Unngå strømsjokk

Rekordhøye strømpriser får nordmenn til å tenke energisparing. Selv med enkle tiltak kan man spare tusenlapper og miljøet.

Sist oppdatert
- Bevisstheten rundt energisparende tiltak er nå større enn den var under energikrise i 2003, sier Bård Bjerkaker i Enova SF.

Selskapet ble etablert i 2001 for å bidra til å styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Virksomheten finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statbudsjettet.

- Når det varsles 70 prosent høyere strømpriser enn ifjor, så øker det interessen for å iverksette tiltak som kan få ned strømregningene, sier Bjerkaker.

En av de som har tenkt energisparing er familiemannen Morten Kjærnes. Da han skulle bygge sitt 250 kvadratmeter stor hus, valgte han å gå grundig til verks. Han tok kontakt med Solarnor. Selskapet har spesialisert seg på solfangere som omsetter solvarmen direkte til varmt vann.

- Jeg investerte 35.000 kroner i solfangere, noe som er en liten sum i et nybyggingsprosjekt. Det sparer meg for rundt 7000 kroner i året. Om sommeren bruker jeg nesten ikke strøm, forteller Kjærnes.

På det sydvendte taket har han 30 kvadratmeter solfangere. Solvarmen dekker omlag 30 prosent av varmebehovet på ca. 36.000 kWh per år.

- Jeg skal ikke legge skjul på at hovedmotivasjonen for de energisparende tiltakene var å spare penger. Men jeg synes det er viktig å ta hensyn til miljøet også, sier Kjærnes.

Vil ha varmepumpe

Han er ikke alene om slik tankegang. I den landsdekkende undersøkelsen "Future Living" som Prognosesentret gjennomførte i fjor høst, svarte 86 prosent at hovedmotivasjonen for energisparende tiltak var hensynet til lommeboka. Lavere driftskostnader kombinert med bedre innemiljø var avgjørende kriterier for valg av energikilde. En klar overvekt svarte at varmepumpe var foretrukket hovedenergikilde dersom de skulle bygge på nytt.

- Undersøkelsen viser at de mellom 40-54 år som bor i byen og tjener mellom 200.000-399.000 kroner er de mest miljøbevisste, forteller Gunn Helen Øye, sosialantropolog ved Prognosesentret AS.

De som tjener over 800.000 kroner er gruppen som bryr seg minst om energisparende tiltak.

Økt bevissthet

Resultatene i undersøkelsen stemmer overens med en studie Karen Evelyn Hauge gjennomførte i 2004. I masteroppgaven "Varmere i stua, varmere på kloden", går det fram at utsiktene til å spare penger er den viktigste årsaken til at man gjennomfører energisparende tiltak i norske hjem.

De vanligste tiltakene er sparedusj, varmepumpe, etterisolering, skifte av vinduer og dører og tidsregulering av innetemperatur. Mange holder også en generelt lavere innetemperatur og avstår fra å varme opp alle rommene.

- Nordmenn har mye å gå på når det gjelder bevissthet omkring energisparende tiltak. Det kan spare deg for regninger og ikke minst er det svært viktig for miljøet, sier Håkon Lindahl, miljørådgiver i Grønn Hverdag.

Faren for tidenes høyeste strømregninger gjør at Lindahl nå får en strøm av henvendelser fra folk som ønsker tips til energisparende tiltak.

- Nordmenn er vant til lave strømpriser. I motsetning til våre naboland, lar vi gjerne lysene stå på i alle rom. I Sverige er det vanlig med tidsbrytere i private hjem og offentlige bygg. Slik er det ikke i Norge, hvor lys er knyttet opp til forståelsen av hva vi definerer som det levende hjem, forteller sosialantropolog Gunn-Helen Øye.

- Men vi blir nok stadig med bevisste ettersom beløpet på strømregningene vokser.

__________________________________________________________________________

Foto: Carl Martin Nordby/Solarnor/Henrik Björnsson

I samarbeid med Min Bolig

Denne saken ble første gang publisert 23/03 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også