Fra dynga til design
Én gang daglig henter de søppel på dynga. Tilbake på jobben starter arbeidet med å forvandle skrotet til unike designobjekter.
- Hva kan man gjøre med persianerkåper? Behovet for en persianerkåpeidé trengte seg på. Gjenbruksstasjonen flommer jo over av de kåpene. Vi endte med stoltrekk, forteller Ida Elgstøen entusiastisk.
Skrotede stoler, malt kritthvite, med stoltrekk av skrotede, svarte persianerkåper. Kolleksjonen gikk unna som varmt hvetebrød, eller la oss si som dyre designmøbler før finanskrisen. Bare at dette slett ikke var dyrt. 350 kroner stolen var prisen hos Fretex.
- Fokuset vårt er ikke på inntjening. Vi er opptatt av gjenbruk og arbeidsaktivitet. Brukerne våre, som lager designproduktene, har problemer med rus. Men her hos oss må de være rusfrie, og kan jobbe når de har lyst. Arbeidseffektiviteten varierer. Det kan ta alt fra et kvarter til fire uker å trekke om en stol, forteller Ida Elgstøen.
Sammen med Silje Hrafa har hun ansvaret for designavdelingen på "Jobben", som drives av Frelsesarmeens rusomsorg. "Jobben" har mange andre tilbud - blant annet gartnerarbeid og renovasjon - men med designprosjektet sikter de rett i hjertet på alle interiørinteresserte som ønsker seg møbler med mer mening.
Frimerkenes skjebne
- Kandelabre fra 1980-tallet er en annen ting vi drukner i. De spraylakkerer vi i lekre farger, og henger på krystaller fra gamle lysekroner. Fra gjenbruksstasjonen, selvsagt, smiler Silje Hrafa.
I dag er det imidlertid noe helt annet som klargjøres: To frimerkebarstoler. En stor frimerkesamling, også den fra en av sorteringscontainerne på avfallsplassen, har fått nytt liv som stoldekor.
Her har Jobbens folk hatt litt å pusle med, forstår vi, når vi betrakter hundrevis av pålimte frimerker fra perioden 1978 til1981. Men ingen klager over arbeidsbyrden.
- En fantastisk givende jobb, sier Silje Hrafa.
- Det kiler i magen hver gang vi er på dynga for å finne gull, istemmer Ida Elgstøen.
- Her slår vi så mange fluer i én smekk at jeg skjønner nesten ikke at det går an, fortsetter Silje, og utdyper: - Vi gir jo både møbler og mennesker en ny sjanse her.
Magnus Rabe, en av Jobbens ansatte, eller "brukere" som det heter her, er like fornøyd som lederne:
- Her har jeg fått mange nye kolleger og venner. Og masse glede, mosjon og styrke. Jobben holder meg unna rus. Jag trivs veldig mycket her, sier han begeistret på svensk-norsk dialekt.
Shobby shoop
Arbeidslederne og brukerne er samstemte når det gjelder stil: Det skal være shabby chic. For det vil folk ha. Og det er ganske lett å få til, også.
- I begynnelsen var det mange som sleit litt med det begrepet her. Det var shobby shoop og superskabb og jeg vet ikke hva, om hverandre, ler Ida.
Men nå er interiørstilen innarbeidet hos alle på Jobben.
- "Skal jeg pusse denne i shabby, eller bare i vanlig?" er et typisk spørsmål fra brukerne, forteller Silje.
Av og til blir resultatet shabby chict nok selv for en typisk norsk interiørblogger. Andre ganger blir det bare shabby, innrømmer arbeidslederne. Men det viktigste er at jobben på Jobben blir gjort.
- Folk har ganske frie tøyler her. Vi vil ikke tre våre egne ideer ned over hodet på brukerne. De har mange gode forslag selv, sier Silje.
Fargerikt
Rodrigo Conception Melches er blant dem som arbeider svært selvstendig og kreativt. Egentlig er han billedkunstner, og i dag er det gamle møbler som får nyte godt av håndlaget hans.
- Jeg liker sånn chic-stil også. Men det viktigste for meg er farger. Kraftige farger inspirert av meksikansk og indiansk kultur. Og vårlige, lyse farger nå som våren kommer. De lyse vårfargene gjør mennesker glade og fulle av livskraft, sier Rodrigo, og fortsetter å male sine rødgule blomster på en lysegrønn krakk.
- Stilen vår er sånn shabby chic, ja. Men det var jo in allerede i fjor, beklager kollega Magnus Rabe.
- Men liker du shabby chic?
Magnus flirer tvetydig, mens blikket hans sveiper over lageret av nyoppussede shabbystil-møbler:
- Nei. Jeg vil ha det mer moderne. Om disse stolene var mine, ville jeg male dem om hvert år i årets farger!
Skrotede stoler, malt kritthvite, med stoltrekk av skrotede, svarte persianerkåper. Kolleksjonen gikk unna som varmt hvetebrød, eller la oss si som dyre designmøbler før finanskrisen. Bare at dette slett ikke var dyrt. 350 kroner stolen var prisen hos Fretex.
- Fokuset vårt er ikke på inntjening. Vi er opptatt av gjenbruk og arbeidsaktivitet. Brukerne våre, som lager designproduktene, har problemer med rus. Men her hos oss må de være rusfrie, og kan jobbe når de har lyst. Arbeidseffektiviteten varierer. Det kan ta alt fra et kvarter til fire uker å trekke om en stol, forteller Ida Elgstøen.
Sammen med Silje Hrafa har hun ansvaret for designavdelingen på "Jobben", som drives av Frelsesarmeens rusomsorg. "Jobben" har mange andre tilbud - blant annet gartnerarbeid og renovasjon - men med designprosjektet sikter de rett i hjertet på alle interiørinteresserte som ønsker seg møbler med mer mening.
Frimerkenes skjebne
- Kandelabre fra 1980-tallet er en annen ting vi drukner i. De spraylakkerer vi i lekre farger, og henger på krystaller fra gamle lysekroner. Fra gjenbruksstasjonen, selvsagt, smiler Silje Hrafa.
I dag er det imidlertid noe helt annet som klargjøres: To frimerkebarstoler. En stor frimerkesamling, også den fra en av sorteringscontainerne på avfallsplassen, har fått nytt liv som stoldekor.
Her har Jobbens folk hatt litt å pusle med, forstår vi, når vi betrakter hundrevis av pålimte frimerker fra perioden 1978 til1981. Men ingen klager over arbeidsbyrden.
- En fantastisk givende jobb, sier Silje Hrafa.
- Det kiler i magen hver gang vi er på dynga for å finne gull, istemmer Ida Elgstøen.
- Her slår vi så mange fluer i én smekk at jeg skjønner nesten ikke at det går an, fortsetter Silje, og utdyper: - Vi gir jo både møbler og mennesker en ny sjanse her.
Magnus Rabe, en av Jobbens ansatte, eller "brukere" som det heter her, er like fornøyd som lederne:
- Her har jeg fått mange nye kolleger og venner. Og masse glede, mosjon og styrke. Jobben holder meg unna rus. Jag trivs veldig mycket her, sier han begeistret på svensk-norsk dialekt.
Shobby shoop
Arbeidslederne og brukerne er samstemte når det gjelder stil: Det skal være shabby chic. For det vil folk ha. Og det er ganske lett å få til, også.
- I begynnelsen var det mange som sleit litt med det begrepet her. Det var shobby shoop og superskabb og jeg vet ikke hva, om hverandre, ler Ida.
Men nå er interiørstilen innarbeidet hos alle på Jobben.
- "Skal jeg pusse denne i shabby, eller bare i vanlig?" er et typisk spørsmål fra brukerne, forteller Silje.
Av og til blir resultatet shabby chict nok selv for en typisk norsk interiørblogger. Andre ganger blir det bare shabby, innrømmer arbeidslederne. Men det viktigste er at jobben på Jobben blir gjort.
- Folk har ganske frie tøyler her. Vi vil ikke tre våre egne ideer ned over hodet på brukerne. De har mange gode forslag selv, sier Silje.
Fargerikt
Rodrigo Conception Melches er blant dem som arbeider svært selvstendig og kreativt. Egentlig er han billedkunstner, og i dag er det gamle møbler som får nyte godt av håndlaget hans.
- Jeg liker sånn chic-stil også. Men det viktigste for meg er farger. Kraftige farger inspirert av meksikansk og indiansk kultur. Og vårlige, lyse farger nå som våren kommer. De lyse vårfargene gjør mennesker glade og fulle av livskraft, sier Rodrigo, og fortsetter å male sine rødgule blomster på en lysegrønn krakk.
- Stilen vår er sånn shabby chic, ja. Men det var jo in allerede i fjor, beklager kollega Magnus Rabe.
- Men liker du shabby chic?
Magnus flirer tvetydig, mens blikket hans sveiper over lageret av nyoppussede shabbystil-møbler:
- Nei. Jeg vil ha det mer moderne. Om disse stolene var mine, ville jeg male dem om hvert år i årets farger!
Denne saken ble første gang publisert 18/03 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.