Bli kvitt flyskrekken

Ødelegger frykten for å fly ferieturene dine? Her er de vanligste mytene om fly og den beste kuren mot flyskrekk!

Sist oppdatert

Kjenner du panikken komme sigende når flyet er på vei ut på rullebanen? Tror du at hver minste lille lyd fra flyet betyr at det vil styrte, eller at vingene kan falle av? Da er det egentlig ingen tvil: Du har flyskrekk.

 

Flyskrekk er langt ifra et uvanlig fenomen. Skrekken handler for mange om det å føle at de mister kontrollen over sine omgivelser - i teorien er det jo ikke naturlig at et menneske skal kunne forflytte seg flere tusen meter oppe i luften. Likevel er fly den raskeste og mest effektive måten å reise over lengre strekninger på i dag.

 

Det fine med flyskrekk er at det kan kureres. For eksempel holder SAS jevnlig kurs mot flyskrekk. Kursene avholdes flere ganger i året, og du får informasjon av både flykaptein, flytekniker, flygeleder, kabinpersonale, psykiater eller psykolog. I løpet av hver kurskveld er det også en times gruppesamtale med psykolog eller psykiater.

 

Et flyskrekkurs med SAS går over seks uker med én kurskveld i uken. Som en "eksamen" må du fly en vanlig reise med et rutefly. Når kursene avholdes og hva de koster, kan du finne mer informasjon om på SAS' nettsider.

 

En av de hyppigste årsakene til flyskrekk er nok de mange mer eller mindre utrolige mytene som fortelles om fly. Forskning.no har tatt for seg flere av de vanligste mytene om fly:

 

1. Turbulens er farlig
Neida, turbulens er ikke farlig. Fly er bygget for å tåle de mest ekstreme påkjenninger

 

2. Vingene kan ramle av
Nei, det kan de ikke. Vingene på et fly er i realieten én lang vinge som går tvers igjennom flyet. Vingen er så fleksibel at tuppene nærmest kan møtes før den brekker.

 

3. Flyet kan falle ned i tomrom i luften
Slike tomme rom finnes ikke. Det som imidlertid finnes, er turbulenshumper. Flyr du over en stor hump, vil nedoverbakken gi deg et sug i magen før du humper opp igjen.

 

4. Lyder fra flyet tyder på problemer
Et fly i normal bevegelse gir fra seg masse forskjellige lyder. Like etter letting og landing kan du høre lydene av hjulene på flyet. Motoren skifter også takt i forskjellige høyder, og små motorer skyver platene i vingene hit og dit når piloten styrer flyet.

 

5. Tar det fyr i motoren er vi døde
Dette er ytterst sjelden tilfelle. Kontrollsystemet i et fly gir piloten og andrepiloten varsel om absolutt alt som skjer i flyet, til og med hvis det går en lyspære. Flyene har også innebygget brannslukningsutstyr, slik at de kan slukke en eventuell brann i motoren.

 

6. Lufta i kabinen er nesten brukt opp
Mens flyet står på bakken kan luften virke tung, men med en gang dørene er lukket, blir luften resirkulert, noe den blir gjennom hele flyturen.

 

7. Hvis motoren streiker, er det ute med oss
Dette er også bare en myte i de aller fleste tilfeller. Et fly kan godt kjøre med bare én motor, og kan til og med greie å både fly og lande sikkert uten motor i det hele tatt. I tillegg går det ofte flere år mellom hver gang et fly opplever svikt i begge motorene samtidig.

 

8. Når flypersonalet signaliserer til hverandre fra hver sin ende av kabinen, betyr det at noe er veldig galt
Sannsynligvis ikke. Flypersonalet pleier å signalisere til hverandre, spesielt mens de holder på med serveringen. Dette er mye enklere enn å rope tvers over hele flyet.

 

9. Blir vi truffet av lyn, så styrter flyet
For det første pleier piloter å kjøre utenom tordenskyer. Selve flyet er i tillegg laget av strømledende aluminium. Skulle lynet slå ned i flyet, vil lynet følge utsiden av skroget før det forsvinner ut av halen eller lynavlederne på vingene. Visste du at det er nesten 40 år siden et lynnedslag førte til en flystyrt?

 

10. Flypersonalet vil le av meg hvis jeg forteller at jeg er redd
Det vil de nok ikke, tvert i mot vil de nok heller sette pris på at du forteller om frykten din. Kabinpersonalet har god erfaring med passasjerer med flyskrekk, og vil gjøre sitt beste for å ta vare på deg.

 

(Kilder: SAS.no, Forskning.no)

 

Denne saken ble første gang publisert 29/07 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også