Mystikk i øst
Jernteppet er forlengst borte, men i VM-klare Leipzig finnes fortsatt et mystikkens slør. Heldigvis kan byen by på mer enn fotball, det sies til og med at man kan føle et touch av Paris..
- Dere må få med dere Völkerschlachtdenkmal, sier Marco.
Vi møter ham utenfor jernbanestasjonen i Leipzig, en av de største og flotteste i Europa. Sammen med Simon, Steffen, Sebastian, Christine og Jan poserer han i landslagsdrakt til en reklame som lages i forbindelse med fotball-VM. Leipzig er som eneste by i det vi tidligere kjente som Øst-Tyskland arena for VM 2006 (sett bort fra den østlige delen av Berlin).
- Völkerschlachtdenkmal er spennende å oppleve. Litt dystert. Dere vil skjønne hva jeg mener når dere ser det med egne øyne, sier Marco.
Völkerschlactdenkmal er ifølge de lokale turistmyndighetene Europas største monument. Det sto ferdig i 1913, til minne om alle de som i 1813 falt i slagene mot Napoleons hær på tysk jord. Den tyske poeten Ernst Moritz Arndt var den første som foreslo å reise et minne over de falne. Han mente monumentet burde være "stort og fantastisk", og "som en koloss, en pyramide eller som Kölnerdomen". Og omtrent sånn er monumentet blitt. Kolossal, delvis formet som en pyramide og like dyster som domen i Köln.
En touch av Paris
I Goethes "Faust" hevder Frosch at Leipzig har en atmosfære av Paris.
Men når solen forsvinner bak grå skyer og vinden blåser gjennom gatene, er det som muligens kan være en "atmosfære av Paris", som blåst bort. Da er det dysterheten som preger Leipzig. Kanskje kommer det av de mange tomme bygningene, historien, restene av Stalin-arkitekturen, de mange nedtaggete ruinene og den evige lukten av søndagsmiddag fra kjellerrestaurantene. Og når været er dårlig, går mange av innbyggerne i Leipzig under jorden.
- Det er litt spesielt å ha konsert såpass mange meter under jorda i en gammel ruin. Skikkelig mystisk, men det beste stedet vi har spilt, sier Richard Holmsen, vokalist i det norske bandet Delaware.
De er i Leipzig for tredje gang. Og for tredje gang spiller de på Moritzbastei - en gammel festning brukt for festing midt i byen.
Gravde fram fesningen
Det var Moritz av Sachsen som på 1500-tallet fikk reist denne bastionen. Moritzbastei ble brukt til ulike formål, helt til de allierte la den og store deler av Leipzig i grus under Annen Verdenskrig. Festningen lå under jord helt til studenter ved Universitet i Leipzig tok saken i egne hender.
- Mine foreldre var med og gravde fram Moritzbastei på 70-tallet, forteller Anne-Sophie fra Chemnitz.
Hun studerer i Leipzig. Det gjør også vennen Stephan.
- Da jeg så Moritz Bastei første gangen, tenkte jeg bare "wow, for et sted", sier han.
Stedet hadde sin offisielle åpning i 1982. Da var 150.000 arbeidstimer nedlagt og 40.000 kubikkmeter jord fjernet. I dag drives Moritzbastei av en stiftelse og har uteservering, flere konsertscener, en teaterscene, en restaurant med tung veggis-profil og byens billigste drinker - to euro for en halvliter og fire euro for en Cuba Libre..
Ifølge myndighetene i det tidligere DDR eksisterte ikke tomten der Moritzbastei ligger. Man kan derfor lure på hvorfor studentene fikk lov til å grave den fram.
- Det skjedde i en slags stilltiende forståelse med myndighetene, forteller Anne-Sophie.
Skrekkens hus
For myndighetene i den "demokratiske tyske republikken" tok ikke lett på tingene. Det er Stasi-museet et vitnesbyrd på. I bygningen "Runde Ecke" i gaten i Dittrichring finner vi det som var hovedkvarteret til Ministerium für Staatssicherheit .
Museet gir et skremmende innblikk i paranoiaen, konspirasjonsteoriene, angiveriet og banalitetene som fulgte i sikkerhetspolitiets daglige virke. Noen mener det aldri ble tatt et skikkelig oppgjør med Stasis virksomhet og at unge østtyskere har fått et feil inntrykk av tiden med Stasi.
Med den aktuelle filmen "The Lives of others" tar regissør Florian Henckel von Donnermarck er lite oppgjør med "ostalgien" som han mener har også kommet galskapen til gode.
- Vi har sett en tendens til at DDR er blitt oppfattet som en stat der ingen egentlig led, og hvor Stasi bare var noe komisk. Nå gjør vi et forsøk på å vise hvordan Stasi forgiftet livene til millioner av innbyggere i DDR, uttalte han nylig til Time Magazine.
Kultur og parker
Leipzig er naturligvis mer enn bare festninger, museer og monumenter. Byen har også flere "partygater", og det mest folksomme strekket midt i sentrum kalles "Drallewatch". Det er også tett med barer og cafeer i Münzgasse og Grosse Fleischersstrasse. Sistnevnte skal fungere som den offisielle supportergata når VM sparkes i gang.
- Gatene er så brede her. Det er nesten litt uhyggelig, sier Anne-Claire som har søkt ly for regnet i katakombene i Moritzbastei.
- Men så er jeg fra Sevilla da. Der er vi mest vant til trange smug, sier hun
- Anne-Claire er på besøk hos venninnen Laurie fra Montpellier som studerer i Leipzig. Hun trives godt i byen som startet den fredelige revolusjonen i Øst-Tyskland i 1989.
- Leipzig er en veldig kulturell by med en fascinerende historie. Dessuten er det så mange fine parker her, sier Laurie.
Hei skål!
Klokken er blitt to om natten idet Delaware avslutter sitt ekstranummer - dypt nedi Moriztbastei. Tonene fra arrangementet Discoteque Francaise i etasjen over når ikke ned hit. Anina sørger for at Delaware får noen kalde øl etter konserten. Hun er en av ildsjelene på Moritzbastei.
- Jeg har lært litt norsk av noen jenter jeg kjenner fra Stavanger.
- Javel?
- "Å så havna vi på fyllafest igjen, hei skål!", synger Anina og smiler.
- Vet du hva det betyr?
- Jeg er ikke helt sikker, tilstår hun.
- Men det er nok noe om å ha det gøy!
Foto: Silje Eide
Vi møter ham utenfor jernbanestasjonen i Leipzig, en av de største og flotteste i Europa. Sammen med Simon, Steffen, Sebastian, Christine og Jan poserer han i landslagsdrakt til en reklame som lages i forbindelse med fotball-VM. Leipzig er som eneste by i det vi tidligere kjente som Øst-Tyskland arena for VM 2006 (sett bort fra den østlige delen av Berlin).
- Völkerschlachtdenkmal er spennende å oppleve. Litt dystert. Dere vil skjønne hva jeg mener når dere ser det med egne øyne, sier Marco.
Völkerschlactdenkmal er ifølge de lokale turistmyndighetene Europas største monument. Det sto ferdig i 1913, til minne om alle de som i 1813 falt i slagene mot Napoleons hær på tysk jord. Den tyske poeten Ernst Moritz Arndt var den første som foreslo å reise et minne over de falne. Han mente monumentet burde være "stort og fantastisk", og "som en koloss, en pyramide eller som Kölnerdomen". Og omtrent sånn er monumentet blitt. Kolossal, delvis formet som en pyramide og like dyster som domen i Köln.
En touch av Paris
I Goethes "Faust" hevder Frosch at Leipzig har en atmosfære av Paris.
Men når solen forsvinner bak grå skyer og vinden blåser gjennom gatene, er det som muligens kan være en "atmosfære av Paris", som blåst bort. Da er det dysterheten som preger Leipzig. Kanskje kommer det av de mange tomme bygningene, historien, restene av Stalin-arkitekturen, de mange nedtaggete ruinene og den evige lukten av søndagsmiddag fra kjellerrestaurantene. Og når været er dårlig, går mange av innbyggerne i Leipzig under jorden.
- Det er litt spesielt å ha konsert såpass mange meter under jorda i en gammel ruin. Skikkelig mystisk, men det beste stedet vi har spilt, sier Richard Holmsen, vokalist i det norske bandet Delaware.
De er i Leipzig for tredje gang. Og for tredje gang spiller de på Moritzbastei - en gammel festning brukt for festing midt i byen.
Gravde fram fesningen
Det var Moritz av Sachsen som på 1500-tallet fikk reist denne bastionen. Moritzbastei ble brukt til ulike formål, helt til de allierte la den og store deler av Leipzig i grus under Annen Verdenskrig. Festningen lå under jord helt til studenter ved Universitet i Leipzig tok saken i egne hender.
- Mine foreldre var med og gravde fram Moritzbastei på 70-tallet, forteller Anne-Sophie fra Chemnitz.
Hun studerer i Leipzig. Det gjør også vennen Stephan.
- Da jeg så Moritz Bastei første gangen, tenkte jeg bare "wow, for et sted", sier han.
Stedet hadde sin offisielle åpning i 1982. Da var 150.000 arbeidstimer nedlagt og 40.000 kubikkmeter jord fjernet. I dag drives Moritzbastei av en stiftelse og har uteservering, flere konsertscener, en teaterscene, en restaurant med tung veggis-profil og byens billigste drinker - to euro for en halvliter og fire euro for en Cuba Libre..
Ifølge myndighetene i det tidligere DDR eksisterte ikke tomten der Moritzbastei ligger. Man kan derfor lure på hvorfor studentene fikk lov til å grave den fram.
- Det skjedde i en slags stilltiende forståelse med myndighetene, forteller Anne-Sophie.
Skrekkens hus
For myndighetene i den "demokratiske tyske republikken" tok ikke lett på tingene. Det er Stasi-museet et vitnesbyrd på. I bygningen "Runde Ecke" i gaten i Dittrichring finner vi det som var hovedkvarteret til Ministerium für Staatssicherheit .
Museet gir et skremmende innblikk i paranoiaen, konspirasjonsteoriene, angiveriet og banalitetene som fulgte i sikkerhetspolitiets daglige virke. Noen mener det aldri ble tatt et skikkelig oppgjør med Stasis virksomhet og at unge østtyskere har fått et feil inntrykk av tiden med Stasi.
Med den aktuelle filmen "The Lives of others" tar regissør Florian Henckel von Donnermarck er lite oppgjør med "ostalgien" som han mener har også kommet galskapen til gode.
- Vi har sett en tendens til at DDR er blitt oppfattet som en stat der ingen egentlig led, og hvor Stasi bare var noe komisk. Nå gjør vi et forsøk på å vise hvordan Stasi forgiftet livene til millioner av innbyggere i DDR, uttalte han nylig til Time Magazine.
Kultur og parker
Leipzig er naturligvis mer enn bare festninger, museer og monumenter. Byen har også flere "partygater", og det mest folksomme strekket midt i sentrum kalles "Drallewatch". Det er også tett med barer og cafeer i Münzgasse og Grosse Fleischersstrasse. Sistnevnte skal fungere som den offisielle supportergata når VM sparkes i gang.
- Gatene er så brede her. Det er nesten litt uhyggelig, sier Anne-Claire som har søkt ly for regnet i katakombene i Moritzbastei.
- Men så er jeg fra Sevilla da. Der er vi mest vant til trange smug, sier hun
- Anne-Claire er på besøk hos venninnen Laurie fra Montpellier som studerer i Leipzig. Hun trives godt i byen som startet den fredelige revolusjonen i Øst-Tyskland i 1989.
- Leipzig er en veldig kulturell by med en fascinerende historie. Dessuten er det så mange fine parker her, sier Laurie.
Hei skål!
Klokken er blitt to om natten idet Delaware avslutter sitt ekstranummer - dypt nedi Moriztbastei. Tonene fra arrangementet Discoteque Francaise i etasjen over når ikke ned hit. Anina sørger for at Delaware får noen kalde øl etter konserten. Hun er en av ildsjelene på Moritzbastei.
- Jeg har lært litt norsk av noen jenter jeg kjenner fra Stavanger.
- Javel?
- "Å så havna vi på fyllafest igjen, hei skål!", synger Anina og smiler.
- Vet du hva det betyr?
- Jeg er ikke helt sikker, tilstår hun.
- Men det er nok noe om å ha det gøy!
Foto: Silje Eide
Denne saken ble første gang publisert 31/05 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.