Din barndoms julegaver
Når årets julegaver skal velges, henter mange inspirasjon fra sin egen barndom.
De fleste har en julaften som står tydeligere i minnet enn andre. Den julekvelden da du fikk slalåmskiene du hadde ønsket deg i over et år, og som du testet i skråningen bak huset samme kveld. Den julekvelden du fikk radiostyrt bil med firehjulstrekk og flammelakkert panser. Eller den julekvelden du fikk hjemmelaget dukkehus med plass til både bamser og skamklipt Barbie.
Hva du fikk er ikke så viktig. Det viktigste er at opplevelsen fremdeles sitter i, en opplevelse du gjerne vil gi videre til nye generasjoner. For det er ikke tilfeldig at de gamle klassikerne har en betydelig markedsandel både når det gjelder leker, spill og barnebøker.
- Folk trekkes mot de lekene de kjenner igjen. Det er mange som blir blanke i øynene og varme om hjerterøttene når de ser våre klassiske tråbiler eller retrodukkevogner, sier daglig leder i Riktige Leker, Lars Wardenær.
Retrobølge
"Donkey Kong! Nikko radiostyrte biler! Bilbane! Og så fikk jeg Lego-flyplass. Fortsatt den største presangen jeg noensinne har fått." (Nicolai, f. 1978)
- Tjorven-dukken. Barbapapa-produkter. Smurfer. Lille Anna. Cowboy-utstyr. Tøydyr i retro-stoffer. Rubiks kube. Doktorkoffert. Klassiske lekebiler. Gyngehest. Foldekniv.., ramser daglig leder i lekebutikken Sprell, Hege Arnesen opp. Sprell har et stort utvalg leker med historisk sus, og på sprell.no har de opprettet en egen kategori kalt "nostalgiske leker".
- En del klassiske treleker har vi hatt hele tiden, men det er først det siste året at det er blitt så populært med leker, barneklær og barnemøbler i retro-stil, forklarer hun. Bestselgeren er en retro Bambi-lampe.
Mange kjøper lekene like mye til seg selv som til barna.
- Vi har et eget skap merket "leker for voksne". Vi ser jo at folk trekkes mot de tingene de husker fra sin egen barndom. For eksempel har Barbapapa og smurfene fått sin renessanse nå, fordi den generasjonen som vokste opp med de figurene nå har blitt foreldre, sier hun.
Drøm i oppfyllelse
"En butikk som het Gnisten på Sagene hadde Märklin. Der stod jeg i store deler av oppveksten med nesa klint mot den kalde vindusflaten og så på togene." (Roald, f. 1940)
Kristin von Hirsch er aktuell med "Barndom", en serie mimrebøker fra 50-, 60-, 70- og 80-tallet. Hun tror det i hovedsak er to årsaker til at man kjøper de tingene en selv satte pris på som barn.
- Det handler om tradisjoner, å bringe videre noe en selv anser som betydningsfullt. Man vil dele sin barndoms gleder. En annen motivasjon kan være at man får oppfylt sine egne drømmer ved å gi de lekene en selv aldri fikk, sier von Hirsch.
Også hun har fått gavedrømmene oppfylt i voksen alder.
- Jeg fikk aldri Barbie-dukke, hun ble sett på som en dårlig rollemodell. Det var en grusom følelse å ikke få det andre hadde. Da jeg selv fikk en datter, ville jeg at hun skulle slippe den følelsen, og kjøpte Barbie til henne.
Symbolske gaver
"Jeg ønsket meg Popples, men fikk det aldri. Men jeg fikk WalkMan! En svart Akai. Samtidig fikk jeg A-ha-kassetten. Det var helt utrolig."
Ifølge von Hirsch er det ikke tingene i seg selv som er så viktige for oss, men alle assosiasjonene de gir.
- Ting snakker til deg i mye større grad enn du kanskje er klar over. Når du ser de tidstypiske tingene fra din egen barndom, for eksempel på et loppemarked, kan det sette i gang et ras av minner, og åpne opp for hele landskap. Ting linker deg dessuten til familie og venner, og er med på å knytte deg til den generasjonen du er vokst opp i, sier von Hirsch.
Det er heller ikke tilfeldig at lekene vi fikk som barn, huskes bedre enn gavene vi får som voksne.
- Barndommen er en tid hvor alt er uoppdaget og spennende. Når du fikk en ny leke, var den som et mirakel, den ga deg en opplevelse du aldri hadde hatt før. Barn har et sterkt forhold til lekene sine, og det er derfor store forventninger knyttet til julaften. Det setter dype spor både hvis en får eller ikke får det en har ønsket seg, forklarer hun.
Så gjenstår det å se om den gaven du har ønsket deg i flere tiår faller like godt i smak hos 2000-tallets barn.
(Sitatene er hentet fra bokserien "Barndom" av Kristin von Hirsch.)
Hva du fikk er ikke så viktig. Det viktigste er at opplevelsen fremdeles sitter i, en opplevelse du gjerne vil gi videre til nye generasjoner. For det er ikke tilfeldig at de gamle klassikerne har en betydelig markedsandel både når det gjelder leker, spill og barnebøker.
- Folk trekkes mot de lekene de kjenner igjen. Det er mange som blir blanke i øynene og varme om hjerterøttene når de ser våre klassiske tråbiler eller retrodukkevogner, sier daglig leder i Riktige Leker, Lars Wardenær.
Retrobølge
"Donkey Kong! Nikko radiostyrte biler! Bilbane! Og så fikk jeg Lego-flyplass. Fortsatt den største presangen jeg noensinne har fått." (Nicolai, f. 1978)
- Tjorven-dukken. Barbapapa-produkter. Smurfer. Lille Anna. Cowboy-utstyr. Tøydyr i retro-stoffer. Rubiks kube. Doktorkoffert. Klassiske lekebiler. Gyngehest. Foldekniv.., ramser daglig leder i lekebutikken Sprell, Hege Arnesen opp. Sprell har et stort utvalg leker med historisk sus, og på sprell.no har de opprettet en egen kategori kalt "nostalgiske leker".
- En del klassiske treleker har vi hatt hele tiden, men det er først det siste året at det er blitt så populært med leker, barneklær og barnemøbler i retro-stil, forklarer hun. Bestselgeren er en retro Bambi-lampe.
Mange kjøper lekene like mye til seg selv som til barna.
- Vi har et eget skap merket "leker for voksne". Vi ser jo at folk trekkes mot de tingene de husker fra sin egen barndom. For eksempel har Barbapapa og smurfene fått sin renessanse nå, fordi den generasjonen som vokste opp med de figurene nå har blitt foreldre, sier hun.
Drøm i oppfyllelse
"En butikk som het Gnisten på Sagene hadde Märklin. Der stod jeg i store deler av oppveksten med nesa klint mot den kalde vindusflaten og så på togene." (Roald, f. 1940)
Kristin von Hirsch er aktuell med "Barndom", en serie mimrebøker fra 50-, 60-, 70- og 80-tallet. Hun tror det i hovedsak er to årsaker til at man kjøper de tingene en selv satte pris på som barn.
- Det handler om tradisjoner, å bringe videre noe en selv anser som betydningsfullt. Man vil dele sin barndoms gleder. En annen motivasjon kan være at man får oppfylt sine egne drømmer ved å gi de lekene en selv aldri fikk, sier von Hirsch.
Også hun har fått gavedrømmene oppfylt i voksen alder.
- Jeg fikk aldri Barbie-dukke, hun ble sett på som en dårlig rollemodell. Det var en grusom følelse å ikke få det andre hadde. Da jeg selv fikk en datter, ville jeg at hun skulle slippe den følelsen, og kjøpte Barbie til henne.
Symbolske gaver
"Jeg ønsket meg Popples, men fikk det aldri. Men jeg fikk WalkMan! En svart Akai. Samtidig fikk jeg A-ha-kassetten. Det var helt utrolig."
Ifølge von Hirsch er det ikke tingene i seg selv som er så viktige for oss, men alle assosiasjonene de gir.
- Ting snakker til deg i mye større grad enn du kanskje er klar over. Når du ser de tidstypiske tingene fra din egen barndom, for eksempel på et loppemarked, kan det sette i gang et ras av minner, og åpne opp for hele landskap. Ting linker deg dessuten til familie og venner, og er med på å knytte deg til den generasjonen du er vokst opp i, sier von Hirsch.
Det er heller ikke tilfeldig at lekene vi fikk som barn, huskes bedre enn gavene vi får som voksne.
- Barndommen er en tid hvor alt er uoppdaget og spennende. Når du fikk en ny leke, var den som et mirakel, den ga deg en opplevelse du aldri hadde hatt før. Barn har et sterkt forhold til lekene sine, og det er derfor store forventninger knyttet til julaften. Det setter dype spor både hvis en får eller ikke får det en har ønsket seg, forklarer hun.
Så gjenstår det å se om den gaven du har ønsket deg i flere tiår faller like godt i smak hos 2000-tallets barn.
(Sitatene er hentet fra bokserien "Barndom" av Kristin von Hirsch.)
Denne saken ble første gang publisert 03/12 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.