Ikke bare sprøyt
Øk toleransen din for lus og ugress, og du tar vare på helsa i samme slengen. Nå mener nemlig forskerne at sprøytemidler kan øke risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom.
Sprøytemidler kan nemlig øke risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom med hele 70 prosent, viser en fersk Harvard-undersøkelse.
- En vitenskapelig dokumentasjon på noe man lenge har mistenkt, kommenterer Håkon Lindahl, miljørådgiver ved Grønn Hverdag.
Harvard-undersøkelsen er ikke det eneste eksemplet på at plantevernmidler ikke er så sikre som antatt. For noen år siden ble det oppdaget glysofat på helt andre steder enn det skulle være. Glysofat brukes i ugressmiddel som blant annet i Round-up, og skal, i teorien, brytes raskt ned i jorden.
- Produsentene har i alle år sagt at det ikke er helsefarlig. Men for noen år siden ble det påvist i drikkevann i Danmark, opplyser Lindahl.
Siden bruk av kjemikalier har en tendens til å gi slike uforutsette resultater, oppfordrer Lindahl oss all til å velge bort giftstoffer til fordel for en økologisk hage.
- Det er også vist skader på reproduktive evner hos dyr. Altså bør man tenke seg grundig om før man bruker slike stoffer.
Restriktivt i Norge
Ifølge Erlend Spikkerud, rådgiver ved Mattilsynet, kan resultatene fra Parkinsons-studien i USA ikke nødvendigvis føres direkte over på norske forhold.
- Vi er mer restriktive i Norge på hva som er tillatt brukt av plantevernmidler i private hager. Også i forhold til mange andre land enn USA, forteller Spikkerud.
- Mange steder i USA er det dessuten utstrakt bruk av biocider inne i folks hus, for bekjempelse av kakerlakker og lignende. Dette kan ofte være en viktigere eksponeringsmåte enn bruk av plantevernmidler i hager, forklarer han.
Liv Birkeland er rådgiver ved Bioforsk Økologisk. Hun deler Håkon Lindahls skepsis mot sprøytemidler.
- Har du lyst til å sprøyte gift ut på grønnsakene du selv og andre skal spise? Er det sunt for barn å leke i et miljø der insekter ikke overlever? Sunn fornuft tilsier at man svarer nei på slike spørsmål. Og da er alternativet klart: Hagen må drives etter økologiske prinsipper, mener Birkeland.
Teori vs praksis
Men én ting er å vite det, en annen ting å gjøre det. Hvor begynner man?
- Det kreves ingen ting for å dyrke økologisk, ikke annet enn at du slutter å bruke sprøytemidler og kunstgjødsel. For å lykkes med mer avansert hagedrift, kreves det imidlertid kunnskap, planlegging, tålmodighet og arbeidsinnsats, understreker Birkeland.
Det er spesielt i starten at den økologiske hagen krever ekstra innsats.
- Poenget er å bygge en sunn og smart hage der de ulike organismene holder hverandre i sjakk. Et knep er for eksempel å ha forskjellige vekster sammen, slik at du ikke lager til store festbord der enkelte skadeorganismer kan fråtse og storkose seg. I tillegg finnes det mange gode hjelpemidler og metoder, forsikrer Birkeland.
For å lære mer om økologisk hagebruk, kan du besøke nettstedet www.agropub.no. Der finner du blant annet økologiske håndbøker du kan laste ned gratis i PDF-format. Setter du deg inn i prinsippene for en velfungerende øko-hage og planlegger hagen godt, vil arbeidsmengden bli mindre med tiden.
- De fleste øko-hageeiere opplever at etter hvert får hagen en bedre balanse mellom skadedyr og nyttedyr. Og hageeieren får større toleranse overfor skadedyr. Det er ingen grunn til panikk om ei lus spankulerer over rosebuskene, mener Birkeland.
- I stedet for å hente sprøyta, ta en kopp kaffe og vent på at marihøner og andre nyttedyr skal gjøre jobben!
FOTO: Silje Eide
- En vitenskapelig dokumentasjon på noe man lenge har mistenkt, kommenterer Håkon Lindahl, miljørådgiver ved Grønn Hverdag.
Harvard-undersøkelsen er ikke det eneste eksemplet på at plantevernmidler ikke er så sikre som antatt. For noen år siden ble det oppdaget glysofat på helt andre steder enn det skulle være. Glysofat brukes i ugressmiddel som blant annet i Round-up, og skal, i teorien, brytes raskt ned i jorden.
- Produsentene har i alle år sagt at det ikke er helsefarlig. Men for noen år siden ble det påvist i drikkevann i Danmark, opplyser Lindahl.
Siden bruk av kjemikalier har en tendens til å gi slike uforutsette resultater, oppfordrer Lindahl oss all til å velge bort giftstoffer til fordel for en økologisk hage.
- Det er også vist skader på reproduktive evner hos dyr. Altså bør man tenke seg grundig om før man bruker slike stoffer.
Restriktivt i Norge
Ifølge Erlend Spikkerud, rådgiver ved Mattilsynet, kan resultatene fra Parkinsons-studien i USA ikke nødvendigvis føres direkte over på norske forhold.
- Vi er mer restriktive i Norge på hva som er tillatt brukt av plantevernmidler i private hager. Også i forhold til mange andre land enn USA, forteller Spikkerud.
- Mange steder i USA er det dessuten utstrakt bruk av biocider inne i folks hus, for bekjempelse av kakerlakker og lignende. Dette kan ofte være en viktigere eksponeringsmåte enn bruk av plantevernmidler i hager, forklarer han.
Liv Birkeland er rådgiver ved Bioforsk Økologisk. Hun deler Håkon Lindahls skepsis mot sprøytemidler.
- Har du lyst til å sprøyte gift ut på grønnsakene du selv og andre skal spise? Er det sunt for barn å leke i et miljø der insekter ikke overlever? Sunn fornuft tilsier at man svarer nei på slike spørsmål. Og da er alternativet klart: Hagen må drives etter økologiske prinsipper, mener Birkeland.
Teori vs praksis
Men én ting er å vite det, en annen ting å gjøre det. Hvor begynner man?
- Det kreves ingen ting for å dyrke økologisk, ikke annet enn at du slutter å bruke sprøytemidler og kunstgjødsel. For å lykkes med mer avansert hagedrift, kreves det imidlertid kunnskap, planlegging, tålmodighet og arbeidsinnsats, understreker Birkeland.
Det er spesielt i starten at den økologiske hagen krever ekstra innsats.
- Poenget er å bygge en sunn og smart hage der de ulike organismene holder hverandre i sjakk. Et knep er for eksempel å ha forskjellige vekster sammen, slik at du ikke lager til store festbord der enkelte skadeorganismer kan fråtse og storkose seg. I tillegg finnes det mange gode hjelpemidler og metoder, forsikrer Birkeland.
For å lære mer om økologisk hagebruk, kan du besøke nettstedet www.agropub.no. Der finner du blant annet økologiske håndbøker du kan laste ned gratis i PDF-format. Setter du deg inn i prinsippene for en velfungerende øko-hage og planlegger hagen godt, vil arbeidsmengden bli mindre med tiden.
- De fleste øko-hageeiere opplever at etter hvert får hagen en bedre balanse mellom skadedyr og nyttedyr. Og hageeieren får større toleranse overfor skadedyr. Det er ingen grunn til panikk om ei lus spankulerer over rosebuskene, mener Birkeland.
- I stedet for å hente sprøyta, ta en kopp kaffe og vent på at marihøner og andre nyttedyr skal gjøre jobben!
FOTO: Silje Eide
Denne saken ble første gang publisert 03/08 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.