Ekte litteratur

I vår skal du lese historier fra virkeligheten.

Sist oppdatert
"Den tette og intense atmosfæren skyver meg nesten ut av rommet igjen. Det er fullt av mennesker her, men ingen lyd. Øverst ved langbordet sitter selskapets to ledere og stirrer hatefullt på meg."

Slik begynner Per-Yngve Monsens nylig utkomne bok "Muldvarp i Siemens", en skildring av hans opplevelser etter å ha avslørt at hans arbeidsgiver Siemens overfakturerte Forsvaret.

- Jeg ønsker å formidle hva det vil si å være varsler, og har forsøkt å fortelle historien fra begynnelse til slutt, på en usminket og ærlig måte. Håpet er at boken kan bli en vekker for mange mennesker, sier Monsen.

Han er ikke den eneste som er aktuell med ny dokumentarbok.

- Det er blitt mer fokus på dokumentarsjangeren. Folk er opptatt av historier fra virkeligheten, historier som også er skrevet på en lesverdig måte, sier redaktør for "Muldvarp i Siemens", Nina Castracane Selvik i Spartacus Forlag.

Ny satsning

Med folks interesse for dokumentar, følger også forlagenes satsning. Aschehoug satser på nye talenter ved å opprette sin egen sakprosaskole. Småforlag som Kagge og Spartacus har dokumentar som viktige elementer i sine tilbud. Mens Gyldendal i april kommer med første bok i dokumentarserien "Arena", som har til hensikt å formidle det beste av nye tanker, innsikter og perspektiver.

- Vi utvider dokumentarsatsningen vår fordi vi ønsker å fortelle noe om samtiden vi lever i. "Arena"-bøkene skal være en spydspiss inn i det som skjer i samfunnet, og være rykende aktuelle ved å gis ut så tett som mulig opptil utgivelsen på originalspråket, forteller informasjonskonsulent i Gyldendal, Gro Bråten.

Serien vil tilby tre nye bøker hvert halvår. Vårens bøker tar utgangspunkt i henholdsvis bildene fra Abu Ghraib, FNs spesialutsending Sergio Vieira de Mello og drapet på Theo van Gogh.

Økt forståelse

- Jeg tror det i hovedsak er to grunner til at vi ser en slik interesse for dokumentarbøker nå, sier dr. art. i litteraturvitenskap, Marius Wulfsberg. Han har forsket på "litterære ekspansjoner" og publisert flere artikler om litterær dokumentarisme, og jobber i tillegg som redaktør for dokumentarlitteratur i Cappelen Damm.

- For det første handler det om at mange ønsker å forstå de hendelsene, personene og stedene som preger vår tid. Journalister og akademikere skriver om de emnene de oppfatter som viktige, og de skriver om det i en form som er beregnet på brede lesergrupper, ikke spesialister, forklarer han.

- Sjangeren kombinerer journalistiske fremstillinger og analytiske perspektiver med litterære grep, grep som kan øke både underholdningsverdien og leserens forståelse. Man kan si at dokumentarbøker er grundigere enn nyhetsjournalistikken, mer dokumentarisk enn fiksjonen og mer tilgjengelig enn den vitenskaplige artikkelen.

Økt prestisje

En annen årsak til at sjangeren er blitt mer populær, er ifølge Wulfsberg den økte prestisjen den har fått hos journalister og forfattere.

- Skjønnlitterære forfattere har begynt å inkludere dokumentarisk materiale, og dermed gitt den høyere litterær status. Mens journalister på sin side tar i bruk skjønnlitterære teknikker. Det er rett og slett et felt hvor litteraturinteresserte føler det skjer noe nytt, mener han.

Monsens bok er et typisk eksempel på hvordan litterære virkemidler brukes for å fortelle om virkelige hendelser og situasjoner.

- Skal du skrive lesverdige dokumentarer, må du bruke dramatiske virkemidler, men uten å bli spekulativ. Det ligger mye dramatikk i historien til Monsen, samtidig som han har vist seg å være en dyktig skribent, sier Castracana Selvik.

Så gjenstår det å se om leserne vil kjøpe ekte påskekrim.



Denne saken ble første gang publisert 20/02 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også