Full av vårfornemmelser og blomsterlengsel griper man etter stauder og prydbusker som er drevet fram til tidlig blomstring i drivhus. Når disse skjønnhetene vil blomstre til neste år, og hvilket bed man skal sette dem i, aner man ikke.

- Nordmenn blir ekstra gale i mai på grunn av den korte sommersesongen vi har. Planløst rasker vi til oss det som gleder øyet der og da. Ville man gjort det slik til stua, bare plukket med seg lamper og bord uten å vite hvor man skal plassere det? spør hagedesigner Yvonne Dengin - som selv har mange blomstrende impulskjøp på samvittigheten.

Løsningen er ifølge Dengin å starte hageplanleggingen i god tid før hagesesongen.

I ro og mak

I den nye hageboka "Jordnært" trekker Dengin opp linjene for vellykket hageplanlegging. Med ni års erfaring som hagedesigner har hun sett rikelig med hager der tilfeldighetene har fått rå.

- Planløse plantekombinasjoner kan bli kjedelige. Eller skrikende. Eller rotete. Med planlegging kan man få beplantning som er vakker hele sesongen, selv om plantene forandrer seg fra uke til uke, sier Dengin.

Fokus for Dengin er bedene - enten de krever en ekstrem forvandling, en mindre ansiktsløftning eller skal anlegges for første gang.

Målet er ikke en striglet hage, men en hage som har et godt samspill mellom vekstene.

- Vinter og tidlig vår er den beste tiden for hageplanlegging. I ro og mak kan du bestemme deg for hvilke bed som skal forbedres eller anlegges. Du kan kikke i hagebøker og gjøre bildesøk på Google for å finne dine favoritter, sier hagedesigneren.

Ulike forutsetninger

Det beste med tidlig hageplanlegging er at man på dette stadiet bare kan drømme og kose seg, mens det egentlige arbeidet - med luking, spaing og vanning - må utsettes.

- Det er nå du planlegger hva du skal ha i bedene, ut fra estetikk og hva du vet om lys-, skygge- og jordforhold ulike steder i hagen. Selve bearbeidingen av bedene kommer senere, når det blir bekvemt å jobbe med jorda. Da kan du sørge for at forholdene blir optimale for plantene du har valgt, sier Dengin.

- Et bed for roser og urter vil for eksempel ha dyp, næringsrik, kalkrik jord med lettere sand- og grusjord på toppen. Mens rhododendronbedet kan trenge innblanding av torv for å bli surere. Selv en godt planlagt plantekombinasjon blir lite pen hvis vekstforholdene er dårlige, påpeker Dengin.

Bladfarger og bladformer

"Arkitekturen" i en hage skapes av plantenes former.

- Høydeforskjeller, og vekstformer som skifter fra vase-, fontene- til kuleform, danner grunnstrukturen. Dette bør tilhøre den aller første delen av planleggingen.

Deretter anbefaler Yvonne Dengin at man tenker på bladenes form og farge når man setter sammen vekster.

- Bladverket hos ulike planter i komposisjonen bør stå i kontrast, slik at man lett kan skille plantene fra hverandre når de ikke blomstrer. Tenk blanke blader mot matte, og ulike grønnfarger mot hverandre, råder Dengin.

- En vakkert eksempel er kombinasjonen av klippet buksbom, med små, blanke, mørkegrønne blader, og bunndekkende lammeøre med myke, matte, lyst grågrønne blad.

Naturens grønnfarger har den heldige egenskapen at det ikke finnes noen som ikke passer sammen, ifølge Dengin. Turkis finnes ikke i planteverdenen, det skal være forklaringen på harmonien.

Blomstring i rett øyeblikk

- Tenk også på at plantene ikke skal slå hverandre ihjel visuelt. La én diskret plante fremheve en annen som gjør mer av seg, foreslår Dengin.

Hun synes det er lurt å sørge for blomstring når man selv har anledning til å nyte det. Det er synd hvis hagen står i sitt vakreste flor på den tiden man pleier å reise bort.

- Du kan ikke ta utgangspunkt i når plantene blomstrer på hagesenteret. Disse er jo ofte drevet fram i veksthus for ekstra tidlig blomstring, men vil blomstre på et annet tidspunkt neste år, minner hun om.

Bevissthet om blomstringstidpunktet vil også gi bedet en lang sesong, der ulike planter alternerer i hovedrollen.

Foto: Nina Dreyer Hensley / Fra boka "Jordnært"

__________________________________________________________________________
I samarbeid med Min Bolig

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!