For noe må det være som gjør at de rosakledte aldri flakser sin vei. I hvert fall ikke alle på én gang. Flamingoene har sitt faste samlingssted på en grunne midt i sundet, mange hundre av dem, kanskje tusener, til enhver tid. Stedet ligger en passe lang båttur fra Parador Turistico inne i byen Celestún. José kunne ha kjørt denne ruta i blinde. Han kunne ha avlevert sin gebrokne guide-leksjon i søvne, og sikkert sett forskjell på hver og én av flamingoene, om det ikke hadde vært så fantastisk mange av dem.

- Camera, smiler han, og stopper båten rutinert i en posisjon hvor man kan ligge og fotografere i flere retninger - uten å komme så nær at man forstyrrer de bevingede beinranglene.

En liten time varer hele safarien. Da har vi også cruiset litt langs breddene av sumplandet, sett hvordan pelikanene henger i trekronene og er nebbete sammen, blitt introdusert for en serie andre fine fugler vi forlengst har glemt navnet på, og til vår beroligelse fått vite de lokale krokodillene holder seg på betryggende avstand, i hvert fall så lenge det er dagslys.

Busslast på busslast

480 pesos (cirka 300 NOK) betalte vi for å få ha José og den pramformede båten hans for oss selv. Men de fleste som ankommer Parador Turistico, er på rundreise i svære turistbusser og blir plassert i båtene seks og seks personer. StarTour har for eksempel Celestún som innslag i sin Tema-reise "Mayafolkets Yucatán".

- På våre vinterreiser tilbyr vi også fuglekikking i Amazonas-jungelen, Costa Rica, Panama, Nicaragua, Senegal, Kenya, Tanzania, Sør-Afrika og India, forteller produksjef i StarTour Tema, Gabriel Ehrhardt.

- Og om sommeren svinger vi innom fuglereservater på så godt som alle streiftog/sykkelturer - deriblant i Provence, Pyreneene, Tatrafjellene og på Kreta, tilføyer Ehrhardt.

Fuglekikking er forlengst blitt big business. Særlig i den bigge businessens hjemland, USA. Der omsetter "fugleindustrien" for svimlende 60 milliarder norske kroner i året, opplyser Arnold Håland, redaktør for nettstedet fugler.no.

Tilrettelegging

- Fugler er amerikanernes nest største utendørshobby. Foran både golf, jakt og sportsfiske. Og det er svært godt tilrettelagt for fuglekikking i USA, gjennom såkalte "bird trails". Særlig svært er dette langs Mexicogulfen i Texas, men både langs Vestkysten, Østkysten og i Alaska er det fantastiske muligheter for å studere fugler på nært hold, forklarer Håland.

Han mener Varangerfjorden/Øst-Finnmark er det mest populære stedet for fuglekikking i Norge. Foran både Lofoten og Runde.

Det er gjerne langs kyststriper og i våtmarksområder man finner det mest yrende fuglelivet. Håland er selv involvert i å vise fram norske fugler for interesserte utlendinger - gjennom turoperatøren Birding Norway - men han slo fra seg planene om ta med fugleinteresserte nordmenn til utlandet. Årsak: Nordmenn er så selvstendige at de heller organiserer turene sine selv.

Internett er blitt et viktig redskap for fuglevenner som gjerne vil ha noen å reise sammen med. "I am looking for fellow birding companions to do a combined birding and hiking trip to Ecuador" er en typisk melding man kan lese på det særdeles omfangsrike nettstedet travellingbirder.com. "Can anyone please tell me how to organise a boat out of Agadir, Morocco to look for Petrels and other seabirds?" lurer en annen innsender. Og er man ekstra spesielt interessert, stiller man spørsmål av typen "Seen Shelley's Crimsonwing in Uganda"?

- Det finnes knapt noe kontinent, knapt noe land i verden som ikke har noe flott å tilby fuglekikkere. Men selvsagt er det ekstra attraktivt å kunne oppleve andre arter enn dem man er vant til hjemmefra. Derfor finner mange det mer spennende å dra på fuglesafari i for eksempel Marokko eller Israel enn i europeiske land, bemerker Arnold Håland.

- Ingen helserisiko

Men er ikke fugler og fjerne strøk blitt en skummel kombinasjon den siste tiden? Ord som fugleinfluensa og pandemi går igjen i nyhetsbildet, og har skapt en gryende frykt over hele kloden.

- Slapp av. Man løper ingen risiko om man oppsøker et fuglereservat. Selv ikke i land der fugleinfluensa er påvist, avdramatiserer Ingar Jostein Øien, fagkonsulent i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

- Smitten rammer i all hovedsak fjærfe og andre tamfugler. Selv om ville fugler også kan bli smittet, blir de umiddelbart syke og dør så raskt at de ikke rekker å spre smitten videre, viser erfaring.

Én liten sikkerhetsforanstaltning ber Øien oss likevel om å ta på reisen:

- Unngå å pleie nærkontakt med syke eller døende fugler. Da er man 100 prosent trygg.

Fuglefoto-tips

Hvordan ta best mulig bilder av fugler? Her er tipsene til Samfoto-fotograf Baard Næss, en av Norges ledende eksperter på området:

* Ideelt sett bør man ha 70-200 mm zoom og 300 mm tele. Gjerne en 1,4 x converter. Zoom gir mulighet for fugl i miljø, tele og converter får deg tettere innpå. Ekstra tett kommer du med tele på 400-500 mm, men disse er veldig dyre.

* Størst mulig blender er en fordel, for å få raske lukkertider (da øker muligheten for skarpe bilder).

* Stativ gir skarpere bilder, ikke minst med tele. Bruk eventuelt monopod - ettbensstativ - det er enklere å dra med seg.

* Bruk gjerne følgefokus på fugler i flukt/bevegelse, one shot på stillesittende fugler.

* Med lav iso unngår du kvalitetsforringelse på bildene. Iso 200 på digitalkameraer er bra og gir rene og fine bilder.

* Speilrefleks-kamera anbefales. Minimum 6 megapixler bør være et krav. Et raskt kamera som kan fange opp situasjoner, er en fordel.

* Noen ganger er det tilfeldig om man kommer nær nok fuglene til å ta gode bilder. Generelt er det lettest å få gode bilder av fugler som er vant til folk.

* Et godt utgangspunkt for fuglefotografering er å lære mer om fugl. Norsk Ornitologisk Forening er et bra sted å starte.

Foto: Paal Audestad

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!