- Det er vanskelig å styre kroppen vekk fra de naturlige reaksjonene, Grethe Holtan. © FOTO: privat

Å kjøpe med seg kvoten av tobakk og alkohol hjem fra flyplassen er noe de aller fleste av oss gjør. Det er ikke tusenvis av kroner vi sparer. Men litt er det. Og dessuten så hører det jo med. Å gjøre noen kupp i taxfree-butikken er nærmest obligatorisk når man er ute og reiser.

Men det hender kanskje at du lar deg friste til å ta med deg en flaske eller to mer enn du egentlig har lov til? Planlegger du en fest, et bryllup eller et annet arrangement du trenger mye alkoholholdige drikkevarer til er det ekstra fristende å prøve lykken. Og det kan bli langt dyrere enn å kjøpe varene på Vinmonopolet.

Men hvordan oppfører du deg da, hvis du allikevel går på grønt?

- Det er veldig forskjellig hvordan folk opplever tollkontrollen. Noen er rolige mens andre er kjempenervøse selv om de ikke har med seg noen ting, forteller kontorsjef for tollvesenet på Gardermoen, passasjerterminalen, Tor Gjermund Fredriksen.

Ser på kroppsspråket

Selv om det kan virke tilfeldig hvem tollerne velger ut i kontrollen er det flere verktøy de benytter seg av i utvelgelsesprosessen.

- Vi får tilgang til passasjerlister slik at vi vet litt om hvem som reiser. Vi har også et internasjonalt samarbeid, og blir varslet hvis det er risikopersoner som kommer til Gardermoen. Vi har også erfarne tollere som er gode på å lese kroppsspråk. Det er også en viktig del av den prosessen vi kaller den målrettede objektutvelgelsen. Våre erfarne tollere er veldig gode på dette, forteller Fredriksen.

Hvordan du oppfører deg og hvilket kroppsspråk du har er derfor avgjørende for hvordan du framstår gjennom tollkontrollen. De fleste av oss vet ikke selv hvordan vi blir oppfattet, men noen trekk er ofte å se i slike situasjoner.

La oss si du har tatt med deg noen flasker for mye i bagasjen. Da er det stor sannsynlighet for at du har dette kroppsspråket;

- Du begynner å svette og pulsen går opp. Du blir gjerne litt rød i huden. Blikket flakker og du blir urolig i bevegelsene dine, beskriver ekspert i kroppsspråk, Grethe Holtan, daglig leder ved Intuisjonsskolen og forfatter av boken, «Intuisjon».

- Ser du deg mye rundt og virker bevisst på alle andre enn deg selv, og i tillegg tar deg selv mye i ansiktet, i håret og ellers fikler og styrer med tingene dine, utstråler du tydelig nervøsitet, fortsetter hun.

Nervøsitetens typiske trekk

- Flakkende blikk

- Svetting

- Rødme

- Hender som berører ansikt, hår og ører

- Fikling med småting

- Blikk-kontakt med de du er usikker på

- Oppmerksomheten rettet mot de rundt deg

- Uro og stress i kroppen

- Spent holdning

- Mekaniske bevegelser

- Unaturlig stiv og rakrygget holdning

Kilde: Grethe Holtan, kroppsspråk-ekspert, forfatter og daglig leder ved Intuisjonsskolen.

Flytter oppmerksomheten

Blikket ditt utgjør en stor del av utstrålingen din og avslører derfor fort hvilken sinnsstemning du er i.

- Blikket er veldig avslørende. Er du oppmerksom på alle rundt deg og mister roen og konsentrasjonen om deg selv, er det tydelige tegn på at du er stresset, sier Holtan.

Møter du i tillegg blikket til den du er nervøs ovenfor er det lett å se nervøsiteten din, mener kroppsspråk-eksperten.

Vanskelig å kontrollere

Reaksjonene på nervøsitet er felles for de aller fleste av oss, selv om noen reagerer sterkere enn andre. Og selv når du tror at du har klart å ta deg sammen, og går rakrygget gjennom tollen, er det stor sannsynlighet for at tollerne ser at du er nervøs likevel.

Å late som om man ikke er nervøs er nemlig en utfordrende oppgave. Selv om du vet hvilke trekk som vitner om nervøsitet er det vanskelig å kvitte seg med dem.

- Det er vanskelig å styre kroppen vekk fra de naturlige reaksjonene. Vi er både født med og har tillært oss et kroppsspråk som sitter godt plantet i oss, sier Holtan.

Prøver du å kontrollere alle de naturlige reaksjonene vil du antakeligvis se unaturlig stiv ut.

- Resultatet blir som regel veldig unaturlig, og dermed ikke troverdig. For å virke troverdig må man være komfortabel og trygg på sitt eget kroppsspråk. Prøver man å kontrollere de naturlige impulsene sine vil man bli stiv og mekanisk i bevegelsene, mener Holtan.

Kjenn deg selv

Selv om de aller fleste av oss har mye å lære når det gjelder kroppsspråk er det noe vi kan intuitivt.

- Hvis noen liker deg, så merker du det. Eller hvis noen ikke liker deg. Men hvorfor vi merker det, vet du kanskje ikke. Vi plukker opp mye som ikke blir sagt med ord, uten at vi egentlig vet hvordan, sier Holtan.

Allerede som nyfødte har vi instinkter i oss som gjør at vi kan gjenkjenne ansikter. Vi blir altså tidlig i stand til å tolke og sette sammen ulike uttrykk og trekk i ansiktet. Vi kan derfor si at vi fra naturens side intuitivt kan tolke kroppsspråk. Men vi har mye å gå på når det gjelder forståelsen av dette.

- For å klare og uttrykke det man ønsker å uttrykke må man være bevisst på, og kjent med, sitt eget kroppsspråk. Det er først da man vil framstå som troverdig, mener eksperten.

Ta det rolig

Å komme seg gjennom tollen uten å vise nervøsitet er derfor vanskelig. Spesielt fordi det er trente personer som vurderer deg.

- Tollere kurses i kroppsspråk og er derfor flinke til å lese oppførselen din. Hva våre tollere spesifikt ser etter er informasjon vi ikke deler, men å late som om man ikke er nevøs ved å plystre eller snakke i telefonen er ikke veldig effektivt, sier Fredriksen.

Skal du prøve å overbevise tollerne om at du ikke har noe å skjule bør du derimot prøve å slappe av så godt du kan.

- Et avslappet kroppsspråk, med rolige bevegelser og et stødig blikk er et godt utgangspunkt. Unngå øyekontakt med tollerne og fikle minst mulig med hendene, anbefaler Holtan.

Om dette fungerer eller ikke gjenstår å se. Å styre sine egne impulser på denne måten er både vanskelig og slitsomt. Derfor er det et annet råd både Fredriksen og Holtan heller syns du bør satse på.

Dropp det

- Forsøk på å skjule nervøsiteten sin krever veldig mye energi og føles ubehagelig. Det beste er å la være å ta med seg de ekstra flaskene. For er det egentlig verdt alt ubehaget?

Fredriksen er av samme oppfatning, og tror også folk flest er enig med han. Dessuten tror han behovet for småsmugling er mindre nå enn før.

- Vi reiser mye mer nå enn før. Det betyr at vi har tilgang på taxfree-varer oftere enn vi hadde tidligere. Det føles nok ikke så nødvendig å ta med seg mer enn man har lov til hvis man vet man skal reise tre, fire ganger til i løpet av året, sier han.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!