Blomstrende jul
Sjokkrosa ranunkler, glittersprayede roser og ekstravagante orkideer. Alle ønsker seg hovedrollen som den vakreste juleblomsten. Men julestjerna stjeler showet som alltid.
Den kan være så velbrukt og vanlig som bare det. Den er likevel juleblomst-favoritten i norske hjem, med et salg på hele 5,3 millioner stykk hvert år. Og når vi vil ha den, da vil Opplysningskontoret for blomster - som representerer den norske blomsternæringen - selvsagt presentere den fra sin aller beste side. Dermed har opplysningskontoret sammenkalt to verbale herrer, Finn Schjøll og Torkjell Berulfsen, og bedt dem øse av sin viten om emnet. For anledningen er vi omgitt av et rikt utvalg blomsterdekorasjoner med julepreg.
Pingle-tre
Men først litt om den største juleplanten av dem alle, selveste juletreet. Der er ikke Finn Schjøll helt på linje med forbruker-trenden.
- Et juletre skal ha litt preg av Grete Roede. Magert og pinglete, slik at pynten synes.
Anledningen for tre-praten er Finns pyntede "juletre", som egentlig ikke er et tre i det hele tatt, men noen digre kvister som har fått vakkert påheng av masse små glassvaser fylt med snittblomster.
- En god idé, også til det tradisjonelle juletreet. Behandler du snittblomstene riktig, kan de vare i 14 dager, tipser Blomster-Finn.
Korrekt behandling av julestjerne som snittblomst er å holde enden av stilken over en flamme, slik at den forsegles. Da forhindrer man at den melkeaktige væsken i stilken renner ut.
Gul jul
Rundt oss i det blomsterpyntede rommet står det mange vakre alternativer til julestjerna. De yndige ranunklene kan få selv en julefundamentalist til å lure på om ikke rosa er det nye rødt. Mens en gulaktig julestjerne setter falske, gule julefluer i hodet på oss, og vi drømmer om en annerledes jul i gjennomført gult skjær.
Men så dukker Torkjell Berulfsen opp i blomsterhavet. Bøyer seg misbilligende over den gule, og ytrer - tydeligvis dårlig instruert Opplysningskontoret for blomster - at han ikke er så begistret for alle de nye julestjerne-fargene.
- Jeg synes julestjerna skal være rød, jeg.
Enkelt og greit, og det norske folk er stort sett enig. Vi kjøper nesten bare de røde, mens en og annen rosa, gul eller ferskenfarget julestjerne finner veien til de mest vågale julehjemmene. En ny, dypt rødfarget sort, passende døpt "Burgunder", skal det derimot være håp for, ifølge leder i gartnerforbundet Øystein Hanevold.
- Men de mest populære har kraftige, sterke rødfarger. Nordmenn kjøper to millioner av dem bare den første helgen i desember. Kunsten er å vanne dem lite nok, de har det best når de holdes på den forholdsvis tørre siden, tipser Hanevold.
Tilbake til fortiden
I mellomtiden har Torkjell Berulfsen beveget seg inn i begivenhetens sentrum, han står nå midt på gulvet i det blomstrende rommet, og snart skal det avsløres hvorfor han i det hele tatt er til stede på Opplysningskontorets arrangement. Det kan jo ikke være for å disse de gule julestjernene, kan det vel?
- Jeg var engang simultantolk ved rettsaker, begynner Berulfsen, og snart er det klart for alle tilhørerne: Det finnes en ørliten link mellom den ypperlige kåsøren Berulfsen og den like ypperlige planten Poinsetta, på norsk kalt julestjerne.
Rettsaken som Berulfsen simultantolket ved, rystet det internasjonale gartnermiljøet i sine grunnvoller en gang på 1970-tallet. Striden stod om en mutant, en Poinsetta som i motsetning til sin 4 meter høye morplante var liten som en dverg.
- Julestjerna er jo opprinnelig et digert beist, en j...a meksikansk syrinbusk. Men så oppstod det en nett liten mutant, helt uplanlagt, i et amerikansk gartneri. Og denne mutanten selges tilfeldigivs til et norsk gartneri, som i motsetning til amerikanerne innser potensialet. Planten døpes "Anette Hegg" og tjener inn masse penger for sin norske eier. Amerikanerne går til sak, vil ha en god slump av pengene, og prosederer på at planten var en feilvare som skulle vært returnert.
Den dengang ukjente Berulfsen, simultantolken, har siden båret på denne historien som et ess i ermet. Julen 2007 rister han det ut, og vips vet vi enda litt mer om denne allestedsnærværnde juleplanten.
- Nordmannen vant forresten rettsaken. Men når en plante først er ute på markedet, kan jo andre bare ta en stikling og lage sin egen. Nå er julestjerna overalt, sier Berulfsen, og tallenes tale gir ham fullstendig rett.
Pingle-tre
Men først litt om den største juleplanten av dem alle, selveste juletreet. Der er ikke Finn Schjøll helt på linje med forbruker-trenden.
- Et juletre skal ha litt preg av Grete Roede. Magert og pinglete, slik at pynten synes.
Anledningen for tre-praten er Finns pyntede "juletre", som egentlig ikke er et tre i det hele tatt, men noen digre kvister som har fått vakkert påheng av masse små glassvaser fylt med snittblomster.
- En god idé, også til det tradisjonelle juletreet. Behandler du snittblomstene riktig, kan de vare i 14 dager, tipser Blomster-Finn.
Korrekt behandling av julestjerne som snittblomst er å holde enden av stilken over en flamme, slik at den forsegles. Da forhindrer man at den melkeaktige væsken i stilken renner ut.
Gul jul
Rundt oss i det blomsterpyntede rommet står det mange vakre alternativer til julestjerna. De yndige ranunklene kan få selv en julefundamentalist til å lure på om ikke rosa er det nye rødt. Mens en gulaktig julestjerne setter falske, gule julefluer i hodet på oss, og vi drømmer om en annerledes jul i gjennomført gult skjær.
Men så dukker Torkjell Berulfsen opp i blomsterhavet. Bøyer seg misbilligende over den gule, og ytrer - tydeligvis dårlig instruert Opplysningskontoret for blomster - at han ikke er så begistret for alle de nye julestjerne-fargene.
- Jeg synes julestjerna skal være rød, jeg.
Enkelt og greit, og det norske folk er stort sett enig. Vi kjøper nesten bare de røde, mens en og annen rosa, gul eller ferskenfarget julestjerne finner veien til de mest vågale julehjemmene. En ny, dypt rødfarget sort, passende døpt "Burgunder", skal det derimot være håp for, ifølge leder i gartnerforbundet Øystein Hanevold.
- Men de mest populære har kraftige, sterke rødfarger. Nordmenn kjøper to millioner av dem bare den første helgen i desember. Kunsten er å vanne dem lite nok, de har det best når de holdes på den forholdsvis tørre siden, tipser Hanevold.
Tilbake til fortiden
I mellomtiden har Torkjell Berulfsen beveget seg inn i begivenhetens sentrum, han står nå midt på gulvet i det blomstrende rommet, og snart skal det avsløres hvorfor han i det hele tatt er til stede på Opplysningskontorets arrangement. Det kan jo ikke være for å disse de gule julestjernene, kan det vel?
- Jeg var engang simultantolk ved rettsaker, begynner Berulfsen, og snart er det klart for alle tilhørerne: Det finnes en ørliten link mellom den ypperlige kåsøren Berulfsen og den like ypperlige planten Poinsetta, på norsk kalt julestjerne.
Rettsaken som Berulfsen simultantolket ved, rystet det internasjonale gartnermiljøet i sine grunnvoller en gang på 1970-tallet. Striden stod om en mutant, en Poinsetta som i motsetning til sin 4 meter høye morplante var liten som en dverg.
- Julestjerna er jo opprinnelig et digert beist, en j...a meksikansk syrinbusk. Men så oppstod det en nett liten mutant, helt uplanlagt, i et amerikansk gartneri. Og denne mutanten selges tilfeldigivs til et norsk gartneri, som i motsetning til amerikanerne innser potensialet. Planten døpes "Anette Hegg" og tjener inn masse penger for sin norske eier. Amerikanerne går til sak, vil ha en god slump av pengene, og prosederer på at planten var en feilvare som skulle vært returnert.
Den dengang ukjente Berulfsen, simultantolken, har siden båret på denne historien som et ess i ermet. Julen 2007 rister han det ut, og vips vet vi enda litt mer om denne allestedsnærværnde juleplanten.
- Nordmannen vant forresten rettsaken. Men når en plante først er ute på markedet, kan jo andre bare ta en stikling og lage sin egen. Nå er julestjerna overalt, sier Berulfsen, og tallenes tale gir ham fullstendig rett.
Denne saken ble første gang publisert 13/12 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.