Framtiden er massiv
I ferd med å pusse oppe eller bygge hus? Glem glava. Snart er det massivt tre som gjelder, både i tak og vegger. 10 centimeter tykke yttervegger er nemlig det store på byggefronten.
10 centimeter tykke yttervegger av massivt tre - synes du dét høres drøyt ut?
Vel, om få år bor du kanskje i en sånn bolig selv.
For nå begynner den norske byggebransjen - etter noen år med prøving og feiling - å få erfaring med denne byggeteknikken som er vanligere i Sveits, Østerrike og Sør-Tyskland.
- Massivtre er helt klart kommet for å bli, ut fra den interessen vi merker fra arkitekter og byggherrer, forteller Jarle Aarstad, forsker ved Norsk Treteknisk Institutt.
- Massivtre er miljøvennlig, en fornybar ressurs, gir kort byggetid, noe som igjen hindrer fuktskader på bygget, forklare Aarstad nærmere.
Massiv forskning
Siden årtusenskiftet har Norsk Treteknisk Institutt forsket på denne byggeteknikken hvor planker blir limt sammen liggende og stående i flere lag. Slik får man sterke plater som ikke bare brukes i den bærende konstruksjonen, men også i tak, vegger og gulv. Isolasjon og fuktsperrer slik vi er vant til i dagens boliger, kan man ifølge Treteknisk klare seg helt uten. Med unntak av panelet på ytterveggen trenger man verken å kle platene eller gulvet - og når gulvet begynner å bli slitt, er det bare å pusse ned.
Sivilarkitekt MNAL Bjørn Larsen tegnet i 2001 Norges bidrag til boligutstillingen Bo01 i Malmø. Boligen ble bygd i massivtre, og har siden blitt brukt som bolig. Erfaringene er gode.
- Boligen har fått et behagelig klima. Den blir ikke overopphetet om sommeren, til tross for at det er ganske store vindusarealer. Og så slipper veggene fra seg varme om natten. Du får samme effekten som med en tømmerhytte - sval om dagen og lun om kvelden, forteller Larsen.
Massivt miljøvennlig
- Husene puster på en måte, supplerer sivilarkitekt Harald Brekke ved arkitektkontoret Stein Halvorsen AS sivilarkitekter MNAL.
Han var med og tegnet den aller første boligen i massivtre i Norge. Den ligger i åsen over Drøbak sentrum og ble bygd i 2001. Brekke er opptatt av at massivtre er et miljøvennlig materiale.
- Fra miljøsynspunkt er jo trevirke veldig sunt. Det er et levende materiale som krever et minimum av forurensende prosesser for å kunne brukes.
Ikke bare er tre et renere materiale, men teknikken gjør at man kan bruke trevirke av lavere kvalitet enn i tradisjonelle bygg. Bedre utnyttelse av ressursene, samtidig som materialene er lette å resirkulere og gjenbruke, gjør at mange miljøvennlige arkitekter trykker teknikken til sitt bryst.
Massiv erfaring
Per-Arne Hestetun fikk tegnet og oppført den ovennevnte pionérboligen i Drøbak i 2001. For å beskytte massivtreet mot vær og vind, er bygningen kledd i sibirsk eik.
- Huset er veldig behagelig og veldig flott, men det er klart at det lever vel mye. Materialet var nok ikke helt tørt da byggingen pågikk. Treverket har krympet og svellet, dører og dørkarmer er blitt justert årlig og til slutt måtte vi legge parkett for å skjule glipene mellom etasjeskillene, forteller Hestetun, som alt-i-alt er godt fornøyd likevel.
- Alt treet gir huset sjel, mener han.
- Vi lærte mye av Drøbak-prosjektet, undertreker Jarle Aarstad ved Norsk Treteknisk Institutt.
En viktig erfaring er at trevirket må være akkurat passe tørt når huset settes opp - og at man må justere fuktigheten i forhold til om det er en yttervegg eller en innervegg. Derfor bygges hus i massivtre ferdig som elementer på fabrikk og fraktes til byggeplassen på trailer.
- En vanlig enebolig settes opp i løpet av én dag, forteller Aarstad.
- Da har du tørt bygg og kan unngå fuktskader under byggeprosessen.
Vel, om få år bor du kanskje i en sånn bolig selv.
For nå begynner den norske byggebransjen - etter noen år med prøving og feiling - å få erfaring med denne byggeteknikken som er vanligere i Sveits, Østerrike og Sør-Tyskland.
- Massivtre er helt klart kommet for å bli, ut fra den interessen vi merker fra arkitekter og byggherrer, forteller Jarle Aarstad, forsker ved Norsk Treteknisk Institutt.
- Massivtre er miljøvennlig, en fornybar ressurs, gir kort byggetid, noe som igjen hindrer fuktskader på bygget, forklare Aarstad nærmere.
Massiv forskning
Siden årtusenskiftet har Norsk Treteknisk Institutt forsket på denne byggeteknikken hvor planker blir limt sammen liggende og stående i flere lag. Slik får man sterke plater som ikke bare brukes i den bærende konstruksjonen, men også i tak, vegger og gulv. Isolasjon og fuktsperrer slik vi er vant til i dagens boliger, kan man ifølge Treteknisk klare seg helt uten. Med unntak av panelet på ytterveggen trenger man verken å kle platene eller gulvet - og når gulvet begynner å bli slitt, er det bare å pusse ned.
Sivilarkitekt MNAL Bjørn Larsen tegnet i 2001 Norges bidrag til boligutstillingen Bo01 i Malmø. Boligen ble bygd i massivtre, og har siden blitt brukt som bolig. Erfaringene er gode.
- Boligen har fått et behagelig klima. Den blir ikke overopphetet om sommeren, til tross for at det er ganske store vindusarealer. Og så slipper veggene fra seg varme om natten. Du får samme effekten som med en tømmerhytte - sval om dagen og lun om kvelden, forteller Larsen.
Massivt miljøvennlig
- Husene puster på en måte, supplerer sivilarkitekt Harald Brekke ved arkitektkontoret Stein Halvorsen AS sivilarkitekter MNAL.
Han var med og tegnet den aller første boligen i massivtre i Norge. Den ligger i åsen over Drøbak sentrum og ble bygd i 2001. Brekke er opptatt av at massivtre er et miljøvennlig materiale.
- Fra miljøsynspunkt er jo trevirke veldig sunt. Det er et levende materiale som krever et minimum av forurensende prosesser for å kunne brukes.
Ikke bare er tre et renere materiale, men teknikken gjør at man kan bruke trevirke av lavere kvalitet enn i tradisjonelle bygg. Bedre utnyttelse av ressursene, samtidig som materialene er lette å resirkulere og gjenbruke, gjør at mange miljøvennlige arkitekter trykker teknikken til sitt bryst.
Massiv erfaring
Per-Arne Hestetun fikk tegnet og oppført den ovennevnte pionérboligen i Drøbak i 2001. For å beskytte massivtreet mot vær og vind, er bygningen kledd i sibirsk eik.
- Huset er veldig behagelig og veldig flott, men det er klart at det lever vel mye. Materialet var nok ikke helt tørt da byggingen pågikk. Treverket har krympet og svellet, dører og dørkarmer er blitt justert årlig og til slutt måtte vi legge parkett for å skjule glipene mellom etasjeskillene, forteller Hestetun, som alt-i-alt er godt fornøyd likevel.
- Alt treet gir huset sjel, mener han.
- Vi lærte mye av Drøbak-prosjektet, undertreker Jarle Aarstad ved Norsk Treteknisk Institutt.
En viktig erfaring er at trevirket må være akkurat passe tørt når huset settes opp - og at man må justere fuktigheten i forhold til om det er en yttervegg eller en innervegg. Derfor bygges hus i massivtre ferdig som elementer på fabrikk og fraktes til byggeplassen på trailer.
- En vanlig enebolig settes opp i løpet av én dag, forteller Aarstad.
- Da har du tørt bygg og kan unngå fuktskader under byggeprosessen.
Denne saken ble første gang publisert 15/06 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.