Hagen forebygger stress

Hageeiere føler seg markant mindre stresset enn de som ikke har egen hage. Men bare utsikten til noe grønt kan fremme vår mentalhygieniske tilstand, sier Karsen B. Hansen, prosjektleder på rådgivnings- og forskningssenteret Skog & Landskap.

Han ba 2000 representativt utvalgte dansker mellom 18 og 30 år om å fylle ut et omfattende spørreskjema. Bakgrunnen for undersøkelsen var blant annet å finne ut hvordan både fysisk og psykisk helse kan forbedres ved å fokusere på aktiviteter i det grønne.

Er du ikke en heldig hageeier, kan vi trøste deg med at det nestbeste våpenet mot utbrenthet og stress er hurtig og rask adgang til grønne områder som skog og parker. Men tidligere undersøkelser slår fast at det ikke må være mer enn 300-400 meter til naturen, ellers utnytter vi den ikke. Og her har hageeiere en fordel, siden de kan nøye seg med å lukke opp terassedøren og gå en runde mellom rosebed, epletrær og flotte stauder

Hage som terapi

- Jeg synes faktisk at resultatet av undersøkelsen er overraskende, for ofte blir hagen framstilt som noe som langt fra fremmer avslapning og sunnhet. Hvor ofte hører vi ikke noen si at de får vondt i ryggen av å grave i hagen, eller blir stresset hvis hekken har vokst ut av fasong, sier direktøren i det danske hageselskapet, Else Mikkelsen, som lenge har villet åpne både politikernes og helsemyndighetenes øyne for hagens potensiale for å bedre det moderne menneskes psykiske og fysiske helse.

Amerikanske undersøkelser viser at hjernens "kognitive batteri" eller den bevisste tanke- og kunnskapsaktiviteten kobles fra når vi er naturen. I stedet er det "urhjernen" som benyttes. Dermed tappes vi ikke lenger for energi, men dufter, farger og lyder gir oss nye krefter.

Også når det gjelder fysiske aktiviteter er hagen et opplagt sted å begynne, for eksempel ved å oppfordre folk til å bruke håndredskaper i stedet for elektriske.

I Sverige har man hatt stor suksess med Alnarp Rehabiliterings-trädgård ved Malmø. Den vakre hagen, som er en avdeling av den svenske landbruksskolen, brukes terapeutisk i behandling av mennesker med stress og depresjoner.

Her til lands har Soletunet bo- og omsorgssenter i Stokke kommune i Vestfold anlagt sansehage utenfor bofellesskapet for aldersdemente. Når de eldre kommer ut, møter de et hyggelig syn. Gamle planter de gjenkjenner fra barndomshjemmet, lukter som gir assosiasjoner til gode opplevelser. Hagen har vei, laget som en rundkjøring, så selv de som er helt demente kan finne fram. Det er hvilebenker med få meters mellomrom. Og det er mange utganger til hagen, så folk kommer seg ut når de har lyst - før de glemmer det igjen.

Et frirom utendørs

Den store interessen for hagen som hageselskapene særlig merker fra mange unge, ser hun likevel ikke som et tegn på at flere bruker hagen til avstressing.

- Det handler mer om at det skal se flott ut. Etter at kjøkkenet og badet er perfekt innredet, er turen kommet til hagen.

I hagebladene kan man se bilder av de vakreste hager. Skal man etterligne dem, kan det nok skape stress hos mange. Men Else Mikkelsen vil gjerne motsi den oppfatningen.

- Jeg pleier å provosere litt og si at hagen er det enkelte menneskes frirom som kan brukes som han eller hun vil. Men hagen skal i hvert fall ikke være et sted som skaper stress. Gå i stedet en tur og nyt epletreet når det blomstrer, og la være å ergre deg over skvallerkål eller brennenesle. Betrakt heller ugresset som en ekstra mulighet for sommerfuglene, lyder det fra det danske hageselskapets direktør.

Denne saken ble første gang publisert 24/08 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.