Men har du fuglebrettet eller fuglemateren utenfor vinduet, gir de godt og variert selskap. Kostholdet er heller ikke så krevende, men aller helst vil de komme hver dag når du først har invitert på et måltid.

Rett plassering

- Noe av det første du skal tenke på før du kjøper eller lager en fuglemater, er plasseringen. Fuglene føler seg ikke trygge i åpent terreng. Da er de et lett bytte for hauk og katt. Det beste er fôringsplass ved siden av busker eller trær, forteller Ingar Jostein Øyen, som er fagkonsulent i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

I tillegg bør matstasjonen stå eller henge minst halvannen meter over bakken, så ikke fuglene blir kattemat.

- Hvis du vet det er en del katter i området, skal du være oppmerksom på en ting: Mange fuglematere er slik at en god del solsikkekjerner faller ned på bakken. Da setter fuglene seg ned og spiser restene. Står det busker like ved som katten kan gjemme seg i, gjør du fuglene en bjørnetjeneste. Sørg derfor for enten å sette et brett under, som fanger opp kornene, eller et lite nettinggjerde som katten må gå rundt for å komme til fuglene. Det gir småfuglene tiden de trenger til å fly unna, råder Øyen.

Hjelp spurven

- Det er helt klart at en del fuglebestander øker takket være at folk fôrer dem i de kalde vintermånedene. Det ville gått med flere fugler uten menneskehjelp, sier fagkonsulenten i Norsk Ornitologisk Forening.

Han nevner at for eksempel grønnfinken har spredd seg til flere steder i landet og økt antallet på grunn av vinterfôring.

Hva med gråspurven? Vi har hørt at de værharde nøstene sliter.

- Vi er fortsatt bekymret for gråspurven. Bestanden går stadig tilbake. Mye på grunn av forhold i jordbruket, der nye og strenge reguleringer av avfallshåndtering gjør at kornrester ikke lenger er tilgjengelig for spurven som før. Du hjelper til med å holde gråspurvbestanden oppe ved jevnlig å gi den brødsmuler, korn eller lettkokt havregryn vinteren igjennom, oppfordrer Ingar Jostein Øyen.

Amerikanske undersøkelser viser kuriøst nok at byfuglene foretrekker rike nabolag. Forsker Ann Kinzig ved Arizona State University er usikker på om årsaken er flere fuglematere og hundefat, færre katter og mer vann. Det var nemlig mer fuglevennlige trær og busker for fugler i de fattigere nabolagene.

Renslige

Utvalget av fuglematere er stort. Det enkleste er det vanlige trebrettet vi snekret selv på sløyden. Mange lokale snekkerkyndige selger fantasifulle brett og hus i tømmer med smårutete vinduer. "Bed & breakfast" står det på et, "To rom og kjøkken" på et annet.

De såkalte rørautomatene er blitt populære og finnes i mange varianter. De fleste er i plast eller polykarbonat og metall. Ifølge Norsk Ornitologisk Forening er det mange i dårlig kvalitet. Det kan lønne seg å kjøpe en med uv-stabilisert plast, så solsikkekjernene ikke sprekker i sola.

Rørautomatene egner seg best til solsikkefrø, og det er mat de fleste fuglene liker. Rørautomatene er klart lettest å rengjøre, og tåler regn bedre enn trebrett. Norsk Ornitologisk Forening anbefaler en titt på nettstedet www.naturogfritid.no. De selger fuglematere som NOF har plukket ut.

Den aller enkleste og billigste fôringsautomaten er en halvannen liters brusflaske med små hull mot kondens i bunnen, en pinne tvers igjennom og en fem centimeters åpning over. Det er bare å henge den i en kvist eller langs en trestamme og fylle i solsikkekjerner.

Meiseballer

Fagkonsulent Øyen har selv frøautomat i tre, som ligner litt på en smal fuglekasse med frø i. Den er rimeligere enn rørautomatene og rommer mer frø.

- På hytta har jeg en som rommer åtte kilo frø, for der er jeg ikke hver uke. De fleste som er i handelen kan ta opp mot to kilo, informerer han.

For dem som vil ha et mangfold av arter, lønner det seg å ha både frøautomat til meis og dompap, pluss fettkuler eller meiseballer til meiser og flaggspett.

- I tillegg er det lurt å lage en kornbøtte. Du tar en vanlig bøtte med lokk og henger i en kvist ikke så langt over bakken. Skjær noen hull ved bunnen, og legg et større lokk under bøtta, så kornet legger seg rundt i lokket. Da kommer gul- og gråspurv, nøtteskrike, skjærer og kråker.

Rådet kommer fra naturfaglærer Trond Vidar Vedum, som har skrevet "Vi studerer fuglene" og mange andre bøker om fugleliv.

Foto: Dag G. Nordsveen

I samarbeid med Min Bolig

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!