- Pil er hagens leketøy, sier Jeanette Grønli. Hun er en av Norges ledende pil-entusiaster med kurs, foredrag og pilsalg gjennom nettbutikken solfang.no.

I Danmark har pilplanting og pilfletting vært stort i flere år, nå kommer Norge pilende etter. Det er et eldgammelt håndverk - tidligere holdt i hevd av mannlige kurvflettere blant annet i mellom-Europa og England - som er kommet på moten igjen.

- Da Øresundsbroen nylig ble bygd, fant man en over 2000 år gammel ruse som var flettet av dyrket pil, forteller Grønli.

Hun forklarer at man kan se om pilevidjene i en kurv er fra dyrket pil, og ikke villpil, ved å sjekke om vidjene er like tykke.

- Dyrket pil gir jevntykke vidjer, og dermed får man et mye tettere flettverk.

Pil i nye former

Årets "piledille" fra Danmark er søyletrær. Grønli selger også slike søyletrær, samt korte stiklinger og lange, levende pilevidjer. De sistnevnte kan bli opphav til ditt egenkomponerte søyletre, der vidjene "låses" sammen slik at de danner en stamme.

- Langs den delen som skal utgjøre stammen, fjerner du alle knopper etter hvert som de kommer. Der "treets" krone skal være, lar du knoppene vokse ut til kvister. Deretter kan du klippe sirkelform eller hva du vil av kronen, forklarer Grønli.

Søyletreet av pil kan bli hagens, terassens eller trappens stolthet, og erstatte mer hårsåre planter som de populære oliventrærne.

- Det vinterhardføre pil-søyletreet kan vokse i årevis i krukken, bare du passer på å gjødsle godt. Eller du kan plante det ut i hagen, foreslår Grønli.

Plant i tide

Felles for levende vidjer og stiklinger er at de skal oppbevares kjølig og litt mørkt inntil de vekkes av dvalen ved hjelp av lys, sol, vann og etter hvert gjødsel.

- Siste frist for pilplanting her i Norge er egentlig i slutten av mai, men jeg har opplevd at det går bra fram til og med den første uka i juni. Poenget er at pilen skal rekke å slå skikkelig rot før frosten kommer tilbake, sier pil-ekspert Grønli.

Et morsomt vårprosjekt kan være gjerdeplanting. Såkalt belgisk gjerde, med diagonale ruter, er et lekkert syn - og dessuten nyttig. Vanlig hekk eller kostbart tregjerde kan gjerne erstattes med et slikt levende gjerde av pil. Egentlig burde det vel kalles hekk, siden pilevidjene slår røtter og kan leve i mange tiår, men den helt smale formen borger for gjerde-betegnelsen. Ideelt der du ikke vil fylle opp med vanlig hekk, og har minimum 30-40 cm jord å stikke vidjene nedi.

Dessuten går det lynfort, sammenlignet med andre hekker som ofte bruker flere sesonger på å nå ønsket høyde.

Finn ditt prosjekt

Moroa begynner allerede på planleggingsstadiet, slik det alltid er med hageprosjekter. Først må du finne ut hva du vi lage av pil: Et belgisk gjerde, eller kanskje et gjerde med helt andre former? Et elegant søyletre, en obelisk, en frodig løvhytte til barna, en spennende tunnel? En portal som hvelver seg over hageporten? Eller kanskje du vil dyrke pil i et eget dyrkingsfelt, slik at du kan få vidjer som senere kan brukes enten til "levende" eller "tørre" prosjekter? En eneste stikling kan på noen år bli til en tue med 25 vidjer, hver av dem 3 meter lange, hvis man klipper den ned stiklingen slik at den forgreiner seg.

- Vidjene og stiklingene til levende pil-prosjekter kuttes fra dyrkingsmarken i februar, og plantes samme vår. Tørre pilevidjer til kurvfletting skal derimot ligge i ett år i et luftig bygning, gjerne en låve, før de kan brukes, forteller Grønli.

Finn din farge

Pil kommer i mange sorter, med ulike egenskaper. Fargen på barken varierer fra burgunder, aubergin, kanel og brunt til oliven, grønt, gult og oransje - avhengig av sort. Bladene er også ulike.

- "Korinagi" har vevre, bambusaktige blader, og er nydelig til både belgisk gjerde og og søyletrær. Min favoritt for tiden! innrømmer Grønli.

Mer frodig bladverk får man med "Rød amerikaner" eller "Bleu". Sortene kan også mikses, hvis man vil ha variasjon i samme byggverk. Felles for all dyrket pil er de kjempelange skuddene og den begrensede mengden med sideskudd på ettårsvidjene. Og vekstvilligheten, som virkelig gjør at pil forsvarer tittelen som "hagens leketøy". Jeanette peker på en krukke der hun har bøyd begge ender av vidjene ned i jorda, i portalform:

- Pilen slår rot i begge ender. Men plager oss ikke med å komme med ekstra rotskudd, slik for eksempel syriner gjør. Kan det bli enklere og morsommere?

Lær mer om pil

  • Kurs og pilsalg i Norge finner du på solfang.no .

  • "En verden i pil", fra det danske forlaget Klematis, gir en god innføring i bruk av levende pil.

  • Flere bøker om pil og pilfletting kommer fra de danske forlagene Klematis og Olivia.



Obelisk av pil

  • Lag et enkelt stativ av tørre pilevidjer som settes i en krukke eller rett i bedet.

  • Samle sammen vidjene i toppen, slik at du får en obelisk. Tverrliggende fletting holder stativet sammen.

  • Så frø fra en duftende erteblomst ved stativets føtter.



Mest langvarig blomstring får du ved å så første del av frøene inne i krukken i april, og siste del av frøene når du setter ut krukken mot slutten av mai.

Plant et pilgjerde

Prinsippet for planting av et belgisk gjerde er enkelt: Én rad med vidjer som lener seg i 45 - 60 graders vinkel mot høyre, med en fots avstand mellom hver vidje. Og én rad, parallelt med den første og på én centimeters avstand, som lener seg tilsvarende mot venstre. En bambusstang for å gi støtte i hver ende av gjerdet.

- Etter at alle vidjene er stukket nedi, starter flettingen. Og det er så enkelt at man forstår hvordan det skal gjøres når man begynner. Man må bare holde tunga rett i munnen så man får med seg hver eneste vidje i rutemønsteret, sier Jeanette Grønli.

Hvis man deretter holder gress og ugress unna i et smalt felt rundt vidjene, og vanner godt det første året, ligger alt til rette for at gjerdet skal bli flott og holdbart, sier Grønli, som har gode erfaringer med gjerdets møte med vinter og snømåking.

- Mitt står like fint mot veien, uten beskyttelse av annet gjerde. Det er en fordel at snø som eventuelt måkes opp av veivesenet, delvis vil passere gjennom hullene i gjerdet. Hvis gjerdet legger seg litt, kan man stramme det opp neste vår, anbefaler hun.

Litt egenstudier, i form av bok eller dagskurs, kan uansett være lurt før man gir seg i kast med gjerdet.

__________________________________________________________________________

Foto: Silje Eide

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!