«Hvorfor nekter feministene for at det er forskjell på mann og kvinne?»

KOMMENTAR:

«Go feminisme, assa, men synd at biologien spenner bein på veien.»

Her om dagen satt jeg, Viggo Venneløs, på realfagsbiblioteket på Blindern og tjuvlytta til samtalene rundt meg. Denne ettermiddagen var jeg spesielt heldig, og hadde satt meg rett ved siden av en gruppe med nye, åpenbart stolte biologistudenter. Alvorlig nikking blant de aspirerende biologene. En slenger seg på videre: «Hvorfor nekter feministene for at det er forskjell på mann og kvinne?» Når vi kommer hit, er jeg allerede halvveis til hodepine. For hvorfor er det slik at så mange blander «lik» og «likeverdig?»

- Du skjønner hva jeg mener

Ingen gikk i 8. mars-tog for retten til å produsere større mengder testosteron. Da toget runda Stortorvet, var det ingen som hørte rop om Y-kromosomer til alle. Lik? Aldri har kvinnekamp handlet om å være lik.

Hva hadde skjedd dersom jeg snudde meg og sa dette til mine nye medstudenter? Sett bort fra at det hadde vært i overkant nesevist, tror jeg de ville hevet øyenbrynene og tenkt: «Du skjønner hva jeg mener.»

Greit nok, i overkant vrangt. Likevel klarer jeg ikke å reise meg opp fra bakbeina (dette kan kanskje forklare dette med å være Viggo Venneløs etter nærmere seks år på Blindern). For hva er det folk egentlig mener? Hva betyr det, når dette argumentet kommer opp, igjen og igjen?

Ikke et problem

Jeg har tillatt meg å sette opp følgende hypoteser:

- Mange tror fortsatt “feminist” betyr illsinte kvinner med hår under armene

Isabelle Ringnes vil modernisere begrepet feminisme.

«Folk etterlyser en erkjennelse av at kvinne og mann er fysiologisk ulike, og akker seg over at «feministene» ennå ikke har forstått at det finnes to forskjellige kjønn.»

Hardly. Testosteron ble oppdaget på 1800-tallet. Jeg har aldri møtt et menneske, feminist eller ei, som ikke anerkjenner at det finnes to kjønn. Dette er verken et problem eller tabuemne; det er rett og slett ganske kult, ettersom det gjør det mulig for oss å bli flere.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Flere kjønn

Imidlertid har jeg møtt feminister som argumenterer for at det finnes flere kjønn. Kjønn er i tillegg mer enn en kroppslig spesifikasjon, men også identitet og uttrykk. Variasjonen her er stor, og jeg oppfatter den generelle holdninga i moderne feminisme som en «alle skal med»-holding. Et kjønn, to kjønn, tre kjønn – gjerne det. Vi er åpenbart ulike, det er gammelt nytt. La oss hoppe til hypotese nummer to:

«Folk etterlyser en slags erkjennelse av at kjønnsroller har et biologisk opphav, og at likestilling, eller i alle fall lik behandling, slik sett blir unaturlig og påtvunget.»

Når vi kommer hit, står mange allerede horn mot horn. Poenget er dette: Hvorfor skal vi forskjellsbehandle på grunn av en eventuell medfødt disposisjon? Hvor ofte gjør man det i andre sammenhenger?

Blitt sånn?

Det er så mange ting som skiller oss mennesker – ulike interesser, ulike talenter, ulike ønsker. Å skille mellom hva som er medfødt og hva som er tillært, er vanskelig, og for de aller fleste – irrelevant. Hvorfor skal vi da bruke disse argumentene i likestillingsdebatten?

- Er ikke kvinner født til å like å stå på kjøkkenet?

Rose (26) tar kjønnsstudier. Gjett hva hun må snakke om på hver bidige fest?

I debatten som har herjet rundt kvinnelige sjefer, kommer hele den gamle Hjernevask-debatten på bordet. Født slik eller blitt slik? Men er den ikke egentlig litt malplassert?

Når vi ønsker flere med innvandringsbakgrunn inn i politikken, er det av de samme årsakene som man ønsker flere kvinner i ledende stillinger. Man ønsker simpelthen å dytte litt på skjevheter vi ser rundt oss. Men sett at man brukte de samme argumentene her? Det hadde ikke skjedd. Heldigvis.