"Knirk. Skjelvande kne i beinbratt bakke. Hæløftarane jamrar seg mot plastskoa. Taxfreesolkremen renn salt ned i munnen, trass i tungt skylag. Høgre, venstre. Gutta går, kom an, seier mi eiga stemme, det er berre første timen, snøen klaskar meg i ansiktet, store filler flyg provoserande lett, hald stilt, tenk på noko kjekt, tenk på vin, raudvin, ein dusj på hytta, faen til fyr".

- Foreldrene mine var ikke særlig begeistret for at jeg skulle dra på en slik tur sammen med fire ukjente menn, innrømmer Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, debattredaktør i Kanal 24.

Men datteren var ustoppelig. Og påsketuren endte opp i bokform, som et eget kapittel i "Damenes tur - 16 kjente norske kvinner forteller om sine turopplevelser" (Noras Ark).

Off-piste

Den myteomspundne Haute Route tråkler seg 140 kilometer mellom de to største fjellsportsentrene i Alpene, Chamonix i Frankrike og Zermatt i Sveits. Ruten går i 3000 meters høyde, og kalles ikke "Den høye veien" uten grunn. Det høyeste punktet på Rotevatns tur var Pigne d'Arolla på 3796 meter. Brede feller under skiene måtte til for å forhindre plagsomt mye fiskebein.

- Det var bratt oppover, bratt nedover og litt bortover. Men er du fjellvant og i god form, klarer du å gjennomføre turen, mener Rotevatn, som selv er oppvokst i Volda, med de røffe Sunnmørsalpene som nabo.

Haute Route er ikke merket annet enn på kart, og mye av skigåingen foregår på bre. I det røffe terrenget må smale ski og myke støvler melde pass. Her er ingen løyper, ingen preparering. Enkelte steder gikk turfølget til Rotevatn i snø opp til knærne. På telemarkskiene hadde hun hælløftere, som vinkler hælstykket så man trår mer vannrett selv om man går oppover.

I nedkjøringene klamret sekkene seg til ryggen, og gjorde skikjøringen ekstra utfordrende. Med ekstra tyngde er det vanskelig å komme seg på beina igjen etter et fall. Rotevatn bar på mellom 12 og 15 kilo. Gutta hadde enda mer.

Stor skredfare

- Man skal ha respekt for naturen når man er i terreng som dette. Flere mennesker omkommer årlig på Haute Route, på grunn av bresprekker og skredfare, opplyser den norske tindeveglederen Anders Bahr. Han har gått gjennom Alpene hele 30-35 ganger.

- Rutevalget langs Haute Route er ikke alltid så enkelt. Særlig ikke i tøft vær. Fjellene i Alpene er dessuten mer skredfarlige enn de norske. Ekstra risikabelt er det i begynnelsen av sesongen, det beste er å gå Haute Route fra slutten av mars til midten av april. Jeg anbefaler folk å ha med profesjonell fører - ikke minst fordi det er en del bratte og trange passasjer, understreker Bahr.

Skredfaren i Alpene blir stadig mer overhengende etter hvert som solen tiner snøen. Derfor startet aldri Audhild Gregoriusdotter Rotevatn og hennes turfølge senere enn klokka åtte på morgenen. Rotevatn hadde skredsøker på magen og staver som kunne skrus sammen til søkestang. Hun påpeker hvor viktig det er å kunne vurdere skredfare, og å vite hvordan man graver en skredprofil.

På grunn av skredfaren er hyttene langs Haute Route plassert på fjelltoppene.

"Vignettes-hytta er ikkje for pinglar. Det er fritt fall og rumpa bar på utedo, og restane av energisjokoladen fyk hundrevis av meter rett ned. Dopapiret kan flakse til Zermatt på ein luftig dag", skriver Rotevatn i boken.

Null komfort

Dusj kunne de bare drømme om. Til forskjell fra betjente norske turisthytter med kronesautomat, fantes det ingen muligheter for å tine opp frosne lemmer under varme vannstråler underveis. I stedet ble det "personlig vask". Haute Route er uansett ikke for de bluferdige.

- Jentene var i klart mindretall på Haute Route. Det var ingen steder å skifte. Men etter hvert er du så sliten at du blåser i om noen ser deg i en fillete sports-bh. Å ligge skulder ved skulder på en sovesal med 35 snorkende mannfolk var dessuten en opplevelse. Da er "sov i ro" kjekt å ha, forteller Rotevatn.

Påskeferien 2001 er likevel noe hun ser tilbake på med stor glede. Av flere årsaker. For sommeren 2003 sto bryllupet med turkameraten Tormod Utne - som hun i forkant av turen bare hadde møtt et par ganger - og sammen fikk de for et halvt år siden datteren Eir Tormodsdotter Rotevatn Utne.

For småbarnsmoren står altså ikke Haute Route på agenden med det første.

- Men jeg skal nok gå den igjen. Før eller siden.

Haute Route-fakta

* Normalt tar turen fem til sju dager. Den klassiske ruten går via Bourg St. Pierre, en enklere variant som er blitt utbredt går heller via Verbier i Sveits.

* Pakketurer: Lion Alpin, 12.395 kroner, avreise 18. mars. Langley Travel, 10.800 kroner, avreise 1. april.

* Eget opplegg: Fly t/r Geneve, fra 981 kroner med Norwegian i februar og mars. Fra Geneve, buss eller taxi til Chamonix, og tog tilbake fra Zermatt til Geneve. I april er det høysesong på hyttene, så plass bør reserveres. For overnatting med frokost og middag koster det rundt 350 kroner. Adresser til hyttene finnes på nettstedene til de forskjellige alpeklubbene. Den som vil sjekke ut guidede turer kan søke på google.com: Haute Route guided ski tour. Den norske tindeveglederen Anders Bahr har tur 29. mars-7. april. Pris avhenger av antall deltakere.

* Spesialutstyr: Telemark eller randonnéutstyr (slalåmski med bindinger som kan løsnes i bakkant i motbakkene). Stødige skistøvler (plast anbefales). Teleskop-staver. Brede skifeller som dekker hele skibredden. Spade/sondestang. Elektronisk skredsøker/sender. Breutstyr (isøks, stegjern, tau, klatresele). Kart/kompass/høydemåler/GPS. Sekk hvor du kan feste skiene med remmer på sidene. Drikkesystem med slange er praktisk. De fleste hytter tar Visa, men det er fortsatt lurt å ta med litt kontanter.

* Mer på nett:

Alpeklubben i Sveits

Alpeklubben i Frankrike

Alpeklubben i Italia

Chamonix turistinfo, booking

Værmelding

Om skredfare i Sveits

Flotte bilder og rutebeskrivelse

* Guidebok: "Haute Route Chamonix to Zermatt" av Peter Cliffe. Ny utgave lanseres i starten av februar. Ca. 200 kroner, nomaden.no.

Alternativt i Alpene:

* La Meije-traversen: Den franske fjelltoppen La Meije på 3982 meter ligger ved Grenoble. I Ecrins-kjeden er det muligheter for en tre-fire dagers tur, tøffhetsgrad på linje med Haute Route.

* Saas-Fee 4000: En rute rundt den sveitsiske landsbyen Saas-Fee, her er det flere 4000-meters topper som er relativt enkle å bestige. Hakket tøffere enn Hot Route.

(Kilde: Ski- og klatreguide Geir Plassen)

Tøffe alternativer i Norge

Også norske fjell er fulle av krevende vinterterreng. DNT anbefaler følgende turer med leder:

* "Topptur i Breheimen og Vest-Jotunheimen". Start i Breheimen fra Sota Sæter. Turen går over topper og breer som Holåbreen, Hestbrepiggane og Smørstabbtindene. Sota - Trulsbu - Nørdstedalseter - Krossbu - Leirvassbu - Fondsbu - Tyinkrysset. Varighet: 8 dager.

* "Topptur Breheimen/ Jotunheimen": Fra Sota Sæter over Fortundalsbreen til Nørdstedalseter, videre til Sognefjellshytta med tur til Fannaråken, og neste dag ned Utladalen, Gjertvassdalen og over Keiserpasset og ned til Turtagrø. Varighet: 7 dager.

* Langhelg i Lyngen - alpekommunen i Troms.

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!