- GONNNNNG. GONNNNNG.

Den dype lyden av tempelgonger gjaller over de støvete sentrumsveiene. Klokka er litt over fem om morgenen, og for byens munker er dagen allerede i gang. Også de mangetallige kamphanene er oppe og spankulerer. Med entusiastiske kykkeliky roper de ut til verden at det er på tide å våkne, på tide å stå opp.

Sakte fylles hovedgaten Xiang Thong av liv. Innbyggerne gnir søvnen ut av øynene, tar med seg maten de har forberedt og setter seg på knærne langs veien. Og der, gjennom den tykke morgendisen, kommer munkene. På rekke og rad, i sine rene, orange kjortler, tusler de i en andektig prosesjon langs gaten. Almissebollene er festet med et bånd over skulderen, og fylles sakte med mat som tilbys av de frammøtte innbyggerne.

Slik starter hver eneste dag i Luang Prabang. Det gamle høysetet for kongen av Laos er et høydepunkt for enhver reise til dette inneklemte og ufortjent bortgjemte landet. Laos er drømmemålet for deg som ønsker at du hadde opplevd Sørøst-Asia for 20 år siden - før turismen tok overhånd.

Landlig i storbyen

I Laos skal du ikke langt unna hovedbyene før du er midt i en verden som ikke har endret seg stort siden franske koloniherrer gjorde krav på landet på 1800-tallet. Selv i hovedstaden Vientiane finner du både trippende høner og sløve vannbøfler som en naturlig del av bybildet. Men dette bildet er i ferd med å endre seg. I takt med at landets kommuniststyre åpner opp økonomien, trekker stadig flere utlendinger hit for både å investere og feriere.

Hovedstaden fikk sitt første høyhus i fjor. Symbolet på modernitet blir ettertrykkelig understreket av de røde, grønne og grelle neonlampene som lyser opp bygningen hver kveld.

Men i Luang Prabang, en dagsreise nord for Vientiane, er ting ved det gamle. Med en plass på UNESCOs liste over verdens kulturminner, kommer den gamle hovedstaden til å bevare sitt sjarmerende og småsøvnige preg i lang tid fremover. De mange fantastiske templene, kongens gamle slott, det store utvalget av god mat, forbudet mot store biler og den relativt høye standarden på hoteller og vertshus gjør at Luang Prabang er i ferd med å bli et ettertraktet reisemål for vestlige turister.

Satser på turister

Dette har gitt den 20-årige munken Sikeopaseart en plan.

- Jeg skal starte et reisebyrå når jeg er ferdig i tempelet, sier han med et glis.

Året han har tilbrakt i klosteret har gitt ham mye god undervisning, blant annet i engelsk. Dette skal han bruke for alt det er verdt når han forlater klosteret om et års tid. Inntekten fra å bistå turister er nok mye større enn gjennomsnittslønnen på landsbygda, som ligger på rundt 5000 kroner i året.

Men livet på landet har også sin sjarm.

- Jeg er ute med garna noen timer hver morgen. På ettermiddagen kommer det folk som kjøper fisken min for å selge den videre i byen. Jeg lever som faren min gjorde, og har det veldig godt, sier Vang Bounchanh. Sammen med kona Thong og deres to barn bor han i landsbyen Pak Ou, noen kilometer langs Mekong-elven fra Luang Prabang.

Her finner vi også de dype hulene der lokalbefolkningen gjemte alle sine Buddha-statuetter da burmeserne invaderte landet for 250 år siden. Buddhaene står der fortsatt i all sin støvete prakt og skuer ut fra hulen og over det grønne landskapet.

- Der er utrolig å kunne være her nå, før de setter opp gjerder og gittere for å beskytte dette mot turister, sier norske Tor Åge Holmli.

Sammen med kollegaen Christian Johan Havstad har politimannen nettopp tatt den to dager lange båtturen på Mekong-elven fra grensen mot Thailand i nord.

- Det var trangt, og setene var harde, men det var en fantastisk tur, sier han begeistret.

Den brune, late elven er Laos' livslinje, og den viktigste av et stort nettverk av elver. I et land der veiene er humpete, støvete, sjeldne og ofte plaget av banditter, er elvene den tradisjonelt sett viktigste og tryggeste måten å få både en selv og ens varer fra A til B. Det vesle landet har over 4600 kilometer med elver som er brede og dype nok til at båter kan benytte seg av dem.

Inneklemt

Laos har lenge levd i skyggen av Thailand, sin store nabo i vest. De andre nabolandene, blant annet Vietnam og Kambodsja, har kystlinjer som trekker turister. Laos er inneklemt mellom disse tre landene, samt Burma og Kina, og blir ofte glemt på grunn av mangelen på strender eller kjente turistattraksjoner.

- Men du finner ikke den samme roen eller stemningen noe annet sted i Sørøst-Asia, påstår belgiske Werner Mes. Sammen med partneren Frank har han nettopp flyttet til Luang Prabang for å åpne butikken og restauranten Lemongrass, som blander impulser fra Europa og Asia med stor suksess.

- Dette er et land du virkelig må ville til for å komme deg hit, fortsetter han.

- Og, som vi oppdaget, ender du opp med å ikke ville reise hjem igjen.

FOTO: Kristoffer Rønneberg

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!