Dykkerklokken og Sommerfuglen
Spennende film om vellykkede Jean-Dominique Bauby som var sjef for Elle. Plutselig en dag kunne han verken gå, sitte eller prate.
Julian Schnabel var for en tid tilbake en stor kunstner, men begynte å lage film da han ikke lengre vakte like mye oppsikt i kunstverdenen. "Dykkerklokken og Sommerfuglen" er hans fjerde film og den har vakte til gjengjeld stor oppsikt, og er rost av mange kritikere. Filmen ble vist under kritikeruka på
Tromsø Internasjonale Filmfestival av filmkritiker Anne Hoff, hvor den også ble godt tatt imot av publikum.
Etter en stund og med gjentatte besøk fra logoped og fysioterapeut finner Bauby ut at han skal skrive en biografi om seg selv. Logopeden har en kommunikasjonsform hvor hun sier alle bokstavene i alfabetet og når den rette kommer opp blinker han med øyet sitt.
Han får hjelp fra en forfatter som skriver ned det han dikterer, og gjennom henne forteller han om sitt liv. Fra innsiden av et menneske
"Dykkerklokken og Sommerfuglen" er rett og slett en fantastisk film. Det er noe så sjeldent som en film som virkelig dedikerer seg til å fortelle en historie. Publikum får være med helt inn i margen av fortellingen, hvor vi både hører Jean-Dominique Baubys tanker og ser menneskene han prater med fra hans stillesittende synsvinkel.
Dette grepet er mye brukt i filmen og det er et vanskelig fortellergrep å få til på en interessant måte. Men regissøren av denne filmen har mestret det ut til fingerspissene. Ofte ser vi mennesker som bøyer seg ned fremfor oss for å komme inn i synsfeltet og det er karakterer vi aldri ser hele ansiktet på.
Dette er slik Bauby ser verden og det er også slik vi får den servert. Det hele er fabelaktig utført og medfører at vi blir satt direkte inn i hans tilværelse. Regissøren går til og med så langt at vi ser fra innsiden at Bauby får sydd igjen det ene øye sitt.
Det er ikke bare måten filmen blir fortalt på som er fantastisk, men historien i seg selv er også bunnsolid og gripende. Filmen handler om en mann som med hjelp av en forfatter skriver en boken om sitt liv, kun ved å blinke med den ene øye. Fortellingen er spennende og nesten uvirkelig, uten at den noen gang faller hen til å bli usannsynlig. Snarere tvert imot tror vi mer på den utrolige historien om Jean-Dominique Bauby. Kanskje vekker den også tanker om hvordan det er å være fysisk utviklingshemmet?
Regissøren forteller sin inngående historie med et snev av humor. Dette er uten tvil en film som kan anbefales på det sterkeste.
Se trailer til filmen her.
Konklusjon
"Dykkerklokken og Sommerfulgen" er kort og godt en fantastisk film. Den forteller sin historie på en elegant og spennende måte. Vi ser det meste fra et personlig nivå, hvor vi hører tankene og ser tilværelsen fra hovedkarakterens synsvinkel.
Dette grepet fungerer veldig godt og gjør at vi virkelig kommer inn i historien og hverdagen til en mann som våkner opp fra koma og verken kan røre seg eller prate.
Alt i alt et sårt og gripende stykke film som også forteller hvordan det er å få snudd livet sitt oppned så brått og så brutalt som det hovedpersonen opplever.
Kulturo gir karakter 9 / 10 - Genial
- Les mer på Kulturo.no
Å skrive en bok med øyet
Etter en stund og med gjentatte besøk fra logoped og fysioterapeut finner Bauby ut at han skal skrive en biografi om seg selv. Logopeden har en kommunikasjonsform hvor hun sier alle bokstavene i alfabetet og når den rette kommer opp blinker han med øyet sitt.
Han får hjelp fra en forfatter som skriver ned det han dikterer, og gjennom henne forteller han om sitt liv. Fra innsiden av et menneske
"Dykkerklokken og Sommerfuglen" er rett og slett en fantastisk film. Det er noe så sjeldent som en film som virkelig dedikerer seg til å fortelle en historie. Publikum får være med helt inn i margen av fortellingen, hvor vi både hører Jean-Dominique Baubys tanker og ser menneskene han prater med fra hans stillesittende synsvinkel.
Dette grepet er mye brukt i filmen og det er et vanskelig fortellergrep å få til på en interessant måte. Men regissøren av denne filmen har mestret det ut til fingerspissene. Ofte ser vi mennesker som bøyer seg ned fremfor oss for å komme inn i synsfeltet og det er karakterer vi aldri ser hele ansiktet på.
Dette er slik Bauby ser verden og det er også slik vi får den servert. Det hele er fabelaktig utført og medfører at vi blir satt direkte inn i hans tilværelse. Regissøren går til og med så langt at vi ser fra innsiden at Bauby får sydd igjen det ene øye sitt.
Det er ikke bare måten filmen blir fortalt på som er fantastisk, men historien i seg selv er også bunnsolid og gripende. Filmen handler om en mann som med hjelp av en forfatter skriver en boken om sitt liv, kun ved å blinke med den ene øye. Fortellingen er spennende og nesten uvirkelig, uten at den noen gang faller hen til å bli usannsynlig. Snarere tvert imot tror vi mer på den utrolige historien om Jean-Dominique Bauby. Kanskje vekker den også tanker om hvordan det er å være fysisk utviklingshemmet?
Regissøren forteller sin inngående historie med et snev av humor. Dette er uten tvil en film som kan anbefales på det sterkeste.
Se trailer til filmen her.
Konklusjon
"Dykkerklokken og Sommerfulgen" er kort og godt en fantastisk film. Den forteller sin historie på en elegant og spennende måte. Vi ser det meste fra et personlig nivå, hvor vi hører tankene og ser tilværelsen fra hovedkarakterens synsvinkel.
Dette grepet fungerer veldig godt og gjør at vi virkelig kommer inn i historien og hverdagen til en mann som våkner opp fra koma og verken kan røre seg eller prate.
Alt i alt et sårt og gripende stykke film som også forteller hvordan det er å få snudd livet sitt oppned så brått og så brutalt som det hovedpersonen opplever.
Kulturo gir karakter 9 / 10 - Genial
Denne saken ble første gang publisert 07/02 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.