Gamle hus - og halvgamle - har ofte mistet mye av sitt opprinnelige preg underveis. "Husets sjel", som til dels er en materialistisk affære, kan værre truet: Funkishus kan ha blitt utbrodert med detaljer fra mer pyntelystne epoker. Sveitservillaer har gjerne gjennomgått en motsatt forvandling, i retning forenkling og minimalisme.

Og over hele linja har vegger blitt malt - nå for tiden i hvitbrukne farger, der det tidligere var sterkere og dypere kulører på både tapeter og maling.

- Mange tror at vår tids minimalisme er en tilbakevending til funkisstilen. Men viktige elementer skiller epokene. For eksempel har man ikke fått med seg hvor sterke, spennende farger som faktisk ble brukt på vegger og interiør den gangen, sier bygningsbevarer Torill Løvstad. Hun tror svart-hvitt-bilder fra fortiden har lurt oss litt.

Detaljer som teller

Mange mindre endringer kan være like nedbrytende for husets sjel, som fornyelsene på store flater.

For eksempel har de fleste hus som er minst noen tiår gamle, helt umerkelig fått nye lysbrytere etter elektriske oppgraderinger. En stilig, svart og rund bakelitt-bryter fra mellomkrigstiden, eller en liten skjønnhet av en gråhvit porselensbryter, kan ha blitt byttet ut. Opp på veggen kommer i stedet en stor, hvit, firkantet plast-kladeis.

Uten at noen egentlig legger merke til hva som skjer, forsvinner husets sjel litt etter litt på søppeldynga.

- Elektrikerne har jo ikke disse gamle typene brytere i sitt sortiment. Men de lages fortsatt, er lovlige å montere, og du kan kjøpe dem selv før elektrikeren kommer. Til og med dimmere fås i bakelitt og porselen, tipser Løvstad.

I forretningen sin, Molo, har hun også andre fiffige detaljer som er laget akkurat slik de gamle var. Lampeledningen, for eksempel, trodde du den måtte være av hvit plast? Gamle lamper er jo gjerne tredd om med ny ledning, men nå kan du tre dem om en gang til - og velge en gammeldags silketrukket ledning i hvitt, svart, brunt, sølv eller gull.

Originalt er best

Selv om Løvstad selger nye gjenstander som er nøyaktig kopiert etter gamle forbilder, synes hun vi skal nøle med å kjøpe varene hennes - dersom det gamle lar seg restaurere.

- Originalt er alltid best. Den naturlige slitasjen blir en del av det ekte uttrykket, sier Løvstad, og bruker innendørs listverk som eksempel.

- Du kan for eksempel risikere at håndverkeren som kommer hjem til deg, bemerker at de gamle, fine listene er i behold. Men så sier han kanskje at "de der har så mange lag gammel maling, jeg skal heller lage nye til deg, helt lik de gamle". Ikke gå for den løsningen! råder Løvstad.

Hun synes heller man skal fjerne gamle malinglag, eller gjerne male oppå de gamle lagene. Nyanser i uttrykket vil vise at de gamle listene er virkelig gamle, mens nye lister i gammel stil uvegerlig vil avsløre seg som nye og dermed noe mer sjelløse enn originalen. Men der gamle originaler ikke finnes, er selvsagt en omsorgsfullt kopiert detalj et godt valg.

Moderne juks

Trender virker så overbevisende i de årene de har sin storhetstid. Ta kjøkkenet, for eksempel. Litt blind av flokkmentalitet synes man plutselig stålkjøleskap, stål-kjøkkenhette og brede, minimalistiske skuffefronter passer inn overalt - uansett stil for øvrig.

- Prøv å tenke ti-femten år fremover i tid. Vil endringene dine stemme med husets sjel? spør Torill Løvstad retorisk.

Hun synes man skal være tro mot husets egenart når man endrer faste detaljer og kostbare innredninger - som kjøkken og bad - mens hun har et mer avslappet forhold til møblene.

- Du må ikke ha empiresofa selv om du bor i et empirehus. Alle slags møbler kan fungere i et hus. Stiler kan blandes fritt. Men det aller meste som er fast i huset, blir finest hvis det er i original stil.

En annen av Løvstads kjepphester, er at ting skal framstå som det de er. Derfor liker hun ikke falsk patina og påført, som er typisk for shabby chic-stilen.

- Få stilretninger har vel vært skadeligere for antikvitetene enn shabby chic-stilen, der man prøver å late som ting er noe annet enn det de er, mener bygningsbevareren.

Foto: Silje Eide

I samarbeid med Min Bolig

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!