Med en gammeldags panelovn eller vedovn blir det som regel kaldt nede ved føttene og varmt oppe under taket.

Likevel bør man tenke seg om før man legger gulvvarme. Er det overhodet en god idé, og hva slags system skal man velge?

- Så snart folk er i gang med ombygging, kommer gulvvarme inn som et viktig punkt. Det får vi mange henvendelser om, forteller Per Gundersen, sivilingeniør ved Byggforsk.

- Gulvvarme kan dekke hele varmebehovet i nye hus, forutsatt at huset er godt isolert. I rom med store vinduer, spesielt eldre typer, er det så mye trekk at gulvvarme ikke vil kunne kompensere. I slike rom er det smart å ha panelovner under vinduene til å kaste varmen opp. Gulvvarme gjør ikke den samme nytten, så her kan det bli kaldt ved vinduene, fortsetter han.

Dersom man ønsker utstrakt bruk av tepper eller møbler med store flater ned på gulvet, er gulvvarme mindre egnet.

To fordeler

Anne Guri Selnæs, seniorrådgiver ved Enova, mener gulvvarme har to vesentlige fordeler sammenlignet med tradisjonell oppvarming med panelovner:

* Komfort: Lavere temperaturforskjell mellom gulv og tak gir varme føtter og "kaldt" hode.

* Energireduksjon: Varme føtter gir varm kropp. Du kan senke temperaturen i rommet uten at det går utover komforten.

Maks 26 grader

Av hensyn til komforten bør ikke gulvvarme i oppholdsrom overstige 26 grader ved full effekt på anlegget. I baderom kan temperaturen ligge på 26-30 grader, ifølge et faktablad fra Byggforsk.

- Fordi brukerne er i berøring med varme felter, og fordi varmen i stor grad er strålevarme, kan rom med gulvvarme ha en litt lavere lufttemperatur enn når det brukes andre varmekilder, forklarer Gundersen.

Varme under tregulv

Gulvvarme er mest fordelaktig i forbindelse med "kalde" gulvbelegg som keramiske fliser eller betong. Laminatgulv kan oppleves som kaldt uten gulvvarme.

Varme under tregulv kan være litt mer problematisk. Høye temperaturer på tregulv kan føre til uttørking av treet, og sprekker mellom gulvbord eller parkett. Risikoen kan reduseres ved å bruke lav effekt og termostatstyring. Generelt kan man si at laminatgulv er mer robuste med tanke på temperatur, mens heltregulv (parkett) kan ta skade dersom gulvtemperaturen blir høy.

- Følg anvisningene fra både parkett- og gulvarmeprodusenten, råder Tor Brønn, seniorrådgiver i Uponor Wirsbo, som leverer vannbårne systemer for gulvvarme.

To typer gulvvarme

I prinsippet er det to forskjellige typer gulvvarme:

* Vannbåren løsning: Man støper inn plastrør i betong eller legger det under tregulv.

* Elektrisk løsning: Man legger elektriske kabler eller elektriske matter under gulvbekledningen.

Lang levetid

Vannbårne systemer har den fordelen at du kan utnytte en rekke energikilder - oljekjeler, gasskjeler, elkjeler, biokjeler eller varmepumper - og du kan bruke flere typer energi som bioenergi, solenergi, jordvarme eller fjernvarme. Dermed vil du til enhver tid kunne bruke den energien som er billigst.

Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler vannbåren gulvvarme. På grunn av de store heteflatene, kan overflatetemperaturen holdes lav. Dette forebygger fuktproblemer på gulvet, og gjør livsforholdene for husstøvmidd vanskeligere.

I fjor hadde nesten halvparten av alle ferdigstilte eneboliger vannbåren varme, ifølge Rolf Munk Blaker, daglig leder i Varmeinfo. Han hevder at vannbåren varme skal holde like lenge som bygningskroppen.

Per Gundersen i Byggforsk anslår at et gulvvarmeanlegg bør kunne holde i minst 50 år.

- Både varmekabler og vannrør bør kunne ha denne levetiden hvis arbeidet er forskriftsmessig gjort, sier han.

Vannlekkasje

Gundersen mener det er liten fare for lekkasje.

- Vanlig varmtvann har et trykk på seks bar. For et varmeanlegg med vann er det tilsvarende trykket én bar. Oppstår en lekkasje, er det ikke snakk om endeløse mengder vann. Et lukket system inneholder 10 til 20 liter vann, avhengig av husets størrelse, sier Gundersen.

Prisene varierer

For elektrisk oppvarming er prisvariasjonene store alt etter hvilket system som benyttes. Brukes elektrisk oppvarming av boligen, står dette for 30-50 prosent av strømforbruket, ifølge Anne Guri Selnæs, seniorrådgiver ved Enova.

* Elektriske varmekabler kan være noe rimeligere enn legging av vannbåren varme, mens ulike elektriske varmefolier (12/24V) er forholdsvis kostbare. Ifølge Enova koster vannbåren gulvvarme 230-290 kroner kvadratmeteren for rør lagt i betong, og 480-590 for rør lagt i tregulv.

Tregt system

* Gulvvarmeanlegg vil være noe tregere å regulere i betong enn i trebjelkelag.

* Stor varmetreghet har størst betydning når du ønsker å endre temperaturen raskt, for eksempel når solen skinner inn i rommet, eller på spesielle tidspunkter.

* Lavtbyggende løsninger, der varmekablene eller varmerørene plasseres direkte under for eksempel parkett eller laminat, reagerer vesentlig raskere og er mer velegnet for dag- og nattsenking av temperaturen. På grunn av tregheten kan tilleggsvarme gjøre det lettere å holde en stabil og komfortabel temperatur.

Elektriske gulvvarmetyper

Varmekabler: Strømførende tråder, kobles til en koblingsboks eller bryter.

* Varmekabelmatter: Nettingplate pålimt elektriske varmekabler.

* Varmefolier: Plastfolie med varmeelementer støpt inn i folien.

Foto: Paal Audestad

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!