Integrering av minoritetskvinner

– Jeg har vært der de andre mødrene har vært. Jeg var også redd for at noen skulle si at jeg ikke var en god mor

Nasreen lærer minoritetskvinner hvordan Norge fungerer.

TOK GREP: Nasreen Begum visste ingenting om frivillighet da hun kom til Norge for 20 år siden. Nå har hun startet en mødrebevegelse blant minoriteskvinnene i bydelen sin.

TOK GREP: Nasreen Begum visste ingenting om frivillighet da hun kom til Norge for 20 år siden. Nå har hun startet en mødrebevegelse blant minoriteskvinnene i bydelen sin. Foto: FOTO: Privat

Publisert Oppdatert

– Jeg har vært der de andre mødrene har vært. Jeg var også redd for at noen skulle si at jeg ikke var en god mor, sier Nasreen Begum (40) til Kvinneguiden.

Seksbarnsmoren i Oslo-bydelen Alna har kommet en lang vei på de tjue årene siden hun kom fra Pakistan til Norge. Fra først å være redd og skeptisk til tilbudene hun som ung mor ble møtt med fra offentlige kontorer og frivillige foreninger i lokalmiljøet, bestemte Nasreen seg etter hvert for at hun måtte våge å stole på at både hun og barna hennes ville ha godt av hjelp som ble tilbudt.

– Jeg bestemte meg for å si ja til alt, sier Nasreen i dag.

Med det startet mange år som frivillig engasjert i bydelen, og nå står ildsjelen i spissen for et helt spesielt prosjekt: Norges aller første gruppe med Bydelsmødre, organisasjonen der mødre med minoritetsbakgrunn hjelper andre mødre med minoritetsbakgrunn til å styrke seg selv, sine barn og sine familier gjennom å få en bedre forståelse av det norske samfunnet.

Skummelt og usikkert

På grunn av språkbarrierer er det vanskelig å få inn gode tall på hvor høy deltakelse innvandrerbefolkningen generelt har i frivillig innsats.

JILL LOGA: - Dette er en viktig form for integreringsarbeid, sier seniorforskeren ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen, som har forsket mye på norsk frivillighet.

JILL LOGA: - Dette er en viktig form for integreringsarbeid, sier seniorforskeren ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen, som har forsket mye på norsk frivillighet. Foto: FOTO: Privat

– Vi vet imidlertid at kvinners deltakelse i offentlige aktiviteter generelt er lavere for enkelte minoritetsgrupper og da særlig de med bakgrunn fra afrikanske og asiatiske land, sier Jill Loga til Kvinneguiden.

Hun er seniorforsker på Uni Research Rokkansenteret i Bergen, og har forsket mye på norsk frivillighet.

– Fra kvalitative forskningsprosjekter vet vi også at det kan være vanskelig å rekruttere kvinner til å delta som frivillig i barn og unges fritidsaktiviteter.

– Mange mødre kan ikke språket, og skjønner ikke hvordan et lokalsamfunn fungerer. De vet ikke at det er viktig å bygge et nettverk rundt seg og bli kjent der man bor, slik at man lettere bygger opp en tillit til det offentlige, forklarer Nasreen.

Det er erfaringer lederen også har kjent på selv:

– Hvis ett av mine seks barn trengte litt mer hjelp i skolen for eksempel, var jeg redd for at andre skulle tro at det var fordi jeg ikke var en god nok mor, sier hun.

- For andre er det vanskelig å vite at de skal si fra til rektor hvis barnet deres blir mobbet. Og hvis barnet deres er deprimert, kan det være vanskelig for en del mødre å se, for har vi vokst opp i en annen kultur, der vi ikke hører så mye om depresjon. Andre ting som kan være utfordrende å forstå for dem som er nye, er skolesystemet, barnehagen, idrett og helsevesenet.

Seksbarnsmoren valgte altså selv å være positivt innstilt til tilbudene.

– Noen ganger var det skummelt, og jeg kjente meg usikker, men så sa jeg likevel ja til tilbud som BUP. Og fordi jeg fikk tillit til kommunen, har jeg også lært mer om både likestilling og selvhjelp. Jeg har lært selv, nå ønsker jeg å hjelpe andre mødre og deres barn, forklarer hun.

Får tillit

På en uformell måte kan Bydelsmødrene gå ut og snakke med kvinner i sine nettverk i nærmiljøet om sakene som opptar de enkelte kvinnene. Noen ganger drar de hjem til kvinnene, andre ganger lager de arrangementer i bydelen så mødrene kan ta med seg barna og lettere bygge nettverk med andre kvinner i nærmiljøet.

Fordi Bydelsmødrene har så mange språk representert blant sine mødre, er det lettere for dem å komme frem med riktig informasjon til familiene, og de kan dermed fungere som brobyggere mellom bydelen og familiene, forklarer Nasreen.

– Vi har deres tillit, og det gjør at de tør å møte oss og snakke sammen, sier hun.

Bydelsmødrene kan for eksempel gi informasjon om viktige tilbud i kommunen eller frivillige aktiviteter lokalt. De kan hjelpe familiene med å oversette brev, ta telefoner eller være med i møter i kommunen, på skolen eller i barnehagen.

Og alt skjer i ren frivillighet.

Bydelsmødre-foreningen er opprinnelig tysk og startet opp i Berlin under navnet Stadtteilmutter i 2004. Tre år senere ble det hentet til Danmark, hvor det har blitt en suksess, med 500 utdannede Bydelsmødre fordelt på 40 foreninger over hele landet.

En ressursgruppe

Konseptet er en slags frivillig franchise: Utvalgte kandidater som brenner for å hjelpe går gjennom 16 kursmoduler i ulike tema for å bli en Bydelsmor. Sammen med Helseetaten i Oslo kommune og Selvhjelp Norge har Nasreen dannet en ressursgruppe som samarbeider med ulike enheter i bydel Alna og Ressurssenter for Migrasjonshelse. 

De nye Bydelsmødrene lærer for eksempel om bydelens arbeid i relasjon til barn, ungdom, skole, helse, familie og samfunn. Det er også egne moduler der de lærer metoder for gode samtaler, hvordan ta vare på seg selv og oppsøkende arbeid.

Etter hvert som Bydelsmødrene får informasjon via kursmodulene, kan de så gå ut i sine lokalsamfunn og gi informasjon om hva de har lært, inn i sine miljø – på sitt språk.

– Siden de kan språket og har et stort nettverk, er de viktige ressurser som kan nå andre mødre som sitter hjemme, og som kanskje er slitne og deprimerte. Og så hjelper vi dem å til å komme ut, og bli mer kjent med det norske samfunnet, forklarer Nasreen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

UT PÅ TUR ALDRI SUR: Bydelsmødrene var med da bydel Alna og Furuset arrangerte den årlige Kom deg ut-dagen i vinter. I samarbeid med DNT hjalp mødrene til med å grille pølser, dele ut saft og boller og hjelpe barna.

UT PÅ TUR ALDRI SUR: Bydelsmødrene var med da bydel Alna og Furuset arrangerte den årlige Kom deg ut-dagen i vinter. I samarbeid med DNT hjalp mødrene til med å grille pølser, dele ut saft og boller og hjelpe barna.

Særnorsk frivillighet

– Dette er en viktig form for integreringsarbeid, særlig fordi det finnes språk- og kulturforskjeller som utgjør barrierer for mange minoritetskvinners deltakelse, sier Loga.

MED BARNA: Ali Hamza, Bilal, Tehrim, Siddra, Halima og Fatima.

MED BARNA: Ali Hamza, Bilal, Tehrim, Siddra, Halima og Fatima. Foto: FOTO: Privat

Forskeren mener det er en krevende oppgave å formidle den moralske forventningen som finnes i det norske samfunnet om å delta i frivillig arbeid.

– Dette er en forventning som særlig er knyttet til småbarnsforeldre rundt barns fritidsaktiviteter, og som for mange foreldre ikke alltid oppleves som spesielt «frivillig», påpeker hun.

Det er en særnorsk forventning som er vanskelig å forstå om man ikke er vokst opp med den. Det å prioritere slikt foreldreengasjement, arbeidstimer og økonomiske utgifter inn i egne barns fritidsaktiviteter er dessuten noe som oppleves som unødvendig for mange som kommer til Norge fra andre kulturer, sier Loga.

- I mange tilfeller er det knyttet økonomiske utgifter til denne deltakelsen, for eksempel i form av kontingent for klubbmedlemskap og utgifter til klær og utstyr, som også er en barriere for deltakelsen og som det må legges til rette for dersom man skal klare å øke minoritetskvinners deltakelse, understreker hun.

Stolte jenter

Også for Nasreen var det barna som var inngangen til frivillig arbeid i Norge. For selve konseptet ”frivillighet” visste hun lite om da hun kom hit.

– Men etter hver som jeg fikk seks barn, tenkte jeg at det var viktig at jeg var ute i samfunnet, for etterpå å kunne dra barna mine inn i det.

Helt siden 2002 har seksbarnsmoren bidratt med engasjement og frivillig innsats i lokalmiljøet, blant annet med ”gratis kjernetid” for barn og gjennom voksenopplæringen.

Som Longva påpeker, la også Nasreen merke til at organiserte fritidsaktiviteter kunne bli dyrt for mange innvandrerfamilier å bli med i. Derfor startet hun i 2012 opp foreningen ”Stolte jenter”, et treningstilbud for unge jenter med minoritetsbakgrunn.

Hennes sterke, frivillige engasjement gjennom flere år, gjorde at Nasreen både fikk lyst og guts til å tørre å starte noe selv.

I 2012 mistet hun jobben sin. Da var det en bekjent som sa: Men Nasreen, du kan jo starte Bydelsmødre.

– Jeg var usikker i starten, hvordan skulle jeg få til det? innrømmer hun.

– Men så så jeg at folk hele tiden tok kontakt med meg fordi jeg var blitt kjent i bydelen, og spurte meg om ulike ting som brev fra NAV de trengte hjelp til, eller at de hadde funnet et kurs de lurte på om de kunne være med på.

Først hjalp Nasreen som vanlig med det hun kunne.

– Men så ble det til slutt sånn at jeg nesten droppet å gå på senteret i helgene, for alle skulle ha tak i meg og snakke med meg.

Hun ler litt.

– Da tenkte jeg at det kanskje var fint å sette i gang Bydelsmødre likevel, for gjennom det kunne vi gi opplæring slik at flere kvinner kan bli ledere og stå sammen med meg.

Nasreen tok etableringskurs, og fikk støtte hos Extrastiftelsen via Redd Barna til å hente mødre-konseptet hjem fra Danmark.

Kan lede til jobb

På den korte tiden Bydelsmødrene har holdt på, siden mai i fjor, har de gjort seg godt bemerket i lokalmiljøet med å arrangere gatefester og være rådgivende for kvinner på i alt 11 språk. Nasreen er umåtelig stolt av de ti andre kvinnene i styret for Bydelsmødrene.

– Jeg har fått stor respekt for dem. De skiller seg jo ut fra andre mødre fordi de har utdannet seg som ledere som skal hjelpe andre. De sier til meg at de er veldig stolte av seg selv, og det gir jo alltid en god følelse å hjelpe andre kvinner. Det er slitsomt noen ganger, men også veldig meningsfylt arbeid, sier Nasreen som tror det finnes mange kvinner der ute som ikke er klar over at de har mye ressurser å bidra med.

At det kan være en inngang til arbeidslivet, er også noe Loga holder fram som spesielt med prosjektet Nasreen har satt i gang.

– Bydelsmødre er et godt eksempel på sosialt entreprenørskap. Det skapes en virksomhet som både omfatter et ideelt engasjement, men som også fungerer som næringsvirksomhet og kan være en viktig arena for arbeidstrening og inkludering i arbeidsliv. Bydelsmødre er dermed ikke kun et godt prosjekt fordi det fremmer frivillig deltakelse og integrasjon, men vel så viktig er det at prosjektet bidrar til arbeidsinkludering, sier hun.

Forskeren påpeker at det tross alt er et større problem både for samfunnet og den enkelte kvinne å være ekskludert fra arbeidslivet, enn å ikke delta i frivilligheten.

– Men her inkluderes man i sosiale nettverk i lokalsamfunnet, samtidig som man får arbeidstrening, påpeker hun.

Saken fortsetter under bildet.

HØSTER BEGEISTRING: Ordfører Marianne Borgen er en av Oslo-politikerne som både har feiret og lar seg begeistre av initiativet Nasreen har satt i gang. Hun har lovet å stå for høytidelig utdeling av diplom ved ferdigstilling av utdannelsen som Bydelsmor i desember 2016.

HØSTER BEGEISTRING: Ordfører Marianne Borgen er en av Oslo-politikerne som både har feiret og lar seg begeistre av initiativet Nasreen har satt i gang. Hun har lovet å stå for høytidelig utdeling av diplom ved ferdigstilling av utdannelsen som Bydelsmor i desember 2016.

Stolte av mamma

Da Nasreen begynte å si ja til å delta i kommunale og frivillige tilbud med barna sine, oppdaget hun snart fordelene: Barna ble styrket, og klarte å levere godt på skolen. Og fordi hun sa ja til mye, ble også barna engasjerte i frivillig arbeid.

– Min eldste datter er blitt koordinator og leder for Stolte jenter, og sønnen min jobber som instruktør i Varg svømmeklubb. Han begynte da han var tolv, nå er han femten. Han rekrutterer barn og deler ut flyers om svømming, og jeg har fått mange fine tilbakemeldinger fra venner og kjente om hans pedagogiske evner, sier Nasreen stolt.

Den mestringsfølelsen vil hun også at flere mødre skal få kjenne.

– Jo mer aktiv mødrene er, jo mer aktive blir også barna deres. Og når barna blir sett av foreldrene sine, tør de også å integrere seg. Dermed blir de mer aktive, flinkere i skolen og mer deltakende på fritidsaktiviteter. Det gjør at de ikke føler seg usikre eller utenfor, men er på lik linje med andre barn, sier Nasreen bestemt.

Hvorfor er mødrene så viktige?

– En mor har en stor ansvarsrolle i vår kultur, sier hun, men bedyrer at fedrene ikke er glemt.

– Planen er å sette i gang Bydelsfedregrupper etter hvert.

For Nasreen Begums mål er ikke beskjedent: Hun vil spre Bydelsmødrene over hele Norge. Allerede har de søkt frivillighetsmidler i Oslo kommune for å kunne starte opp Bydelsmødre-grupper i bydel Grorud og bydel Stovner i 2017.

– Siden jeg startet opp, er det to-tre hundre kvinner som har vært i kontakt med oss, og vi har allerede holdt fire-fem infomøter om det, i tillegg til at vi har fått telefoner fra andre bydeler som sier at de også vil. Nå har jeg hatt mange individuelle samtaler med mødre som så plukkes til å ta videre utdanning, og kvinnene er så motiverte! De vil bare starte opp. De ser at dette er noe for alle, forteller hun blidt.

Hun er ikke i tvil om det også vil komme hele det norske fellesskapet til gode

– Det er verdifullt for kvinner å få en oppgave. Vi må gå sammen for å hjelpe våre barn til å utvikle seg i samfunnet. Det gir styrke og er selvutviklende å kunne hjelpe seg selv, sine barn og resten av familien.

Vil du lese flere lignende saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag