God spekulasjon
Bolig er god butikk, derfor velger mange å plassere sparepengene i bolig i stedet for i bank. Er boligspekulasjon i ferd med å bli stuerent?
De siste ti årene har boligspekulantene fått mer igjen for pengene enn aksjespekulantene. I 1996 kostet en norsk kvadratmeter i snitt 9200 kroner. I dag må du ut med 23.300 kroner. For en leilighet i pressområdene ligger prisene langt høyere - enkelte steder opp mot 40.000 kroner.
Men ord som "spekulant" og "spekulativ" har alltid hatt en viss negativ klang. Dette ser ikke ut til å legge noen demper på investeringslysten.
- Alle som har vært inne på boligmarkedet, har hatt glede av de økte boligprisene. Merkelappen spekulant er komplisert. Når rentene er lave, er det gunstig å investere i bolig, påpeker Carsten O. Five, redaktør for kommentar.no.
Å være boligspekulant betyr ikke annet enn at man kjøper en bolig man ikke har tenkt å bo i - kun med tanke på fortjeneste. Noen kjøper og selger med tanke på rask profitt. Andre kjøper med tanke på egne barn.
- Boliginvestering gir en god balanse mellom risiko og avkastning, mener Finn Tveter, direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.
- Så hvis jeg hadde overskuddsformue, ville jeg satt den i bolig.
Flere spekulanter
Med lave renter får man lite ut av pengene i banken. Aksje- og boligspekulasjon er i ferd med å bli vanlig for folk flest. Alle forhold ligger til rette for at bolig er god butikk i pressområdene. Etterspørselen er langt større enn tilbudet. Rentene er fortsatt historisk lave. Ledigheten er rekordlav. Reallønnsveksten er høy. Skattefradraget på boliglån er gunstig, samtidig som ligningsverdien på boligen er lav. I tillegg slipper du å skatte av gevinsten dersom du selv har bodd i boligen i minst et år.
- Det er en vinn-vinn-situasjon, og det er lett å skjønne at folk sparer i form av bolig nummer to og tre. At man slipper å skatte av gevinsten er helt rått, kommenterer Five.
Nye byggeprosjekter er det som de siste årene har vært særlig attraktivt for spekulantene. Entreprenører selger leilighetene til fastpris før de blir bygget. Kjøperen betaler først når prosjektet er ferdig, gjerne etter et år eller to. I Kristiansand sto ungdommer opptil ni dager i kø, og fikk 30.000 kroner betalt for jobben. Oppdragsgiverne deres var boligspekulanter.
- Det har alltid vært noen som tør å ta risikoen på at markedet vil stige mer enn vi tror. Forskjellen er at det nå er blitt klart flere av dem, bemerker Svein Prytz, regionsjef ved entreprenøren Byggholt Oslo.
For få boliger
Normalt pleier boligprisene å falle i sommerferien. Men i år har prisene justert for sesong hatt en forsiktig økning. Boligprisene økte i snitt med 11 prosent i første halvår, og ser ut til å bli enda høyere for andre halvår. Ekspertene trodde på en vekst på 6-7 prosent. Meldingene fra salget i august tyder på rekordhøye priser.
I forhold til en del andre land har prisveksten i Norge vært moderat de siste årene. Særlig sterk har veksten vært i en del store byer. I London økte prisene med 25 prosent i 2004, og i fjor var økningen tilsvarende høy i København. I store byer i land som Italia og Spania er prisnivået på boliger høyere enn i Norge. Og selv om renta er ventet å stige en del her i landet, er det lite som tyder på at prisveksten vil flate ut i attraktive boligområder, melder Prognosesenteret.
- Det er for stort sprik mellom tilbud og etterspørsel. Det bygges for lite nye boliger, forklarer sjefsøkonom Kjell Senneset.
Spekulasjon er mest utbredt innen prosjekterte boliger. Dette mener Senneset er helt greit.
- Det betyr bare at utbyggerne har bommet på markedsprisen. I beste fall bidrar det til økt boligbygging, sier han.
Odelsguttsyndromet
Investering i bolig er mer utbredt i Norge enn i våre naboland. Vi setter heller pengene i hus eller hytte enn i banken.
- Kari og Ola Nordmann lider av odelsguttsyndromet. Vi vil eie vår egen bolig. I Sverige og Danmark er det å leie mer utbredt, påpeker Carsten O. Five.
Til tross for at investering i bolig de siste årene i snitt har gitt bedre avkastning enn aksjer, er det ikke uten risiko. Sist gang boligmarkedet kollapset, falt prisene med 40-50 prosent. Spekulanter med flere boliger og høye lån risikerer mer enn de som har delt risikoen i ulike investeringer.
- Den dagen markedet snur, risikerer man å få hele spekulasjonen rett i fleisen. Det viktigste med langsiktig sparing er tross alt å ikke legge alle eggene i én kurv, understreker Five.
Men ord som "spekulant" og "spekulativ" har alltid hatt en viss negativ klang. Dette ser ikke ut til å legge noen demper på investeringslysten.
- Alle som har vært inne på boligmarkedet, har hatt glede av de økte boligprisene. Merkelappen spekulant er komplisert. Når rentene er lave, er det gunstig å investere i bolig, påpeker Carsten O. Five, redaktør for kommentar.no.
Å være boligspekulant betyr ikke annet enn at man kjøper en bolig man ikke har tenkt å bo i - kun med tanke på fortjeneste. Noen kjøper og selger med tanke på rask profitt. Andre kjøper med tanke på egne barn.
- Boliginvestering gir en god balanse mellom risiko og avkastning, mener Finn Tveter, direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.
- Så hvis jeg hadde overskuddsformue, ville jeg satt den i bolig.
Flere spekulanter
Med lave renter får man lite ut av pengene i banken. Aksje- og boligspekulasjon er i ferd med å bli vanlig for folk flest. Alle forhold ligger til rette for at bolig er god butikk i pressområdene. Etterspørselen er langt større enn tilbudet. Rentene er fortsatt historisk lave. Ledigheten er rekordlav. Reallønnsveksten er høy. Skattefradraget på boliglån er gunstig, samtidig som ligningsverdien på boligen er lav. I tillegg slipper du å skatte av gevinsten dersom du selv har bodd i boligen i minst et år.
- Det er en vinn-vinn-situasjon, og det er lett å skjønne at folk sparer i form av bolig nummer to og tre. At man slipper å skatte av gevinsten er helt rått, kommenterer Five.
Nye byggeprosjekter er det som de siste årene har vært særlig attraktivt for spekulantene. Entreprenører selger leilighetene til fastpris før de blir bygget. Kjøperen betaler først når prosjektet er ferdig, gjerne etter et år eller to. I Kristiansand sto ungdommer opptil ni dager i kø, og fikk 30.000 kroner betalt for jobben. Oppdragsgiverne deres var boligspekulanter.
- Det har alltid vært noen som tør å ta risikoen på at markedet vil stige mer enn vi tror. Forskjellen er at det nå er blitt klart flere av dem, bemerker Svein Prytz, regionsjef ved entreprenøren Byggholt Oslo.
For få boliger
Normalt pleier boligprisene å falle i sommerferien. Men i år har prisene justert for sesong hatt en forsiktig økning. Boligprisene økte i snitt med 11 prosent i første halvår, og ser ut til å bli enda høyere for andre halvår. Ekspertene trodde på en vekst på 6-7 prosent. Meldingene fra salget i august tyder på rekordhøye priser.
I forhold til en del andre land har prisveksten i Norge vært moderat de siste årene. Særlig sterk har veksten vært i en del store byer. I London økte prisene med 25 prosent i 2004, og i fjor var økningen tilsvarende høy i København. I store byer i land som Italia og Spania er prisnivået på boliger høyere enn i Norge. Og selv om renta er ventet å stige en del her i landet, er det lite som tyder på at prisveksten vil flate ut i attraktive boligområder, melder Prognosesenteret.
- Det er for stort sprik mellom tilbud og etterspørsel. Det bygges for lite nye boliger, forklarer sjefsøkonom Kjell Senneset.
Spekulasjon er mest utbredt innen prosjekterte boliger. Dette mener Senneset er helt greit.
- Det betyr bare at utbyggerne har bommet på markedsprisen. I beste fall bidrar det til økt boligbygging, sier han.
Odelsguttsyndromet
Investering i bolig er mer utbredt i Norge enn i våre naboland. Vi setter heller pengene i hus eller hytte enn i banken.
- Kari og Ola Nordmann lider av odelsguttsyndromet. Vi vil eie vår egen bolig. I Sverige og Danmark er det å leie mer utbredt, påpeker Carsten O. Five.
Til tross for at investering i bolig de siste årene i snitt har gitt bedre avkastning enn aksjer, er det ikke uten risiko. Sist gang boligmarkedet kollapset, falt prisene med 40-50 prosent. Spekulanter med flere boliger og høye lån risikerer mer enn de som har delt risikoen i ulike investeringer.
- Den dagen markedet snur, risikerer man å få hele spekulasjonen rett i fleisen. Det viktigste med langsiktig sparing er tross alt å ikke legge alle eggene i én kurv, understreker Five.
Denne saken ble første gang publisert 08/09 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.