NINA JENSEN:
"I løpet av de fire tiårene jeg har levd er verdens dyreliv halvert"
For Nina Jensen er det ikke noe alternativ å stå og se på mens kloden raseres. Det skal ikke stå på engasjementet hos Betzy Kjeldsbergs barnebarn.
Vi kommer ikke utenom det, og det kan derfor nevnes først som sist – WWFs generalsekretær, Nina Jensen (42), er Siv Jensens seks år yngre søster. I likhet med storesøsteren sin er hun sterk i troen på det hun holder på med, og engasjementet hennes har ført henne helt til topps i den internasjonale miljøorganisasjonen i Norge. Men hvem er hun egentlig?
Hun vokste opp på Majorstua sammen med mor og far, storesøster Siv og storebror Tom i en leilighet over der hvor McDonalds ligger i dag, i Majorstukrysset. Allerede som barn var de tre søsknene nært knyttet til hverandre, og de har fremdeles nær kontakt. Til tross for Siv og Ninas ulike ståsted når det gjelder miljøvern, er de to søstrene bestevenner og støtter hverandre i tykt og tynt. Foreldrene ble skilt mens søsknene var barn, og faren døde da Nina var bare 12 år gammel. Men før han ble borte rakk han å vekke en nysgjerrighet og fascinasjon hos yngstemann for naturen. Hun beskriver faren sin i et intervju med Dagsavisen som en tålmodig mann, og at hun har fått den sterke interessen for naturen utelukkende fra ham. Han brukte timevis sammen med den yngste datteren mens de undersøkte dyrespor og observerte fugleliv. Men det var livet i fjæra og alt som befant seg under havoverflaten, som fascinerte Nina mest.
Inspirert av «Le Grand Bleu»
– For meg var det livet i havet som ble inngangsporten til den jobben jeg har i dag. Som barn tilbrakte jeg endeløse timer ved Oslofjorden, ved Ulvøya der min mor vokste opp. Jeg lekte både over, på og under vann, med blåskjell, fiskende etter krabber, eller jeg bare observerte alt det som foregikk under havoverflaten. En verden helt annerledes enn den vi tilbringer dagene i. Drømmen om å bli marinbiolog startet på mange måter med den franske kultfilmen «Le Grand Bleu» av Luc Besson. Jeg vet ikke om noen film som skildrer det jeg føler når jeg er under havoverflaten bedre enn denne filmen. Det er vanskelig å sette ord på, men det er en sterk dragning mot det storslåtte og ukjente, mot dypet og alt det spennende som lever der, artene vi fortsatt ikke kjenner. Havet representerer både sårbarhet og kraft, sier Nina Jensen.
Som oldebarn av kvinnesakskvinnen, Betzy Kjeldsberg, som var med å kjempe fram stemmerett for kvinner i forrige århundre, kan Nina skylde på gener når det kommer til det å bruke stemmen og engasjementet sitt for det hun brenner for. Hun startet arbeidslivet innen PR- og kommunikasjon i ulike reklamebyråer, og jobbet parallelt som frivillig i WWF. Siden ble hun fagleder i den internasjonale miljøorganisasjonen, før hun tok over som generalsekretær i 2012.
Dyreliv halvert de siste 40 årene
– Vi står midt opp i en dramatisk menneskeskapt rasering av livet på planeten vår. I løpet av de fire tiårene jeg har levd er verdens dyreliv halvert. Det betyr at bestander av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier over hele jordkloden er mer enn halvert på bare 40 år. Ikke antallet arter, men antallet individer. Vi er i ferd med å spise opp planeten vi lever på bit for bit, samtidig som utfordringene eskalerer, fortsetter hun. Ifølge Jensen kan årsakene kort forklares med menneskenes umettelige behov på ressurser, som gir seg utslag i alt fra klimaendringer til tap av unike naturområder.
– Grunnen til at jeg og alle jeg jobber med klarer å stå opp hver morgen og være optimistiske, er at vi vet at vi kan snu denne utviklingen. Det er mulig stanse klimautslippene slik at vi unngår en total klimakrise, og det er fullt mulig å bruke ressursene våre på en slik måte at vi kan levere planeten videre til neste generasjon i bedre stand, sier hun med overbevisning.
Det er nettopp vissheten om at innsatsen hennes nytter, som driver henne videre. At det gir resultater å stå opp for å bevare naturen og sikre livet her på jorden – og at hun ser at stadig flere mennesker tenker på samme måte.
– Det er ikke et alternativ å gi opp. Dessuten er det en ekstrabonus å vite at det vi kjemper for, å sikre at ingen flere arter dør ut på grunn av mennesker, vil føre til et mye bedre liv også for mennesker. Om vi vrir energibruken vår vekk fra kull, olje og gass slik at vi unngår klimautslipp, så oppnår vi både renere luft og et mer stabilt klima for millioner av mennesker. Og om vi legger om ressursbruken vår slik at vi ikke kaster, men bruker mindre og om igjen og slutter å måle lykke i profitt, da tror jeg vi vil oppnå en langt bedre livskvalitet. Mennesker kan ikke leve uten natur, slår Jensen fast.
Alle kan bidra Hun forteller at hver dag i alle land tas det avgjørelser, som til sammen fører til at klimaendringer forsterkes og naturmangfoldet reduseres faretruende.
– Fordelen med at det er menneskene som er årsak til det som skjer, er at vi også kan gjøre noe med det. Vi må gjøre en rekke ting radikalt annerledes enn vi gjør i dag. Ressursbruken må bli mye mer effektiv, og verdens energi må komme fra fornybare kilder. Det kan vi naturligvis velge å se på som et problem, som vi vil stritte imot, eller vi kan omfavne den muligheten dette faktisk innebærer og legge til rette for at fortsatt velferdsutvikling skjer på bærekraftig vis. Jeg tror på det siste.
Om noen skulle føle seg kallet til å gjøre en ekstra innsats for miljøet, så er det ifølge Jensen ingenting å vente på.
– Vi trenger alle gode krefter i denne saken! Alle kan bidra, og det er det viktig at alle gjør – om de er kvinner, menn, unge, gamle, ledere, ansatte, sportslige, late – eller hvilken kategori de nå føler seg hjemme i, spiller ikke så stor rolle. Og ring meg gjerne hvis du trenger noen gode råd, oppfordrer hun.
Miljøforkjemperen har mange forbilder, men hun trekker fram særlig Sylvia Earle, som en av de fremste kvinnelige forkjempere for livet i havet, og David Attenborough med sin ubeskrivelige formidlingsevne og inspirasjonskraft. Disse er det bare å ta av seg hatten for, mener hun. Og om du skulle lure på hva hennes store, hårete mål i livet er:
– Å sikre en hundre prosent fornybar framtid og et hav yrende av liv og uten plast. Selvfølgelig er det oppnåelig!
Denne saken ble første gang publisert 30/11 2017, og sist oppdatert 01/12 2017.