Vi bortforklarer og fornekter, lyver eller avbestiller - på tross av barnas tårer og vennenes hoderisting, men nå kan du lære deg å takle flyreisene.

Harmløst i høyden

- God ettermiddag, dette er kaptein Hansen, spraker det blidt over høyttaleranlegget. - Vi er nå kommet opp i marsjhøyden på 35.000 fot.

Desperat spenner du beina mot kabingulvet. Du klorer deg innbitt fast i armlenet og ser forvirret etter en umulig utvei, alt mens panikken brer seg parallelt med svetteringene.

- Hva? 35.000 fot? Så høyt - kan det virkelig være nødvendig? vrøvler du halvveis inn psykosen, mens knokene hvitner og pulsen antar galoppmodus. Flyskrekken i ferd med å nå klimaks.

- Det er ikke farlig å fly, beroliger kaptein Hans Martin Hansen og styrmann Ole Jacobsen i Norwegian-flyets cockpit, cirka én mil oppe i løse lufta.

De to rutinerte herrene kikker ut av panoramavinduene, drikker litt kaffe og trykker ubekymret på noen knapper hist og her.

- Vingene brekker ikke av - maskinen tåler nemlig to ganger sin egen vekt, overbeviser styrmann Jacobsen, mens kaptein Hansen supplerer trøstende:

- Turbulens er ikke skadelig for flyet. Og det er heller ikke problematisk å ta av eller lande i litt vind. Vi holder oss nemlig alltid godt innenfor strenge sikkerhetsmarginer - det er derfor dette ikke er farlig, konkluderer han, og retter solbrillene mot den svimlende utsikten.

Dårlig risikovurdering

På tross av alle argumentene om sikkerhet: Katastrofe-tenkningen går på autopilot hver eneste gang du bestiller flybilletter. Som den flykrasj-junkien du er, saumfarer du avisene i etterkant av store ulykker. Du har sett National Geographics "Air Crash Investigators", doku-dramaet "Alive", absurde "Snakes on a Plane" - og du har aldri ledd av komedien "Hjelp, vi flyr".

- Mange flyredde søker en slags bekreftelse på hvor farlig det er å fly - og syns de får "beviset" når en ulykke en sjelden gang inntreffer, forklarer flyskrekk-ekspert og overlege på akuttmedisinsk avdeling ved Ullevål sykehus, Øivind Ekeberg.

- Men det er en totalt urealistisk risikovurdering. Flyging er den tryggeste måten du kan reise på, og kan ikke engang sammenlignes med for eksempel bilkjøring, opplyser han.

Allikevel er om lag fem prosent av Norges befolkning så redde for å fly at de unngår det helt, og ytterligere fem prosent av oss plages nok til at angsten kategoriseres som fobi.

- Faktisk føler så mange som én firedel av alle reisende ubehag under flyging, forteller Ekeberg, som også underviser på SAS' flyskrekk-kurs.

Fokuser på noe annet

Frykt setter i gang en rekke fysiologiske reaksjoner. Stresshormonet adrenalin, "fight or flee"-hormonet, gjør for eksempel at du får høy puls eller blir svimmel. Andre kan begynne å svette eller hyperventilere når de blir redde.

- Hyperventilasjon er i seg selv angstfremmende, påpeker Ekeberg. - Forsøk derfor å puste rolig - ikke mer enn 12-15 ganger i minuttet. Da vil hjertefrekvensen automatisk senkes - og angstnivået reduseres noe.

- Dessuten bør du fokusere på noe annet enn din egen frykt - strekk litt på beina eller snakk med sidemannen. Og fortell kabinpersonalet at du er engstelig, da får du hjelp, tipser Ekeberg.

Blir du engstelig om du hører dunkelyder? Norwegians-flyets kabinsjef Ada Josefine Gudim derimot tar det hele med ro, og er sikker i sin sak:

- Det er helt ufarlige lyder. Det er bare landingshjulene som foldes ut. Bestill sete litt lenger fram - rett foran vingene - neste gang du flyr, da hører du ikke flylydene så godt, tipser hun.

Noe annet du kan trøste deg med er flyskrekk-ekspert Øivind Ekebergs formaninger om at "det eneste som er farlig med å fly er fantasien" og "en reell ulykke inntreffer så sjelden som på én av ti millioner flygninger".

Beroligende tips

  • Vær ute i god tid - stress hjelper dårlig mot flyskrekk.
  • Bestill sete langt fram i kabinen. Her er det minst bråk og risting.
  • Dropp kaffe og te - du trenger ikke ekstra hjertebank.
  • Angstdempende og beroligende medikamenter (reseptbelagte benzodiazepiner) virker relativt hurtig. Men husk at medisinene er vanedannende, og hjelper lite mot flyskrekk på lang sikt.
  • Alkohol virker beroligende på noen, mens for andre fungerer drikking mot sin hensikt. Alkohol har heller ingen effekt på sikt.
  • Fortell kabinpersonalet at du er engstelig, da blir du som regel godt tatt vare på.
  • Om bord i flyet bør du lese aviser, se film, spille iPod-quiz, rydde i veska eller snakke høl i huet på sidemannen. Alt som kan avlede angsten, funker.
  • Pust dypt og rolig. Konsentrer deg hardt. Tell baklengs. Mediter. Risikoen ved å fly er minimal.
  • Unngå flyulykke-nyheter. Detaljene gjør deg bare mer skremt.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!