Forebygg pigmentflekker

Flekkene du ikke blir kvitt

Det er forskjell på pigmentflekkene og hvilken behandling du bør gå for.

FLEKKETE: For mye sol kan forårsake pigmentflekker i huden, og aller best beskyttelse får du om du bruker sinksalve.
FLEKKETE: For mye sol kan forårsake pigmentflekker i huden, og aller best beskyttelse får du om du bruker sinksalve. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Scanpix.
Sist oppdatert

At våren nærmer seg med stormskritt er en glede for de aller fleste, men at solstrålene gløtter frem oftere betyr også bekymring for de som sliter med pigmentflekker i ansiktet.

Stadig flere kvinner opplever nemlig fargeendring i huden, og selv om pigmentflekker som regel ikke er helsefarlig er det et svært sjenerende problem for de som har det.

Man skiller vanligvis mellom to typer pigmentflekker; melasma, som ligger dypere i huden og skyldes hormoner i kroppen, og solare lentigines, overfladiske flekker som skyldes for mye sol.

Årsaken

I begge tilfellene er det likevel de som oppholder seg mye utendørs uten tilstrekkelig solbeskyttelse som er mest utsatt for å få pigmentflekker i ansiktet, forteller hudlege ved Hudpleiespesialisten, Eli Janne Fiskerstrand.

- Hos unge kvinner er melasma vanligste årsak til overfargede områder i ansiktet. Det er kombinasjonen av kvinnelig kjønnshormoner, bruk av p-piller, graviditet og sollys som forårsaker flekkene, sier Fiskerstrand til Kvinneguiden.no.

Hos personer over 35 år er forekomsten av såkalte solare lentigines den hyppigste årsaken til brune flekker i hud på solutsatte områder som håndrygger, ansikt, hals og bryst.

- Antall lentigines øker med årene. Slike flekker kalles også leverflekker, men har ingenting med sykdom i leveren å gjøre. Det er viktig å merke seg at flekkene er helt flate, og kun består av økt mengde brunt fargestoff i huden, forteller hudlegen.

Behandling

Dessverre er det slik at dersom man har fått melasma i huden er dette flekker som vil vedvare og aldri forsvinne helt.

Både laser og frysebehandling kan fungere på overfladiske pigmentflekker, men anbefales ikke på melasma da dette kan gjøre vondt verre.
Både laser og frysebehandling kan fungere på overfladiske pigmentflekker, men anbefales ikke på melasma da dette kan gjøre vondt verre. Foto: Scanpix.

- Melasma er vanskelig å behandle fordi tilstanden ofte kommer tilbake etter ny soleksponering, år etter år, forteller hudlegen.

Likevel er det mulig å redusere synligheten av de mørke områdene ved hjelp av blekekrem.

- Vi anbefaler blekekrem med hydrokinon, som for eksempel kremen "Aberela". Laser blir kostbart dersom tilstanden gjenoppstår etter soling, dessuten kan laser være med på å gjøre flekkene verre, sier hun.

Solare lentigines er derimot enkle å fjerne med frysebehandling som flytende nitrogen, men det kommer gjerne nye flekker i nærliggende hudområder.

- Vi ser med andre ord bare toppen av isfjellet, fordi hele den soleksponerte huden er utsatt for å utvikle slike flekker, sier Fiskerstrand.

Vil du forsøke å få redusert pigmentflekkene, enten med blekekrem, nitrogen eller laser, er det riktignok ikke lurt å gjøre det om våren og sommeren.

- Dette er ugunstig fordi det blir skille i fargen mellom behandlet og ubehandlet hud. Best kosmetisk resultat oppnås når flekkene behandles i mørketiden, sier hudlegen.

Dermed er det aller beste å tenke forebygging når vi går en lysere årstid i møte. Da må du beskytte deg.

- Skal du oppnå hundre prosent solbeskyttelse må du bruke sinksalve. Solfaktor 50 slipper gjennom 1 prosent av sollyset og dette er tilstrekkelig til å mørkne pigmentet i huden, sier Fiskerstrand.

Denne saken ble første gang publisert 06/03 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også