Den ”andre” familien
Hva skjer med oss når vi plutselig kommer inn i en helt ny familie? Ja, man er jo som regel ”godtatt” men så begynner jobben med å innrette seg etter deres egne lover og regler.
Man må innrette seg etter en lang rekke interne lover og regler, intern kutyme, "sånn feirer vi jul" og en massevis av intern humor man ikke skjønner noe som helst av.
Jeg får stadig høre at vi er veldig interne i min familie. Til det plagsomme. Dette er det Petra-mannen som synes. Jeg ser jo også at mine søskens utvalgte også av og til blir satt litt på sidelinjen i festlige sammenhenger. Jeg innrømmer det gjerne. Min familie har en syk, syk humor som det ikke er alle forunt å verken forstå eller synes er morsom. Min svigerinne er blant annet svært oppgitt over at vi ikke kan samles uten å på noe som helst måte komme inn på god gammeldags og svært barnslig rompehumor.
Men alle familier har også en konflikt, - også min svigerfamilie. En konflikt som blir limt utenpå en lykkelig fasade, som gjerne er så gammel at ingen husker hva den handler om, bortsett fra det vi vet; nemlig at én furter for noe en annen har gjort eller sagt. Alle tror noe om den saken, ingen vet, og ingen vil snakke om den og ingen skal blande seg inn, men alle skal ta hensyn. Veldig lett å tilpasse seg. Og særlig da for slike om meg, som kommer utenfra og som ikke lurer på noe som helst uten å spørre, og det hender vel at munnen jobber noe uavhengig av hodet. Også får da sånne som meg beskjed om dette er noe jeg ikke skal blande meg inn i.
Men hvordan kan man la være? For det er nemlig slik at har du en privat konflikt med en eller annen, så er det greit. Det trenger jeg ikke vite noe om. Men når konflikten blir tatt ut av den private sfære, og limt utenpå fasaden ved at en datter ikke gidder å kle sin invalide far til et bryllup slik at han ikke kan delta, vel, da blander man andre inn. Da har man ikke noe valg, mener jeg. Da blir det for tydelig. Og jeg må huske på at jeg ikke kan handle praktisk ved å stille opp å gjøre dette selv, da er jeg en utenforstående som ikke har noe med det. Uansett hvor mange år jeg har vært inngiftet og hvor mye jeg har deltatt.
Mange familiekonflikter utspiller seg i forbindelse med arv. Jeg har hørt om en familie der familien hadde flere tante Poser, som sto og delte lysestumper med kniv så ingen skulle forfordeles. Det er jo av det mer ekstreme slaget. Men hva med feriesteder og båter? Hvordan er bruksretten på hytta ment å være og hvem har egentlig ansvaret for vedlikeholdet. Det er en ikke ubetydelig del av Norges hyttepark som faller ned bjelke for bjelke, for ikke si bokstavelig talt råtner på rot, mens advokater tjener gode penger. Om da ikke det hele har låst seg helt og ingen vil kjøpe ut den andre eller selge sin del til en annen part så lenge den ene er gift med den tredje eller hvordan alt blir.
I tidligere tider med svært mange barn i hver familie, foregikk det også en del favorisering med ting som ble lovet bort til den ene og den andre men ikke den tredje. Ja, i og for seg skjer vel dette i dag også, når jeg tenker meg om.
Uansett vil jeg oppfordre alle med en konflikt i familien til å holde den innenfor kretsen av de deltakende parter. Ingen andre har noe med den og ingen andre bør bli skadelidende. Hvis du blander andre inn i din greie med din mor eller far eller bror, vel, så blir det parter og det skyves lett videre nedover i generasjonene. Og jeg har sett barnebarn og oldebarn som fratas sine besteforeldre og oldeforeldre fordi mor eller far er sur for noe. Det synes jeg ikke er særlig smakfullt.
Så i alt dette, kjære elskede Petra-mann, så skal du vite at ok, vår families rompehumor sikkert er slitsom og ikke morsom. Men anerkjenn at du har fått igjen din bestefar etter at vi ble kjent. For jeg var uerfaren nok til å skjære gjennom konflikten han hadde med sin datter. Og jeg var kanskje ikke særlig lur mht min svigermor. Men jeg var usedvanlig smart med tanke på vårt fremtidige barn som får en oldefar.
Jeg får stadig høre at vi er veldig interne i min familie. Til det plagsomme. Dette er det Petra-mannen som synes. Jeg ser jo også at mine søskens utvalgte også av og til blir satt litt på sidelinjen i festlige sammenhenger. Jeg innrømmer det gjerne. Min familie har en syk, syk humor som det ikke er alle forunt å verken forstå eller synes er morsom. Min svigerinne er blant annet svært oppgitt over at vi ikke kan samles uten å på noe som helst måte komme inn på god gammeldags og svært barnslig rompehumor.
Men alle familier har også en konflikt, - også min svigerfamilie. En konflikt som blir limt utenpå en lykkelig fasade, som gjerne er så gammel at ingen husker hva den handler om, bortsett fra det vi vet; nemlig at én furter for noe en annen har gjort eller sagt. Alle tror noe om den saken, ingen vet, og ingen vil snakke om den og ingen skal blande seg inn, men alle skal ta hensyn. Veldig lett å tilpasse seg. Og særlig da for slike om meg, som kommer utenfra og som ikke lurer på noe som helst uten å spørre, og det hender vel at munnen jobber noe uavhengig av hodet. Også får da sånne som meg beskjed om dette er noe jeg ikke skal blande meg inn i.
Men hvordan kan man la være? For det er nemlig slik at har du en privat konflikt med en eller annen, så er det greit. Det trenger jeg ikke vite noe om. Men når konflikten blir tatt ut av den private sfære, og limt utenpå fasaden ved at en datter ikke gidder å kle sin invalide far til et bryllup slik at han ikke kan delta, vel, da blander man andre inn. Da har man ikke noe valg, mener jeg. Da blir det for tydelig. Og jeg må huske på at jeg ikke kan handle praktisk ved å stille opp å gjøre dette selv, da er jeg en utenforstående som ikke har noe med det. Uansett hvor mange år jeg har vært inngiftet og hvor mye jeg har deltatt.
Mange familiekonflikter utspiller seg i forbindelse med arv. Jeg har hørt om en familie der familien hadde flere tante Poser, som sto og delte lysestumper med kniv så ingen skulle forfordeles. Det er jo av det mer ekstreme slaget. Men hva med feriesteder og båter? Hvordan er bruksretten på hytta ment å være og hvem har egentlig ansvaret for vedlikeholdet. Det er en ikke ubetydelig del av Norges hyttepark som faller ned bjelke for bjelke, for ikke si bokstavelig talt råtner på rot, mens advokater tjener gode penger. Om da ikke det hele har låst seg helt og ingen vil kjøpe ut den andre eller selge sin del til en annen part så lenge den ene er gift med den tredje eller hvordan alt blir.
I tidligere tider med svært mange barn i hver familie, foregikk det også en del favorisering med ting som ble lovet bort til den ene og den andre men ikke den tredje. Ja, i og for seg skjer vel dette i dag også, når jeg tenker meg om.
Uansett vil jeg oppfordre alle med en konflikt i familien til å holde den innenfor kretsen av de deltakende parter. Ingen andre har noe med den og ingen andre bør bli skadelidende. Hvis du blander andre inn i din greie med din mor eller far eller bror, vel, så blir det parter og det skyves lett videre nedover i generasjonene. Og jeg har sett barnebarn og oldebarn som fratas sine besteforeldre og oldeforeldre fordi mor eller far er sur for noe. Det synes jeg ikke er særlig smakfullt.
Så i alt dette, kjære elskede Petra-mann, så skal du vite at ok, vår families rompehumor sikkert er slitsom og ikke morsom. Men anerkjenn at du har fått igjen din bestefar etter at vi ble kjent. For jeg var uerfaren nok til å skjære gjennom konflikten han hadde med sin datter. Og jeg var kanskje ikke særlig lur mht min svigermor. Men jeg var usedvanlig smart med tanke på vårt fremtidige barn som får en oldefar.
Denne saken ble første gang publisert 22/05 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.