine egne grenser er i ulike situasjoner, blir du mer bevisst på hvor andres grenser er. Brasiliansk jiu jitsu er en veldig god måte å lære grensesetting. Målet med idretten er å enten ta kveletak eller å sette leddlås på motstanderen. Når du gjør det er det viktig å lytte til motstanderen og slippe taket når personen sier at det er nok og gir seg.

Psykiatrisk sykepeliler og sexologisk rådgiver Trude Slettvoll Lien er enig med Sævareid om at et er viktig å være klar over egne grenser for å kunne selv respektere dem og for å kunne si til andre hvor grensene går.

Lien jobber på Sex og Samfunn, som er et senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

– Grensene våre er en del av vårt eget indre kompass. Lytter du ikke til dine egne grenser, ønsker og behov, blir det på en måte å svikte seg selv. Ved å være tydelig og klar overfor seg selv og andre, vil det også være lettere å kjenne etter hva som er riktig for deg og å stå for det, sier Lien til Kvinneguiden.

Lien understreker viktigheten med å si tydelig ja eller nei både når det kommer til sex og ellers i livet.

For noen kan det være vanskelig å gi uttrykk for hva en ikke liker og hva en ønsker seg, da kan det være greit å ta kroppsspråket til hjelp. Det å vri seg unna, bør være et ganske tydelig signal på at en ikke ønsker å delta i det som skjer.

Fravær av nei er ikke lik ja

Nettopp dette temaet har Heidi Sævareid tatt opp i boken «Slipp Hold» der flere lesere ble sittende igjen og lure på om kjæresten tråkket over grensen til hovedpersonen Mari.

– Situasjonen kan leses på mange forskjellige måter. Jeg mener det er urealistisk å se for seg at det ikke finnes slike situasjoner der den ene er usikker på hva som nettopp har skjedd, poengterer Sævareid, som selv har vært oppi liknende situasjoner.

Som tenåring ble hun voldtatt av en kjæreste.

– Vi er blitt så vant til å tenke at et fravær av et nei er det samme som et ja, men det er det ikke. Mange ender derfor opp med å tråkke over andres grenser. Hvis alle tenker nøye igjennom om personen er med på det eller ikke, kan mange unngå å kjenne på den usikre følelsen etterpå. Tanken som slår en om at: «Var det egentlig greit det jeg nettopp gjorde?»

Vis hensyn

Lien forklarer at både jenter og gutter kan ha vanskeligheter med å si tydelig hva de ønsker. En forklaring kan være at personen kanskje ikke helt vet selv hva han eller hun ønsker. En annen er at en gjentatte ganger kan ha opplevd grenseoverskridelser fra andre og dermed ikke klarer å si fra.

– Mange går på akkord med seg selv fordi de er redd partneren blir lei seg og skuffet hvis de ikke stiller opp. Andre har en tanke om «alle andre gjør det, så da må jeg også».

- Vi har ikke seksuelt språk på timeplanen på skolen, heller ikke ellers i livet. Det betyr at det blir prøving og feiling som gjelder.

Etter å ha holdt flere foredrag for ungdomsskoleelever om temaet har Sævareid lagt merke til at mange er redd for å ødelegge stemningen ved å spørre om samtykke.

– Jeg tenker at hvis situasjonen kan snu så fort, så er du i en situasjon du kanskje ikke burde være i. Det burde aldri være et problem å skulle forsikre seg om at alle er med på det. Film og tv har bygget opp en myte om at alle intuitivt vet hva den andre liker og ønsker, og at de derfor ikke trenger å kommunisere det. Men slik er det ikke.

Vil du lese flere lignende saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 06/12 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også