Mannen til Tonje Heiberg Storvik (24), Tor Atle, overrasket alle da han fridde til henne nyttårsaften 2005. Og Tonje smelta fullstendig. De giftet seg 18. august i år, her får du hennes historie;

- Vielsen fant sted i Onsøy kirke i Fredrikstad, like ved mitt hjemsted. Festen ble holdt på Kroer samfunnshus i Ås, i nærheten av hvor vi nå er bosatt, forteller Tonje.

Frieriet

- Vi hadde kun vært sammen i litt over fire måneder da vi nyttårsaften 2005 var samlet til vennemiddag og fest. Mannen min har alltid vært glad i å prate i store forsamlinger og en moromann uten like. Ikke overraskende reiste han seg for å tale også denne kvelden.

Han pratet mye frem og tilbake før han tok frem en liten boks fra lomma mens han fortsatte.."Kjære Tonje. Du er så fantastisk.. Tusen takk...." Han åpnet boksen og det gikk store gisp gjennom hele rommet.

"Tusen takk for disse flotte mansjettknappene jeg fikk til jul!" Deretter var det en blanding av letta latter fra de andre og en smak av skuffelse fra min side. Men, spøk til side sa han, så begynte han å holde den utrolige talen om hvor høyt han elsket meg og satte pris på meg og alt det som hører med før han gikk ned på kne og spurte om jeg ville gifte meg med han!

Uten ring, men det gjorde meg ingenting! Ble bare så utrolig lykkelig! Han brukte istedet en serviettring i frieriet og disse gikk vi med hele kvelden!

Ikke et øye var tørt og det var bare utrolig romantisk synes nå jeg! Verdens vakreste frieri!

Planleggingen

Vi har pratet om bryllupet helt siden frieriet, men begynte vel egentlig ikke med skikkelig planlegging før i februar og mars i år, altså brukte vi rundt seks måneder.

Jeg synes det var vanskelig å bestemme meg for hvordan jeg ville ha det, men etterhvert falt tingene på plass av seg selv. Mannen min tok seg av alkoholen, lys, lyd, bilde og diverse andre praktiske ting, mens jeg sørget for dekor, pynt og andre ting. Samtidig samarbeidet vi om det og ble enige før noen beslutninger ble tatt.

Jeg brukte veldig mange timer fremfor pc-skjermen på Kvinneguidens bryllupsforum. Der fikk jeg veldig mye tips, råd og svar på det jeg lurte på, men samtidig ble jeg litt småsliten og ør i hodet av det. Jeg kom stadig over innlegg fra andre med ting og tang jeg ble påminnet om og som jeg ikke hadde tenkt på selv. Litt for mye av det gode kanskje?

Fikk også mye god hjelp av mamma og forloveren min og andre. Vi har veldig mange bekjente i forskjellige bransjer, så vi fikk mye hjelp der også. Rimelig kokke-hjelp, servitørhjelp, DJ, bartender, bussjåfør, rimeligere blomster og ringer.

Må si jeg begynte å bli litt smålei all planlegginga mot slutten, vi ble litt stressa og det ble småbjeffing til tider, men det hører vel med?

Det meste gikk egentlig som smurt og vi synes resultatet ble mye bedre enn vi noen gang kunne forestilt oss.

Brudekjolen

- Jeg trodde aldri jeg skulle finne den rette. Jeg hadde prøvd en del kjoler og ja, de var nydelige, men jeg fikk liksom ikke den "WOW"-følelsen alle prater om.

Akkurat i det jeg skulle forlate den siste salongen vi var innom, fikk jeg bare et innfall og ville prøve en helt annen type kjole enn tidligere, bare for moro. Og jaggu fikk jeg den fantastiske følelsen, jeg var ikke i tvil! Dette var kjolen jeg ville ha!

Resten av tilbehøret falt også fort på plass. Smykkene jeg brukte, var de min mann ga meg den dagen jeg fødte sønnen vår, sløret lånt av svigerinne, sko kjøpt nye, samme med tiara, undertøy og strømpebånd.

Negler ble støpt, hår ble satt opp hos frisør og make-up ble lagt av den samme frisøren.

Krise?

Men det var likevel et par saker som ikke gikk helt som det skulle;

- Vi hadde misforstått litt angående tekstlesning i kirken. Vi hadde fått min bror og svigerinne til å øve inn en tekst som de skulle lese. Da programmet kom til den biten, begynte presten å lese teksten istedet!

Og det var ikke slutt der;

- Kokken tok imot bryllupskaken på festlokalet siden vi andre var i kirken. Da var sjåføren for det første tre timer for sent ute med kaken og eskene ble satt direkte inn på kjølen. Stativet ble også satt igjen, slik at de skulle stables på når kakene skulle serveres. Ingen tittet oppi kakeeskene da. Ikke før stablinga skulle skje. Kaken som skulle stå i midten, var helt kræsja! Så der brast drømmen om en tre-etasjers bryllupskake! Vi fikk brukt de to andre kakene på andre stativ. Det ble jo ikke det samme, men vi lot ikke det gå inn på oss siden alt annet denne dagen hadde vært helt utrolig fantastisk! Det hadde vært synd å latt dette ødelegge dagen vår!

Vielsen

- Vi hadde et bryllup basert på tradisjoner, men alikevel ble det litt utradisjonelt. Jeg hadde egentlig ønsket meg som inngangsmarsj ; "You are so beautiful", med Westlife fra CD. Jeg maste masse på kirken om dette, men de ville ikke gjennomføre det. Det var leit, og jeg måtte gå inn til tradisjonell bryllupsmusikk.

Men så:

- På bryllupsdagen var jeg ikke veldig nervøs, alt føltes egentlig helt fjernt og uvirkelig for meg. Helt til vi sto klare til å gå inn. Jeg, arm i arm med pappa. Sønnen min sittende i en veteran-trå-bil med brudepiken vår fremfor han klar til å trekke bilen etter seg.

Dørene åpnet seg, musikken begynte å spille og da kjente jeg klumpen i halsen. Tårene kom og jeg følte for å stoppe opp og ikke fortsette inn kirken, men tenkte at det ikke hjalp å vente litt. Vi gikk inn, og vi gråt. Turen virket lang og jeg aner ikke hvor mange meter inn i kirken vi var da det plutselig gikk opp for meg hvilken inngangsmusikk som ble spilt! Jo, det var sangen som betyr mye for oss og som jeg hadde kjempet for; "You are so beautiful"! Mamma og pappa hadde leid inn en sanger og pianist som fremførte den! Jeg ble så utrolig rørt! Jeg var tydeligvis veldig konsentrert om å bare komme meg frem til mannen min siden det tok så lang tid før jeg registrerte den nydelige sangen! Det var utrolig vakkert og spesielt.

Vi hadde også en solist som sang to sanger senere i kirken. På den siste sangen rørte hun oss begge til tårer med "Songbird". Helt utrolig stemme og nydelig tekst.

Tid for fest!

- Vi fikk ei venninne til å være sjåfør for oss, og hun kjørte oss i sin Volkswagen Boble 56-modell. Gjestene fikk servert druer og champagne ved bussen på kirkeplassen. Vi hadde leid inn slushmaskiner som vi lagde Frozen strawberry daquri i til velkomstdrink.

Bordene var inndelte i små grupperinger. Da gjestene ble bedt om å gå til bords, entret jeg og mannen min scenen for å gjennomføre en utradisjonell velkomst! Sangen "Aint that a kick in the head" hvor vi smådanset og kysset litt mens mannen min sang den! Det var røyk på scenen og litt av et show. Gjestene ble fra seg av begeistring!

Vi hadde en tre-retters middag; forrett: Lakserullade, hovedrett: Helstekt indrefilet av svin, med soppstuing, broccoli, kokte poteter og sjy-saus, dessert: Fruktkurv av krumkake, fylt med vaniljeis, frukt og bær. Vi drakk hvitvin og rødvin til.

Mannen min hadde en kjempefin tale, med en sang som betyr noe for oss som avslutning. Jeg hadde lagd en fotomontasje til mannen istedet for tale, jeg blir nemlig fysisk dårlig av å tale i forsamlinger.

Mellom kaffe-avecen og kaker hadde mannen min fiksa en overraskelse til oss alle, slik at det ikke skulle bli noe død-tid. Han hadde leid inn Magikeren Virrvarr som holdt et forrykende trylleshow for oss en halvtimes tid. Han tok også opp gjester på scenen til forskjellige ballong-leker og diverse. Det ble mye latter og overraskede mennesker.

Bryllupsdansen ble som vi planla, ikke en vals men en helt vanlig romantisk dans som broren til mannen min sang "Unbreakable" til.

Vi hadde også en konfettimaskin som på et bestemt sted i sangen begynte å spre rød konfetti over oss! Enda en ting som overrasket alle!

Pølse i lompe..

- Etter kaker og etter midnatt var det igjen klart for et lite show. Elvis entret scenen! Mannen min i en litt for kort Elvisdrakt, briller og parykk, sang noen sanger mens han svinget og vrikket på seg - litt av et syn. Han dro også opp lillebroren min på 13 år for å ha han med på en sang. Det var utrolig gøy og alle hadde det supert.

Vi var med på festen hele kvelden og vi avsluttet kvelden med nattmat; Wienerpølser i lompe! Det slo godt an det! Klokken 03.30 reiste jeg og mannen avsted til Fredrikstad for å nyte bryllupsnatta på Hotell Rica, vi fikk nemlig bryllupssuiten i gave av venner!

Tonjes bryllupsråd:

  • Tenk over venner og bekjente i forskjellige bransjer og benytte dere av kontaktene i forhold til service og pris.
  • Vi leide inn en "bryllupsbuss" for gjestene våre. Der fikk de baguetter og brus og det ble holdt en quiz samtidig som de fikk en liten omvisningstur i gamlebyen, Fredrikstad. Alt for å få tiden til å gå mens vi var hos fotograf.
  • Tenk først og fremst på hvordan dere selv ønsker å gjennomføre dagen. Ikke hør på hvordan alle andre ville gjort det. Det er deres dag!
  • Gjør tidlig unna det som kan gjøres unna, fordi mot slutten dukker det stadig opp flere ting enn man først tror.
  • Ikke stress for mye og bekymre dere for at ting skal gå galt. Når dagen kommer må dere slappe av og nyte dagen slik at dere ser tilbake på den som noe positivt! Og om noe mot all formodning skulle gå galt (som med kaka vår), ikke bli hysterisk, men prøv å tenke hvor fint alt det andre har vært og ikke la den fine dagen bli ødelagt av det! Dagen deres vil bli flott og unik uansett!
  • Ikke glem hvorfor man faktisk gjør dette. Det er for å feire kjærligheten mellom to mennesker! I en planleggingsperiode blir det lett litt bjeffing, så dette er viktig å huske på.
  • I årene som kommer, vis hverandre gjensidig respekt, vær tålmodige og vis at dere elsker hverandre, ikke bare med ord, men også i handlinger.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!