Et rosehjem
– Skal man først være besatt av noe, er ikke roser det verste, mener "Fru rosegartner Rosnes". Hun har både rosegummistøvler, rosehundesenger, rosesko, og fluktstol med rosemotiv..
Roser i krukker og kar er det første som møter oss i hjemmet til Ellen K. Holte Rosnes og hennes ektemann Per Erik. I oppkjørselen står en eksklusiv sykkel med roser på, innkjøpt i Danmark. Flotte, innbydende fluktstoler med store trykte roser setter sitt preg på terrassen. Utenfor inngangen er det en skohylle full av lange gummistøvler med ulike rosemønstre. Inne i gangen står tre små hundesenger med påmalte roser på rekke og rad, til familiens gordonsettere - og selvsagt diverse par sko, alle med ulike roser på.
Og slik fortsetter det fra rom til rom.
- Jeg ser ubevisst etter roser overalt, forteller Ellen, ikledd rosebluse og hvite langbukser med roser på.
- Når jeg finner noe med roser på, kjøper jeg det. Interiør, klær, sko... Jeg er rett og slett altetende. Og så har jeg en svigermor som er like rosegal som jeg, smiler Ellen, idét hun serverer oss hjemmelaget rosesjokolade og jordbær.
Det er gjennom svigerfamilien Ellen har fått sitt svært så representative etternavn, Rosnes. Per Erik traff hun mens de begge var elever ved Gjennestad gartnerskole. Han er daglig leder og arving til familiebedriften Finstad gartneri i Sande i Vestfold, hvor det produseres to millioner potteroser i året, samt en halv million miniatyrroser. Ifølge Ellen slipper heller ikke mannen hennes unna rosemanien:
- Slipsene hans er det roser på. Han har til og med rosebarberskum, ler hun.
- Og hadde du besøkt oss juletid, ville du sett et juletre pyntet med røde roser - og hvite roser til nyttår. Det var veldig lekkert, og skapte "hakaslepp" hos de som fikk se det. Aberet var at det ga oss litt av en jobb å skifte til friske roser hver eneste dag.
- Hvordan startet denne ekstreme fascinasjonen?
- Den startet for alvor da vi for noen år siden feiret rosenes år med å ta på oss rosetøy og pynte hele gården med roser. Det var kjempegøy og mange fant veien hit. Det ligger i menneskets natur å være glad i roser, de er så romantiske, innskyter Ellen.
- Hvordan reager andre på rosemanien din?
- Familie og venner kommer uoppfordret og stikker til meg roseting. Andre tenker nok sitt, men sier ikke så mye, konstaterer Ellen.
- Roser har rett og slett blitt min greie. Verken mer eller mindre.
FOTO: Dag G. Nordsveen
Og slik fortsetter det fra rom til rom.
- Jeg ser ubevisst etter roser overalt, forteller Ellen, ikledd rosebluse og hvite langbukser med roser på.
- Når jeg finner noe med roser på, kjøper jeg det. Interiør, klær, sko... Jeg er rett og slett altetende. Og så har jeg en svigermor som er like rosegal som jeg, smiler Ellen, idét hun serverer oss hjemmelaget rosesjokolade og jordbær.
Det er gjennom svigerfamilien Ellen har fått sitt svært så representative etternavn, Rosnes. Per Erik traff hun mens de begge var elever ved Gjennestad gartnerskole. Han er daglig leder og arving til familiebedriften Finstad gartneri i Sande i Vestfold, hvor det produseres to millioner potteroser i året, samt en halv million miniatyrroser. Ifølge Ellen slipper heller ikke mannen hennes unna rosemanien:
- Slipsene hans er det roser på. Han har til og med rosebarberskum, ler hun.
- Og hadde du besøkt oss juletid, ville du sett et juletre pyntet med røde roser - og hvite roser til nyttår. Det var veldig lekkert, og skapte "hakaslepp" hos de som fikk se det. Aberet var at det ga oss litt av en jobb å skifte til friske roser hver eneste dag.
- Hvordan startet denne ekstreme fascinasjonen?
- Den startet for alvor da vi for noen år siden feiret rosenes år med å ta på oss rosetøy og pynte hele gården med roser. Det var kjempegøy og mange fant veien hit. Det ligger i menneskets natur å være glad i roser, de er så romantiske, innskyter Ellen.
- Hvordan reager andre på rosemanien din?
- Familie og venner kommer uoppfordret og stikker til meg roseting. Andre tenker nok sitt, men sier ikke så mye, konstaterer Ellen.
- Roser har rett og slett blitt min greie. Verken mer eller mindre.
FOTO: Dag G. Nordsveen
Denne saken ble første gang publisert 10/07 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.