Chungking Express

Hongkongs yrende folkeliv kan ta pusten fra de fleste.

Sist oppdatert
- Har du noen idé, spurte jeg den unge mannen foran meg, om hvor mange ganger jeg har blitt stilt det spørsmålet de siste ti minuttene?

Karan Singh, som han het, så på meg med et småarrogant og litt aggressivt blikk.

- Nei, sa han kontant. - Fortell meg.

- La oss se... du er sannsynligvis den 25. personen som har spurt meg om jeg vil ha en fake Rolex. Og nei, det vil jeg ikke. Jeg er fornøyd med den klokken jeg har, takk.

- Greit, kom det fra Karan.

- Men du behøver ikke svare på den måten. Jeg prøver bare å gjøre jobben min.

Trang stim

Sannsynligvis hadde han rett. Men en kveldstur i de nedre deler av Kowloon, et av Hongkongs mest tettpakkede områder, kan være en tålmodighetsprøve. Gatene er fylt av folk. På T-banen er det så trangt på stasjonen at køen går langt opp i rulletrappen. Leter man etter en kjempestim av mennesker, er Hongkong stedet. Iallfall deler av Hongkong.

Den kinesiske provinsen er verdens tredje mest folkerike land sett i forhold til områdets beskjedne størrelse. Og de aller fleste menneskene samler seg i et lite område på begge sider av Victoria-bukta - i bykjernen på Hongkong-øya og i de sørlige deler av Kowloon.

Karan Singh har sin arbeidsplass utenfor det beryktede Chungking Mansions, et konglomerat av butikker, restauranter og billighoteller som av enkelte er blitt kalt "verdens mest internasjonale bygning". Også Tai Chook Hong holder til i Chungking Mansions. Gjennom 15 år har han fra sin elektronikksjappe sett utallige mennesker - fra utallige land - komme og gå.

- Resten av Hongkong har forandret seg veldig mye på de årene, men her er ting som før, sier han. - Det bor sikkert folk fra 150 nasjoner her. Vi er mer internasjonale enn FN!

Klode i miniatyr

De mange pengevekslerne i bygningen bekrefter at Chungking Mansions i sannhet er en jordklode i miniatyr. Her finnes nepalesiske DVD-sjapper, etiopiske restauranter og brasilianske transvestitter - alt i en salig, bråkete og litt luguber blanding. Rett over gaten ligger visumbutikkene tett-i-tett. Her får du et businessvisum til Kina på 24 timer - gyldig i ett år med så mange inn- og utreiser du bare vil.

Chungking Mansions er, som reiseguiden min uttrykker det, "en hedersmedalje for enkelte budsjettreisende og et ubehagelig minne for andre." For dem i den andre gruppen finnes det heldigvis mange alternativer for å få med seg Hongkongs levende folkehav.

Veddeløpsbanen, for eksempel. Da Kina overtok kontrollen over Hongkong i 1997, var det med et hellig løfte om å la den lille provinsen få beholde sitt demokrati, sin venstrekjøring - og sine hesteveddeløp.

Happy Valley er navnet på den ene av de to veddeløpsbanene. Og Peter - eller Peeetaaa som han selv uttaler det - er en av de faste gamblerne. Iført fullt rideutstyr hopper han opp og ned mens hestene buldrer forbi.

- Jeg var jockey i gamle dager, sier han uten et snev av overbevisning.

- Det er sant! Bare spør vennene mine.

Kameratene gliser og sier at Peter alltid har ønsket å være jockey. Og at han er litt rar.

Tusenvis av Honkeys, som hongkongerne ofte kaller seg selv, samles til veddeløpene to ganger i uken. Mye av tiden bruker de på å lese avisen, i påvente av at løpet de har satt penger på skal starte. Stemningen og spenningen stiger i minuttene før hvert løp, og lydnivået stiger til farlig nivå idet hestene nærmer seg målstreken.

- Tap igjen, sier Peter når løpet er over. - Win some, lose some.

The Peak

Hongkongerne er sosiale mennesker. De samles i store antall for å gjøre det meste. Markedene - både de tradisjonelle fiskebodene og de mer moderne Fendi- og Gucci-butikkene - stimler av mennesker som nærmest fungerer som en eneste stor organisme.

For en stakkars nordmann kan det fort bli for mye av det gode. Da er det godt å kunne ta turen opp til The Peak, Hongkong-øyas høyeste punkt. Selv om det er mange mennesker også her, kan man se ned på skyskraperne, på gatene, på Kowloon, på hele det imponerende urbane nettverket som har blitt skapt på denne lille fliken av et område.

Og tanken slår meg: Kanskje det ikke hadde vært så dumt med en ny klokke likevel?

Denne saken ble første gang publisert 16/01 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også