Førsteklasses frykt

Med kinoklare "Invasjonen" er kultromanen "The Body Snatchers" filmatisert for fjerde gang. Det er ikke tilfeldig.

Sist oppdatert
Det var i 1955 Jack Finney publiserte sin roman om utenomjordiske plantefrø som tar bolig og, etter hvert, styringen i mennesket. Mon tro om han ante hvilket gjennomslag skrekkscenariet ville få i Hollywood. Allerede året etter ble boka filmatisert som "Invasion of the Body Snatchers". Siden fulgte nyversjoner i 1978 og 1993, regissert av størrelser som Philip Kaufman og Abel Ferrara.

Fjerde og foreløpig siste oppdatering får norsk premiere fredag 19. oktober. Ifølge krimforfatter Morten Harry Olsen, som debuterte med science fiction, finnes det en grunn til at stjerner som Nicole Kidman og Daniel Craig er mobilisert.

- Dette er den ultimate paranoiahistorien, hevder Olsen.

- At din egen kropp blir overtatt av fremmede vesener mens du er deg det delvis bevisst, er et nærmest arketypisk mareritt. Det er noe de fleste av oss vil drømme fra tid til annen, og en idé som har vært resirkulert også i en rekke TV-serier av typen "X-Files".

Desperat

Romfergen "Patriot" eksploderer over det nordamerikanske kontinentet. Selv om myndighetene er kjapt på pletten, begynner det å ryktes om en uforklarlig materie som finnes klebet til vrakrestene. De første som kommer i kontakt med den, er de første til å endre seg. I forlengelsen gror det fram en livsform som ser ut og ter seg som oss, men som er blottet for empati og kontroll.

Det er disse golde rammene legene Carol Bennell og Ben Driscoll får å hanskes med i "Invasjonen". Snart befinner Kidmans rollefigur seg på desperat og søvndeprivert jakt etter sønnen som har tilbrakt weekenden hos sin far i Washington. Et intervju med KTVU Entertainment tyder på at det var særlig dette elementet som tiltalte henne.

- Mange har fortalt om hvilket voldsomt inntrykk de tidligere filmene gjorde. Jeg hadde ikke sett noen av dem da jeg skrev under. Det som tiltrakk meg i manuskriptet, var mor-barn-forholdet og underholdningskvalitetene, vedgår Kidman.

Ansvarlig

Som feiret Bond-arvtager skulle Craig være kjent med underholdningskvaliteter. Han mener "The Invasion" har atskillig mer ved seg enn som så.

- Når vi lever i en tid som vi gjør, har vi et ansvar som filmskapere å kommentere den, sier han på movieweb.com.

- Det jeg og de andre ville gjøre her, ut over å lage en film folk har lyst til å se, var å prøve å reise debatt rundt frykt, sier Craig.

Mens forgjengerne fra 50- og 70-tallet ble til i en McCarthy- og Watergate-kontekst, skulle temaet ha like stor gyldighet i dagens USA. Noam Chomsky og Michael Moore er bare to av samfunnskritikerne som har gjort seg til talsmenn for en "Culture of Fear" i Bush-regimet. Her representerer kunsten en viktig motvekt, skal vi tro Morten Harry Olsen.

- Fiksjon eller kunst er en kontinuerlig bearbeidelsesprosess for oss som nyter slikt, enten det gjelder begjær, frykt- eller angstforestillinger, sier han.

Sjokkartet

Det er ikke fritt for at det finnes reelle skrekkopplevelser forbundet med "Invasjonen". Under en mye omtalt innspillingssekvens i Los Angeles krasjet Kidman stygt i bil.

- Jeg var i sjokk etter at det skjedde. Det er vel en naturlig fysisk reaksjon på ethvert traume. Ribbeina mine var langt fra leget da vi tok opp tråden igjen. Heldigvis later det til at jeg har høy smerteterskel, så jeg var i stand til å fullføre, sier hun.

Et incentiv til å bite tennene sammen var å få jobbe med tyske Oliver Hirschbiegel, mannen bak det omstridte Hitler-dramaet "Der Untergang".

- Jeg er alltid på utkikk etter utfordringer, erklærer Kidman.

- Prosjekter appellerer ikke til meg fordi de er av en bestemt sjanger eller ei. Det avgjørende er om stoffet er sterkt, uvanlig, vågalt, samt om instruktøren er en som vil få fram det beste i meg.

Denne saken ble første gang publisert 11/10 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også