Glamorøst gangsterliv
På film blir mafiabosser og narkobaroner til helter.
For noen uker siden kunne amerikanske kinogjengere se narkobaronen Frank Lucas i Denzel Washingtons skikkelse smugle heroin i døde vietnamsoldaters kister. En forretningsidé som i sin tid gjorde han til millionær, og som nå har ført han rett til topps på amerikanske kinostatistikker.
Lucas føyer seg inn i rekken av virkelighetens brutale kriminelle som kinopublikummet har elsket og udødeliggjort, deriblant Bonnie, Clyde, Billy the Kid og også kinoaktuelle Jesse James.
Hvorfor omfavner publikum karakterer de i virkelighetens verden ville ha unngått, så fort de havner på stort lerret?
- Gangstere er typer som tør å gjøre ting vi hadde elsket å gjøre, men som vi lar være, sa "American Gangster"-regissør Ridley Scott til Newsday.com.
- Fascinasjonen ligger i denne dobbeltheten. Gangstere lever en spennende, men truende tilværelse, utdyper han.
Kriminell helt
- Gangsterfilmen spiller ut impulser til lovløshet som mange kjenner på, men ikke lever ut, sier Erlend Lavik, som er medieviter ved Universitetet i Bergen, og arbeider med en doktorgrad om Hollywoodfilm.
- Filmen tematiserer idealet om å være sin egen lykkes smed - om enn i en pervertert versjon. Dette idealet står fremdeles sterkt i det amerikanske samfunnet, og gjør at sjangeren stadig appellerer, mener Lavik.
Også her hjemme har media bidratt i mytifiseringen av organiserte kriminelle, slik vi blant annet har sett det gjennom grundige beskrivelser av NOKAS-ranernes privatliv og pengebruk.
Gangsterfilmen har vært aktuell siden 1930-tallet, men har stadig kommet i nye varianter.
- Sjangeren har fått en renessanse i senere tid, blant annet gjennom Sopranos, sier Lavik.
Sopranos-serien er likevel tradisjonell i den forstand at det er den italienske mafiaen som skildres. "American Gangster" representerer på sin side en tendens som startet på 1970-tallet med blaxploitation-filmer og afroamerikanere i hovedrollene.
To andre kinoaktuelle alternativer til italienere er "We Own the Night" og "Eastern Promises", som begge tar for seg den russiske mafiaen.
Dop og populærkultur
Frank Lucas' rulleblad er ikke det eneste som har funnet veien inn i nyere amerikanske populærkultur. Artister som 50 Cent og Snoop Dogg bruker begge sin kriminelle fortid aktivt i markedsføringen av sin musikk. Rapperen Jay-Z har allerede gitt en hyllest til "American Gangster" ved å lage et album hvor hver låt skal være inspirert av en scene i filmen. Jay-Z sier filmen minnet han om hans egen oppvekst i Brooklyn.
- Da jeg så filmen, og hvordan Denzel Washington portretterte Lucas, du vet, vi har aldri sett en svart fyr oppnå så mye i en film før, sa Jay-Z til XXL Magazine.
Om metodene Frank Lucas brukte var langt på siden av loven, ser ut til å være underordnet.
Ingen glorifisering
Lucas var ingen vanlig forbryter. Han ble ansett som et forbilde som støttet borgerrettsbevegelsen, donerte store summer til fattige nabolag og vanket med kjendiser og samfunnstopper. Denzel Washington ser selv at å portrettere det glamorøse livet til en morder og doplanger kan være problematisk.
- Som jeg sa til Frank; "Du gjorde en rekke gale ting, og du betalte prisen - det er historien jeg er interessert i". Frank var et geni, men han hadde ingen sjanse - livet gjorde ham til den han var, sa Washington til Entertainment Weekly.
- Ridley Scott viser også baksidene av det Frank gjorde, fulgte Russell Crowe opp.
- Franks liv har kanskje hatt sin andel glamour, men Franks forretninger forårsaket forferdelig mye skade, noe som også vises i filmen.
Og som i gangsterfilmer flest, gikk det til skrekk og advarsel ikke særlig bra med hovedpersonen Frank heller. Han endte i fengsel med en dom på 70 år.
Lucas føyer seg inn i rekken av virkelighetens brutale kriminelle som kinopublikummet har elsket og udødeliggjort, deriblant Bonnie, Clyde, Billy the Kid og også kinoaktuelle Jesse James.
Hvorfor omfavner publikum karakterer de i virkelighetens verden ville ha unngått, så fort de havner på stort lerret?
- Gangstere er typer som tør å gjøre ting vi hadde elsket å gjøre, men som vi lar være, sa "American Gangster"-regissør Ridley Scott til Newsday.com.
- Fascinasjonen ligger i denne dobbeltheten. Gangstere lever en spennende, men truende tilværelse, utdyper han.
Kriminell helt
- Gangsterfilmen spiller ut impulser til lovløshet som mange kjenner på, men ikke lever ut, sier Erlend Lavik, som er medieviter ved Universitetet i Bergen, og arbeider med en doktorgrad om Hollywoodfilm.
- Filmen tematiserer idealet om å være sin egen lykkes smed - om enn i en pervertert versjon. Dette idealet står fremdeles sterkt i det amerikanske samfunnet, og gjør at sjangeren stadig appellerer, mener Lavik.
Også her hjemme har media bidratt i mytifiseringen av organiserte kriminelle, slik vi blant annet har sett det gjennom grundige beskrivelser av NOKAS-ranernes privatliv og pengebruk.
Gangsterfilmen har vært aktuell siden 1930-tallet, men har stadig kommet i nye varianter.
- Sjangeren har fått en renessanse i senere tid, blant annet gjennom Sopranos, sier Lavik.
Sopranos-serien er likevel tradisjonell i den forstand at det er den italienske mafiaen som skildres. "American Gangster" representerer på sin side en tendens som startet på 1970-tallet med blaxploitation-filmer og afroamerikanere i hovedrollene.
To andre kinoaktuelle alternativer til italienere er "We Own the Night" og "Eastern Promises", som begge tar for seg den russiske mafiaen.
Dop og populærkultur
Frank Lucas' rulleblad er ikke det eneste som har funnet veien inn i nyere amerikanske populærkultur. Artister som 50 Cent og Snoop Dogg bruker begge sin kriminelle fortid aktivt i markedsføringen av sin musikk. Rapperen Jay-Z har allerede gitt en hyllest til "American Gangster" ved å lage et album hvor hver låt skal være inspirert av en scene i filmen. Jay-Z sier filmen minnet han om hans egen oppvekst i Brooklyn.
- Da jeg så filmen, og hvordan Denzel Washington portretterte Lucas, du vet, vi har aldri sett en svart fyr oppnå så mye i en film før, sa Jay-Z til XXL Magazine.
Om metodene Frank Lucas brukte var langt på siden av loven, ser ut til å være underordnet.
Ingen glorifisering
Lucas var ingen vanlig forbryter. Han ble ansett som et forbilde som støttet borgerrettsbevegelsen, donerte store summer til fattige nabolag og vanket med kjendiser og samfunnstopper. Denzel Washington ser selv at å portrettere det glamorøse livet til en morder og doplanger kan være problematisk.
- Som jeg sa til Frank; "Du gjorde en rekke gale ting, og du betalte prisen - det er historien jeg er interessert i". Frank var et geni, men han hadde ingen sjanse - livet gjorde ham til den han var, sa Washington til Entertainment Weekly.
- Ridley Scott viser også baksidene av det Frank gjorde, fulgte Russell Crowe opp.
- Franks liv har kanskje hatt sin andel glamour, men Franks forretninger forårsaket forferdelig mye skade, noe som også vises i filmen.
Og som i gangsterfilmer flest, gikk det til skrekk og advarsel ikke særlig bra med hovedpersonen Frank heller. Han endte i fengsel med en dom på 70 år.
Denne saken ble første gang publisert 09/11 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.