Eksplosiv økning i avdragsfrie lån
Siden 2004 har boliglånstrenden vært klar: Avdragsfrie lån skyter i været. Er det lurt å skyve på utgiftene? Avdragsfrie år koster penger, mye penger.
La det først være sagt: Avdragsfrie år koster penger, mye penger. Dersom du velger å ta ti avdragsfrie år på et millionlån som du ellers ville betalt tilbake på 20 år, må du ut med nesten 320.000 kroner ekstra - forutsatt at renta holder seg like lav som i dag.
Dersom renta øker - hvilket Norges Bank antar at den vil gjøre - vil også kostnaden ved avdragsfrihet øke.
Bankene tjener
Avdragsfri periode på boliglån har tidligere vært mulig for bankkunder ved arbeidsløshet, ekteskapsbrudd eller sykdom i lengre tid. Men siden 2004 har bankene aktivt markedsført avdragsfrie lån på opptil 20 år for sine lånekunder. Da fortrinnsvis til folk som har lån innenfor 50 prosent av lånetakst.
Pengene du taper på å velge noen avdragsfrie år, blir god inntekt for banken.
Privatbanken har tilbudt denne typen lån i to år. Leder for lånemarkedet, Bjørn Havsgård, forteller at "pauselånsproduktet" står for 75 prosent av bankens vekst i lånemarkedet.
Også eiendomsmeglere bruker nå muligheten for avdragsfrie lån for å lokke kjøpere til sine boliger.
- Rundt 13 prosent av Nordeas totale låneportefølje er såkalt boligkreditt, det vil si lån med avdragsfrihet. Vi startet i oktober 2004, og antallet slike lån stiger fra år til år. Det er tydelig at kundene våre ønsker fleksibilitet, sier Terje Breivik som er produktansvarlig for Nordeas låneavdeling.
Med fleksibilitet mener han at i stedet for å betale faste avdrag hver måned, kan folk selv velge. Vil de betale to tusen en måned, ti tusen neste og null i flere måneder? Eller er heller saken at flere ønsker å leve mer her og nå, mens nedbetalingen får vente i årevis? Det er i så fall en reell mulighet - ettersom bankene nå tilbyr avdragsfrihet i opptil 20 år.
- Vi gir kun tilbudet til kunder som har økonomi til å betale renter og avdrag. Derfor har vi svært få problemer, påstår Breivik.
Gjeldsslave
Aud-Helen Rasmussen er forbrukerøkonom i DnB NOR. Hun bekrefter trenden med avdragsfrie lån, og bemerker at mye er skjedd på få år. Den sosiale arven om at det er om å gjøre å bli gjeldfri, står for fall.
- Når du har betalt ned så du er innenfor 60 prosent av taksten på huset, har du kommet til et nivå som gir deg frihet til å gjøre noen nye vurderinger. Du kan begynne å trappe ned på avbetalingstempoet og tenke over hva du eventuelt vil bruke avdragspengene til. Betale ned på lånet, skyte noe inn i aksjefond eller annen eiendom. Eller unne deg et litt høyere personlig forbruk i en periode i livet hvor du har bruk for det eller ønsker det.
Rasmussen understreker at det er viktig ikke å sette seg selv i en ugrei situasjon. Det er ikke noen drømmesituasjon å bli gjeldsslave som pensjonist fordi du har skjøvet på nedbetalingen og økt totalkostnaden for lånet.
Vokser
- I utgangspunktet er det best å betale avdrag på lån. Særlig nå når renta er så lav. Men avdragsfrihet gir fleksibilitet. Du kan si at det er greit med avdragsfrihet under ansvar. Ikke hvis det går ut over framtiden din, sier økonom Rune Pedersen i Pengeforlaget.
Anne Nesheim i Forbrukerrådet mener det er to gylne regler når det gjelder avdragsfrihet: Ta det kun i en kort periode, og vit hva du gjør.
Hun er opptatt av hvem som utnytter muligheten. Hvis det er folk med trygg økonomi og gode forutsetninger for å vite hva de gjør, kan det være greit. Men hun frykter at ulempene ved avdragsfrihet ikke kommer godt nok fram i markedsføringen av ordningen.
- Jeg har akkurat lest en undersøkelse fra NOVA om kredittvekst, betalingsvilje og betalingsevne. Den viser at enkelte har evne, men ikke vilje til å betale ned gjeld. Det kan tyde på at en del foretrekker å nyte livet her og nå framfor å tenke på framtiden, påpeker hun.
- Ikke gjør noen avtale om avdragsfri periode hvis du skal bruke pengene til et rent, kunstig høyt forbruk. Kostnadene blir høyere i perioden etterpå. Du betaler mer for lånet, konkluderer hun.
Foto: Carl Martin Nordby og Paal Audestad
Dersom renta øker - hvilket Norges Bank antar at den vil gjøre - vil også kostnaden ved avdragsfrihet øke.
Bankene tjener
Avdragsfri periode på boliglån har tidligere vært mulig for bankkunder ved arbeidsløshet, ekteskapsbrudd eller sykdom i lengre tid. Men siden 2004 har bankene aktivt markedsført avdragsfrie lån på opptil 20 år for sine lånekunder. Da fortrinnsvis til folk som har lån innenfor 50 prosent av lånetakst.
Pengene du taper på å velge noen avdragsfrie år, blir god inntekt for banken.
Privatbanken har tilbudt denne typen lån i to år. Leder for lånemarkedet, Bjørn Havsgård, forteller at "pauselånsproduktet" står for 75 prosent av bankens vekst i lånemarkedet.
Også eiendomsmeglere bruker nå muligheten for avdragsfrie lån for å lokke kjøpere til sine boliger.
- Rundt 13 prosent av Nordeas totale låneportefølje er såkalt boligkreditt, det vil si lån med avdragsfrihet. Vi startet i oktober 2004, og antallet slike lån stiger fra år til år. Det er tydelig at kundene våre ønsker fleksibilitet, sier Terje Breivik som er produktansvarlig for Nordeas låneavdeling.
Med fleksibilitet mener han at i stedet for å betale faste avdrag hver måned, kan folk selv velge. Vil de betale to tusen en måned, ti tusen neste og null i flere måneder? Eller er heller saken at flere ønsker å leve mer her og nå, mens nedbetalingen får vente i årevis? Det er i så fall en reell mulighet - ettersom bankene nå tilbyr avdragsfrihet i opptil 20 år.
- Vi gir kun tilbudet til kunder som har økonomi til å betale renter og avdrag. Derfor har vi svært få problemer, påstår Breivik.
Gjeldsslave
Aud-Helen Rasmussen er forbrukerøkonom i DnB NOR. Hun bekrefter trenden med avdragsfrie lån, og bemerker at mye er skjedd på få år. Den sosiale arven om at det er om å gjøre å bli gjeldfri, står for fall.
- Når du har betalt ned så du er innenfor 60 prosent av taksten på huset, har du kommet til et nivå som gir deg frihet til å gjøre noen nye vurderinger. Du kan begynne å trappe ned på avbetalingstempoet og tenke over hva du eventuelt vil bruke avdragspengene til. Betale ned på lånet, skyte noe inn i aksjefond eller annen eiendom. Eller unne deg et litt høyere personlig forbruk i en periode i livet hvor du har bruk for det eller ønsker det.
Rasmussen understreker at det er viktig ikke å sette seg selv i en ugrei situasjon. Det er ikke noen drømmesituasjon å bli gjeldsslave som pensjonist fordi du har skjøvet på nedbetalingen og økt totalkostnaden for lånet.
Vokser
- I utgangspunktet er det best å betale avdrag på lån. Særlig nå når renta er så lav. Men avdragsfrihet gir fleksibilitet. Du kan si at det er greit med avdragsfrihet under ansvar. Ikke hvis det går ut over framtiden din, sier økonom Rune Pedersen i Pengeforlaget.
Anne Nesheim i Forbrukerrådet mener det er to gylne regler når det gjelder avdragsfrihet: Ta det kun i en kort periode, og vit hva du gjør.
Hun er opptatt av hvem som utnytter muligheten. Hvis det er folk med trygg økonomi og gode forutsetninger for å vite hva de gjør, kan det være greit. Men hun frykter at ulempene ved avdragsfrihet ikke kommer godt nok fram i markedsføringen av ordningen.
- Jeg har akkurat lest en undersøkelse fra NOVA om kredittvekst, betalingsvilje og betalingsevne. Den viser at enkelte har evne, men ikke vilje til å betale ned gjeld. Det kan tyde på at en del foretrekker å nyte livet her og nå framfor å tenke på framtiden, påpeker hun.
- Ikke gjør noen avtale om avdragsfri periode hvis du skal bruke pengene til et rent, kunstig høyt forbruk. Kostnadene blir høyere i perioden etterpå. Du betaler mer for lånet, konkluderer hun.
Foto: Carl Martin Nordby og Paal Audestad
Denne saken ble første gang publisert 10/03 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.