Tim Burtons Corpse Bride
Grøssende herlig animasjonsfilm hvor de levende er like ufyselige som de døde. Victor kommer fra overklassen, med mange penger og høy sosial status..
(
Kulturo.no ) Victoria på sin side kommer fra en tidligere rik familie som nå strever med økonomien. Foreldrene er noen herlig ekle mennesker som har lovet henne bort til Victor, på tross av hva hun selv måtte ønske. Dette bare for økonomiens skyld. Victor presses også av sine foreldre. Det hele virker imidlertid for godt til å være sant når det blivende ekteparet faktisk blir forelsket i hverandre.
Ring-uhell
Som det ofte er når noe virker for godt til å være sant, så er det kanskje det. For Victor er ei kløne, og spolerer bryllupsforberedelsene. Han får ikke lov til å gifte seg, selv om han nå gjerne vil, før han lærer seg det han skal si. Full av frustrasjon trasker han rundt i skogen og øver. Med litt trening får han dreisen på det, og plasserer ringen pent og pyntelig på en gren. Ved et uhell har han åpnet en verden han slettes ikke er klar for på mange år enda. Han har nemlig "giftet" seg med Corpse Bride. Om enn litt ufrivillig.
Han kastes inn i en verden ikke beregnet for de levendes øyne. Kroppsløse hoder, skjeletter og halvråtne menneskekadaver i fri flyt som "lever livet" og lager show. De er veldig begeistret for en nykommer, selv om Victor ikke helt vet å sette pris på oppmerksomheten. Han vil jo ikke være gift med en død person som i sin tid ble myrdet på bryllupsdagen. Han vil opp til de levende og gifte seg med Victoria, sin hjertens kjær.
De dødes verden er flott fremstilt, med musikk som svinger og med en god porsjon mørk humor. Litt tragikomisk stemning med andre ord. Det blir en hårfin balanse mellom skummel likbrud som er heslig og råtten (bokstavelig talt), og en stakkars jente som aldri fikk gifte seg med sin store kjærlighet. Det er tross alt ikke lett å være død og forelsket i en som er levende.
Bilde
"Corpse Bride" leverer svært livaktige og gode animasjoner med karikerte karakterer. Du ser lett hvem som er skurken og hvem som er den "snille" her. Bildet er også vært klart, med farger som gjenspeiler stemningen. Er det dystert, er det skygge over hele byen, med snedige detaljer som regndråper som sildrer nedover ruta. Det er for øvrig mer farge nede hos de døde enn det er hos de levende. Corpse Bride selv er praktisk talt blå. Vakre skimrende farger som gjør dette ekstra lekkert, spesielt under musikk-scenene.
Lyd
Pianoduetten mellom Victor og Corpse Bride skiller seg ut, og er absolutt verdt å få med seg. Den er skjønn og litt gyselig på samme tid, som resten av filmen i grunn. Musikken driver hele filmen. Uten den ville dette muligens blitt kjedelig, rett og slett. Vi trenger litt swingende rytmer og skranglende skjeletter, noe vi får i rikt monn her. Det spørs om "Corpse Bride" produserer noen klassikere her, men fengende er det i allefall. Veldig kult til tider, faktisk.
Ekstramateriale
Det er alltids gøy å se hvordan ting blir laget, spesielt slike animasjoner som dette. Ekstramaterialet inviterer deg med til å se skuespillerne som har de forskjellige stemmene, samt se hvordan ting blir laget. Minidokumentarer kan vi godt kalle det. I en såpass spesiell animasjonsfilm er dette verdt å ta en titt på. Det er helt fantastisk å se hvordan de får de små dukkene til live, og alle de bittesmå kulissene. Hele byer er i miniatyr. Det gir et innblikk i det møysommelige arbeidet det er å lage en slik film.
Konklusjon
Tim Burton har tidligere servert oss godbiter som "Charlie og Sjokoladefabrikken", "Big Fish" og "Edward Saksehånd". Derfor ligger det litt forventninger til nok en produksjon fra han, særlig når Johnny Depp nok en gang stiller opp for Burton. "Corpse Bride" er både sjarmerende, morsom og spesiell. Den innbyr imidlertid ikke til den helt store emosjonelle innlevelsen, selv om den er svært fornøyelig. Alt i alt er dette en søt kjærlighetshistorie pakket inn i en bisarr verden. Ekstramaterialet trekker hele inntrykket opp. Det er først når du ser det, at du virkelig skjønner hvor godt denne filmen er laget, og du setter mer pris på den. Masse masse pirkarbeid for å skape denne særegne verdenen. En typisk film alle bør se.
__________________________________________________________________________
Les mer om kultur hos Kulturo.no
Ring-uhell
Som det ofte er når noe virker for godt til å være sant, så er det kanskje det. For Victor er ei kløne, og spolerer bryllupsforberedelsene. Han får ikke lov til å gifte seg, selv om han nå gjerne vil, før han lærer seg det han skal si. Full av frustrasjon trasker han rundt i skogen og øver. Med litt trening får han dreisen på det, og plasserer ringen pent og pyntelig på en gren. Ved et uhell har han åpnet en verden han slettes ikke er klar for på mange år enda. Han har nemlig "giftet" seg med Corpse Bride. Om enn litt ufrivillig.
Han kastes inn i en verden ikke beregnet for de levendes øyne. Kroppsløse hoder, skjeletter og halvråtne menneskekadaver i fri flyt som "lever livet" og lager show. De er veldig begeistret for en nykommer, selv om Victor ikke helt vet å sette pris på oppmerksomheten. Han vil jo ikke være gift med en død person som i sin tid ble myrdet på bryllupsdagen. Han vil opp til de levende og gifte seg med Victoria, sin hjertens kjær.
De dødes verden er flott fremstilt, med musikk som svinger og med en god porsjon mørk humor. Litt tragikomisk stemning med andre ord. Det blir en hårfin balanse mellom skummel likbrud som er heslig og råtten (bokstavelig talt), og en stakkars jente som aldri fikk gifte seg med sin store kjærlighet. Det er tross alt ikke lett å være død og forelsket i en som er levende.
Bilde
"Corpse Bride" leverer svært livaktige og gode animasjoner med karikerte karakterer. Du ser lett hvem som er skurken og hvem som er den "snille" her. Bildet er også vært klart, med farger som gjenspeiler stemningen. Er det dystert, er det skygge over hele byen, med snedige detaljer som regndråper som sildrer nedover ruta. Det er for øvrig mer farge nede hos de døde enn det er hos de levende. Corpse Bride selv er praktisk talt blå. Vakre skimrende farger som gjør dette ekstra lekkert, spesielt under musikk-scenene.
Lyd
Pianoduetten mellom Victor og Corpse Bride skiller seg ut, og er absolutt verdt å få med seg. Den er skjønn og litt gyselig på samme tid, som resten av filmen i grunn. Musikken driver hele filmen. Uten den ville dette muligens blitt kjedelig, rett og slett. Vi trenger litt swingende rytmer og skranglende skjeletter, noe vi får i rikt monn her. Det spørs om "Corpse Bride" produserer noen klassikere her, men fengende er det i allefall. Veldig kult til tider, faktisk.
Ekstramateriale
Det er alltids gøy å se hvordan ting blir laget, spesielt slike animasjoner som dette. Ekstramaterialet inviterer deg med til å se skuespillerne som har de forskjellige stemmene, samt se hvordan ting blir laget. Minidokumentarer kan vi godt kalle det. I en såpass spesiell animasjonsfilm er dette verdt å ta en titt på. Det er helt fantastisk å se hvordan de får de små dukkene til live, og alle de bittesmå kulissene. Hele byer er i miniatyr. Det gir et innblikk i det møysommelige arbeidet det er å lage en slik film.
Konklusjon
Tim Burton har tidligere servert oss godbiter som "Charlie og Sjokoladefabrikken", "Big Fish" og "Edward Saksehånd". Derfor ligger det litt forventninger til nok en produksjon fra han, særlig når Johnny Depp nok en gang stiller opp for Burton. "Corpse Bride" er både sjarmerende, morsom og spesiell. Den innbyr imidlertid ikke til den helt store emosjonelle innlevelsen, selv om den er svært fornøyelig. Alt i alt er dette en søt kjærlighetshistorie pakket inn i en bisarr verden. Ekstramaterialet trekker hele inntrykket opp. Det er først når du ser det, at du virkelig skjønner hvor godt denne filmen er laget, og du setter mer pris på den. Masse masse pirkarbeid for å skape denne særegne verdenen. En typisk film alle bør se.
__________________________________________________________________________
Les mer om kultur hos Kulturo.no
Denne saken ble første gang publisert 12/04 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.