Følelsesladet film
Mange rynker på nesen ved tanken på å se en "jentefilm". Hvorfor vekker filmer om kjærlighet og romantikk så negative reaksjoner?
Stereotype kjønnsrollemønstre lever i beste velgående i de mørkeste avkroker. Når lyset i kinosalen dempes, venter et hovedsakelig kvinnelig publikum på filmer hvor handlingen dreier seg om forholdet mellom mann og kvinne, og hvor klimakset er en eksplosjon av kjærlighet og varme følelser. Mens menn setter seg godt til rette for filmer hvor handlingen dreier seg om forholdet mellom mann og fiende, og hvor klimakset er en eksplosjon av biler eller bygninger.
- Filmer med nære relasjoner som hovedingrediens, og med et feminint stempel, har helt klart lavere status enn annen film. Det er lett å latterliggjøre de store følelsene, sier førsteamanuensis i filmvitenskap ved NTNU, Anne Marit Myrstad. Hun har vært opptatt av melodramaet og film rettet mot kvinner, og har blant annet skrevet om såpeopera.
- Blod og slåssing har en helt annen status enn tårer. Melodramatiske filmer har fått et kjønnsstempel som gjør at menn holder seg unna, de vil ikke oppfattes som bløte. Manges oppfatning av slike filmer kommer for eksempel til uttrykk i at de kaller det "kliss", som jo allerede er et negativt ladet begrep, forklarer hun.
I ukene fremover ventes tre Hollywoodfilmer i sjangeren "kliss" på norske kinoer: "P.S. I Love You", "27 Dresses" og "Helt sikkert, kanskje".
Klassisk melodrama
Den historiske bakgrunnen for det som i dag gjerne kalles "jentefilm", er Hollywood-film som ble laget spesielt for å trekke et kvinnelig publikum. Filmene var gjerne lite realistiske melodramaer hvor handlingen dreiet rundt romantikk og nære relasjoner, og hvor karakterene gikk inn i stereotype roller. Kjente klassiske melodramaer er blant annet "Casablanca" og "Tatt av vinden".
En av dagens mest typiske filmvariant foretrukket av kvinner, er såkalte "chick flicks". En "chick flick" tar fremdeles for seg stereotypiske kvinnelige interesseområder, men gjerne med mer humor og snert enn de klassiske melodramaene.
- Chick flicks har nære relasjoner som hovedingrediens. Ofte er det trøbbel på romantikkens område som skaper dramaet, men handlingen kan også dreie seg om andre typer nære relasjoner, sier Myrstad.
Men der det før ble laget film rettet eksklusivt mot kvinner, forsøker ikke Hollywoodfilmer i dag i samme grad å ekskludere et mannlig publikum.
- Det lages ikke lenger bevisst kvinnefilm. Og filmer markedsføres heller ikke mot et utelukkende kvinnelig publikum. Med et ønske om høyest mulig inntjening, er det dumt å ekskludere halvparten av befolkningen. Såpeoperaer for eksempel, lages bevisst med tanke på å kunne fenge også menn. Menn har også fått en viktigere rolle i relasjonsfilmen, delvis i sammenheng med at mannens status som omsorgsperson har endret seg. Likevel forhindrer ikke det at folks kinovaner fremdeles i stor grad er kjønnssegregert. Menn velger action, kvinner nære relasjoner, sier Myrstad.
Maskuline tårer
Også menn kan la seg berøre av annet enn biljakter.
- Dagens menn har større mulighet til å forme sin egen kjønnsidentitet, og har lov til å gråte på kino, mener Myrstad.
Forskerne har til og med funnet ut hva slags filmer som får menn til å gråte. Ifølge en studie utført av amerikansk professor i psykologi, Randolph Cornelius, gråter kvinner over tema som forhold, konflikter, sinne og frustrasjon, mens menn gråter over tap og ødelagte følelsesmessige bånd, spesielt mellom far og sønn. Den ultimate "male weepie" bør ifølge Cornelius handle om en far og sønn som er uvenner, men finner sammen, før den ene av dem plutselig dør.
Filmens anseelse hos menn behøver altså ikke nødvendigvis synke med antall tårer den er ment å fremkalle. Og heller ikke all kvinnefilm regnes som "b-film"
- Filmers status i dag er mer kompleks. En typisk kvinnefilm med gode skuespillere og en god historie, kan godt bli ansett som en kvalitetsfilm. Også av menn, sier Myrstad.
P.S. I Love You
"Holly Kennedy (Hilary Swank) er vakker, smart og gift med sitt livs kjærlighet - en lidenskapelig og morsom ire ved navn Gerry (Gerard Butler). Så når Gerry blir syk og dør, tar det nesten livet av Holly. Heldigvis skrev Gerry en rekke brev til Holly som vil veilede henne, ikke bare gjennom sorgen, men også til å gjenoppdage seg selv."
Premiere: 4. april
Medieforsker Anne Marit Myrstads kommentar:
Filmen handler om drømmen om mannen, eller kanskje bedre drømmen om den store kjærligheten. Meget interessant at den mannen som gir henne det hun trenger, er en død mann! Å drømme om kjærlighet kan forstås som en kvinnelig tilstand, noe en jente blir ledet til fra hun er ganske liten.
27 Dresses
"Katherine Heigl spiller hovedrollen som den unge kvinnen Jane i en romantisk komedie om 27 bryllup - men ingen brudekjole. Jane er en oppofrende og pliktoppfyllende ung dame og er som skapt for forloverrollen hun har hatt i alle sine venninners bryllup. Når søsteren Tess en dag fanger Janes sjef i kjærlighetens nett, en mann Jane selv er stormende og hemmelig forelsket i, begynner hun for alvor å gå sin egen forlover-for-alltid-livsstil kritisk etter i sømmene."
Premiere: 11. april
Medieforskerens kommentar:
Konflikter knyttet til omsorg og vanskeligheten med å plassere egne behov i forhold til andres, er klassiske temaer som 27 dresses ser ut til å dreie rundt. Den viser til kvinnedilemmaet om å ta vare på andre versus å være et moderne individ som realiserer og ivaretar seg selv.
Helt sikkert, kanskje
"Will Hayes (Ryan Reynolds) er en pappa i 30-årene som befinner seg midt oppi en skilsmisse. Han blir fullstendig overrumplet da hans 10 år gamle datter begynner å spørre ham ut om livet hans før ekteskapet. Maya vil vite absolutt alt om hvordan foreldrene hennes møttes og ble forelsket i hverandre. Datteren får høre om hans romantiske forhold med tre veldig forskjellige kvinner, med endrede navn slik at hun må gjette hvem faren gifter seg med til slutt. Mens Will forteller historien sin, hjelper Maya ham til å forstå at det aldri er for sent å gå tilbake - og kanskje finne en lykkelig slutt.
Premiere: 11. april
Medieforskerens kommentar:
Filmen bryter mønsteret med kvinnelig hovedrolle, men tematikken er intakt. Will blir en drømmemann fordi han er opptatt av å forstå seg selv og sitt kjærlighetsliv, han er rett og slett opptatt av 'jenteting'.
- Filmer med nære relasjoner som hovedingrediens, og med et feminint stempel, har helt klart lavere status enn annen film. Det er lett å latterliggjøre de store følelsene, sier førsteamanuensis i filmvitenskap ved NTNU, Anne Marit Myrstad. Hun har vært opptatt av melodramaet og film rettet mot kvinner, og har blant annet skrevet om såpeopera.
- Blod og slåssing har en helt annen status enn tårer. Melodramatiske filmer har fått et kjønnsstempel som gjør at menn holder seg unna, de vil ikke oppfattes som bløte. Manges oppfatning av slike filmer kommer for eksempel til uttrykk i at de kaller det "kliss", som jo allerede er et negativt ladet begrep, forklarer hun.
I ukene fremover ventes tre Hollywoodfilmer i sjangeren "kliss" på norske kinoer: "P.S. I Love You", "27 Dresses" og "Helt sikkert, kanskje".
Klassisk melodrama
Den historiske bakgrunnen for det som i dag gjerne kalles "jentefilm", er Hollywood-film som ble laget spesielt for å trekke et kvinnelig publikum. Filmene var gjerne lite realistiske melodramaer hvor handlingen dreiet rundt romantikk og nære relasjoner, og hvor karakterene gikk inn i stereotype roller. Kjente klassiske melodramaer er blant annet "Casablanca" og "Tatt av vinden".
En av dagens mest typiske filmvariant foretrukket av kvinner, er såkalte "chick flicks". En "chick flick" tar fremdeles for seg stereotypiske kvinnelige interesseområder, men gjerne med mer humor og snert enn de klassiske melodramaene.
- Chick flicks har nære relasjoner som hovedingrediens. Ofte er det trøbbel på romantikkens område som skaper dramaet, men handlingen kan også dreie seg om andre typer nære relasjoner, sier Myrstad.
Men der det før ble laget film rettet eksklusivt mot kvinner, forsøker ikke Hollywoodfilmer i dag i samme grad å ekskludere et mannlig publikum.
- Det lages ikke lenger bevisst kvinnefilm. Og filmer markedsføres heller ikke mot et utelukkende kvinnelig publikum. Med et ønske om høyest mulig inntjening, er det dumt å ekskludere halvparten av befolkningen. Såpeoperaer for eksempel, lages bevisst med tanke på å kunne fenge også menn. Menn har også fått en viktigere rolle i relasjonsfilmen, delvis i sammenheng med at mannens status som omsorgsperson har endret seg. Likevel forhindrer ikke det at folks kinovaner fremdeles i stor grad er kjønnssegregert. Menn velger action, kvinner nære relasjoner, sier Myrstad.
Maskuline tårer
Også menn kan la seg berøre av annet enn biljakter.
- Dagens menn har større mulighet til å forme sin egen kjønnsidentitet, og har lov til å gråte på kino, mener Myrstad.
Forskerne har til og med funnet ut hva slags filmer som får menn til å gråte. Ifølge en studie utført av amerikansk professor i psykologi, Randolph Cornelius, gråter kvinner over tema som forhold, konflikter, sinne og frustrasjon, mens menn gråter over tap og ødelagte følelsesmessige bånd, spesielt mellom far og sønn. Den ultimate "male weepie" bør ifølge Cornelius handle om en far og sønn som er uvenner, men finner sammen, før den ene av dem plutselig dør.
Filmens anseelse hos menn behøver altså ikke nødvendigvis synke med antall tårer den er ment å fremkalle. Og heller ikke all kvinnefilm regnes som "b-film"
- Filmers status i dag er mer kompleks. En typisk kvinnefilm med gode skuespillere og en god historie, kan godt bli ansett som en kvalitetsfilm. Også av menn, sier Myrstad.
Aktuelle jentefilmer
P.S. I Love You
"Holly Kennedy (Hilary Swank) er vakker, smart og gift med sitt livs kjærlighet - en lidenskapelig og morsom ire ved navn Gerry (Gerard Butler). Så når Gerry blir syk og dør, tar det nesten livet av Holly. Heldigvis skrev Gerry en rekke brev til Holly som vil veilede henne, ikke bare gjennom sorgen, men også til å gjenoppdage seg selv."
Premiere: 4. april
Medieforsker Anne Marit Myrstads kommentar:
Filmen handler om drømmen om mannen, eller kanskje bedre drømmen om den store kjærligheten. Meget interessant at den mannen som gir henne det hun trenger, er en død mann! Å drømme om kjærlighet kan forstås som en kvinnelig tilstand, noe en jente blir ledet til fra hun er ganske liten.
27 Dresses
"Katherine Heigl spiller hovedrollen som den unge kvinnen Jane i en romantisk komedie om 27 bryllup - men ingen brudekjole. Jane er en oppofrende og pliktoppfyllende ung dame og er som skapt for forloverrollen hun har hatt i alle sine venninners bryllup. Når søsteren Tess en dag fanger Janes sjef i kjærlighetens nett, en mann Jane selv er stormende og hemmelig forelsket i, begynner hun for alvor å gå sin egen forlover-for-alltid-livsstil kritisk etter i sømmene."
Premiere: 11. april
Medieforskerens kommentar:
Konflikter knyttet til omsorg og vanskeligheten med å plassere egne behov i forhold til andres, er klassiske temaer som 27 dresses ser ut til å dreie rundt. Den viser til kvinnedilemmaet om å ta vare på andre versus å være et moderne individ som realiserer og ivaretar seg selv.
Helt sikkert, kanskje
"Will Hayes (Ryan Reynolds) er en pappa i 30-årene som befinner seg midt oppi en skilsmisse. Han blir fullstendig overrumplet da hans 10 år gamle datter begynner å spørre ham ut om livet hans før ekteskapet. Maya vil vite absolutt alt om hvordan foreldrene hennes møttes og ble forelsket i hverandre. Datteren får høre om hans romantiske forhold med tre veldig forskjellige kvinner, med endrede navn slik at hun må gjette hvem faren gifter seg med til slutt. Mens Will forteller historien sin, hjelper Maya ham til å forstå at det aldri er for sent å gå tilbake - og kanskje finne en lykkelig slutt.
Premiere: 11. april
Medieforskerens kommentar:
Filmen bryter mønsteret med kvinnelig hovedrolle, men tematikken er intakt. Will blir en drømmemann fordi han er opptatt av å forstå seg selv og sitt kjærlighetsliv, han er rett og slett opptatt av 'jenteting'.
Denne saken ble første gang publisert 02/04 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.