En perfekt lørdag.

Etter en hel sommer i tomflaskenes tegn, så har det løsnet litt nå på høsten. Vi har vært ganske blakke, av flere årsaker, manglende lønn fra en ustabil arbeidsplass er en av dem. Nok om det, nå har det som sagt løsnet litt.

Sist oppdatert
Det er så deilig. Det er så ufattelig herlig å slippe å snu på hver krone. Vi har egentlig en grei økonomi, kun presset når behovet for noe spesielt har vært til stede. Jo da, vi har lønningsmiddag og sånn, litt ekstra godsaker havner gjerne i handlevognen når vi får penger, utover det, lever vi vanlig, nøkternt og greit.

Men nå ble det litt ekstra på kontoen, og uten å skulle svi av alle pengene på en gang, så skulle jeg i hvert fall kose meg litt.

Fredag ettermiddag hadde jeg en avtale hos frisør Thomas. Han går Fab5 en høy gang. Han duller og daller med meg og håret mitt, det er en ren nytelse. I hans øyne bryr jeg meg overhode ikke om håret mitt, med så lav besøksfrekvens i salongen som jeg har. Men nå var det tiden, og han hvinte henrykt da jeg sa "gjør hva du synes er best". Så med hårkur og hodebunnsmassasje og litt oppfriskning av utvokst sommerhår, vandret jeg avslappet og lykkelig derfra og benyttet humøret til å kjøpe inn en masse snop og grønnsaker hos tyrkeren på hjørnet.

Da jeg kom hjem, ringte jeg en venninne jeg ikke har sett på veldig lenge. Det var helt opplagt at jeg skulle invitere henne på lunsj dagen etter. Hun var blakk, jeg hadde anledning til å spandere, det føltes godt.

Lørdag: Våkner, det er fridag. Høstsolen skinner og det er utrolig hvor forelsket og yr man kan bli av sånt¿ jeg fikk til slutte revet meg løs fra kjæresten min og dusjet, meg og fikk vasket og stylet det "nye håret" mitt. På veien stakk jeg innom et herværende kjøpesenter og fornyet meg litt. "Gøy med noe nytt" som en tekstilkjede har som slagord. Ja, det er kjempegøy, og jeg føler meg så fin når jeg har nytt tøy på meg! Jeg suste av gårde mot gamle tomter. Vi skulle nemlig møtes i min barndoms by. Det har skjedd litt der siden jeg fikk min første kvise og trodde verden var kommet til siste slutt. Det har blitt caféer, andre butikker, og selvsagt et stort kjøpesenter. Noe som jeg synes er interessant dog, er at folk trekker ut i gatene igjen. Butikkene i gatene har en oppblomstring, og heldigvis for det! Man skal snuble i brøytekanter på julehandel. Jeg føler meg veldig ferdig med kjøpesentere, sånn egentlig. Men nok om det¿

Venninnen min og jeg virkelig gasset oss med nydelig salat og en himmelsk blåbærpai, før det ble mer shopping og tusling i en liten østlandsby. Bondens torg, det å bare stoppe og skravle om noe vi begge husker fra barndommen. Vi har så mange felles minner. Vi vet hva som gjelder og hvordan ting skal være. Snakke om felles venner er alltid spennende, oppdatere hverandre på hva som skjer med hvem og hvordan, få bekreftet at vi fortsatt har de samme verdier og meninger. Jeg føler meg så rik som har et menneske jeg kan dele dette med. Vi treffes ikke så ofte, men når vi gjør, er det akkurat som om det bare er ti minutter siden sist. Ja, det som skjer, endrer seg, men vi ler fortsatt på de samme stedene og fnyser av de samme dumme tingene våre foreldre gjør og sier.

Da vi sa hadet, kjørte jeg hjem med en sånn en glad følelse. Jeg kan leve så lenge på en sånn lørdag. Det er så inmari koselig og jeg tenker hver gang at sånne dager skulle jeg ha flere av. Jeg har ikke råd til å kjøpe klær og flotte meg med frisør og lunsj hver dag eller hver uke. Men jeg har heller ikke råd til å la være å ha litt oftere lørdagstreff med en venninne. Livet mitt ville vært så ufattelig stussligere uten disse jentene som kjenner meg på godt og vondt og som jeg referanser med fra så mange år tilbake at jeg nesten ikke vil tenke på det.

Dere blir litt kjent venninnene mine etter hvert. Dette var hun jeg har kjent lengst, størsteparten av livet mitt og den som vet hva jeg tenker og vil til enhver tid.

Petra synes at du i dag skal ta en telefon til du har tenkt lenge på at du burde ha ringt til men som du ikke har fått gjort. Ring og si hei. Jeg vet at jeg setter stor pris på det. Det gjør sikkert din venninne også.

Denne saken ble første gang publisert 16/11 2004, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også