Nordmenn samles om nissetroen
Myter og overtro kan ha mistet grepet om oss, men nissen holder stand. 85 % av småbarnsforeldrene synes det er riktig å la barna tro på julenissen.
Spørsmålet er hvem som har lurt hvem. I den nye meningsmålingen, som bekrefter nordmenns begeistring for julenissen, forteller over 62 prosent av foreldrene med seksåringer at deres barn tror på julenissen.
Kan det være førsteklassingene som skjermer sine foreldre mot avløringens flause? Har barna kanskje forlengst, for mange juler siden, sett en velkjent tøffel stikke fram under nissedrakten?
- Seksåringer flest har avslørt nissen. Her er det nok foreldrene selv, som i ren og skjær nostalgi, forestiller seg at barna deres fortsatt er så små at de tror på nissen, mener psykolog Frode Thuen, som jobber mye med barn og familier.
Barnepsykolog Magne Raundalen flirer litt av situasjonene som kan oppstå når barn har vokst til uten å bli realitetesorientert:
- Det kan gå som med seksåringen på landsbygda, han som gikk opp på loftet og tilfeldigvis fant nissedrakten. Hvorpå han løp sjokkert ned igjen: "Mamma, mamma, det er noen som har flådd julenissen!"
Lek med virkeligheten
Begge barnepsykologene er mildt stemt overfor nissen. Raundalen forteller at hans egne barnebarn "delvis" tror på nissen.
- Uten å ha noen faglig referanse for å diksutere julenissen, mener jeg det er viktig at barna etter hvert forstår at dette er et spill, en lek med virkeligheten, sier Raundalen, som aldri ville insistere overfor et barn på at julenissen finnes. Helst vil han ikke avkrefte ham direkte heller.
- Ideellt sett oppdager barnet selv hvordan ting henger sammen. Kimen til denne avsløringen finnes hos ganske små barn, ettersom en halvannet- eller toåring begynnner å sjekke om andre mennesker opplever det samme som dem. Da kan man etter hvert begynne å leke med spørsmålet om hvorfor pappa aldri har vært der samtidig med julenissen...
Barndommens magi
Psykolog Frode Thuen er enda mer eksplisitt begeistret for julenissen enn sin kollega:
- Hvis man tar bort nissen, tar man bort noe av barndommens magi. Man må hjelpe barn med å beholde den magiske dimensjonen i barndommen.
Her er han fullt på linje med folk flest, ettersom 75 prosent av oss synes små barn bør tro på julenissen. Blant foreldre med barn i alderen 0-10 er andelen julenissetilhengere enda større, med 85 prosent.
Hva så med de få som svarer "nei" på spørsmålet om små barn bør tro på julenissen?
- De tror kanskje det er viktig at barn er veldig realistiske. Noen av dem kan ha religiøse formål. Men jeg mener likevel at de gjør sine barn en bjørnetjeneste. Å tro på overnaturlige vesener er en måte å håndtere verden på for små barn, mener Thuen.
- Hvordan skal man i så fall hjelpe barna med å tro på trivelige vesener, som julenissen, og ikke de utrivelige og skumle?
- Jeg tror ikke man trenger å tenke på det, med mindre barna er redde for noe konkret. Barna bør få utvikle seg i sitt eget tempo, så rydder de opp i forestillingene gradvis, gjennom modning, samtaler, venner og tv.
- Hva vil du anbefale å svare, dersom barna spør konkret om julenissen finnes?
- Det man synes er riktig selv. Noen har som prinsipp at man ikke skal lyve for barna. Det betyr ikke at man aktivt trenger å gå inn for å avkrefte nissen. For eksempel kan man returnere spørsmålet, si "Hva tror du selv?".
Et utvalg nisser
En forfatter som er kjent for å fordype seg i barnlig undring, er Gro Dahle - aktuell med en ny barnebok nå, og alltid klar for et magisk, barnevennlig arrangement, det være seg koselig eller grotesk, på hjemmebane.
- Jeg synes det er veldig gøy å lage opplevelser for barna. Det finnes jo så mange tradisjoner og merkedager å ta av! Cola-nissen er jeg personlig ikke så begeistret for. Men den norske fjøsnissen, og hans forhold til dyrene, er det nesten så jeg tror litt på selv, sier Gro Dahle, og forteller at familien hennes også får årlig besøk av den nederlandske nissen "SinterKlaas" og hans følgesvenn Svarte-Piet den 5. desember.
- Vi feirer også Santa Lucia, legenden er jo så vidunderlig, om Lucia som fikk halsen skåret over mens hodet fortsatte å synge. Og så skremmer vi oss selv og barna med en annen gammel myte, det skrekkelige geitehodet... Men sånne historier vil jo ikke alle familier ha, sier Gro Dahle forståelsesfullt.
- De kan finne på noe annet. En fotballkamp, en tur på travbanen, samling rundt peisen eller tv-en, hva som helst som akkurat den familien synes er spennende, hyggelig og interessant. Egentlig spiller det ingen rolle om det er rasjonelt eller eventyrlig. Det som er viktig, er at det man gjør sammen, er preget av engasjement.
Selv om forfatteren og hennes mann har anstrengt seg, klarte de ikke å få barna til å tro på nissen lenger enn fram til treårsalderen.
- Jeg tror barna ble lettet da de skjønte hvem som var bak nissemaska, for de hadde nok vært litt redde. Men det hadde de nok ikke vondt av. Det er fint å vokse opp med litt spenning, sier Gro Dahle, som er imponert over foreldre som greier å lure barna med nissen helt fram til de er seks.
- De foreldrene har vært flinke. For det er ikke lett å lure dagens barn.
Tid for julenissen - eller jesusbarnet?
I desember er det mer tro blant småbarn enn ellers i året. Skikkelsene jesusbarnet og julenissen spiller hver sin hovedrolle.
- Julenissen en éndimensjonal og platt karakter. Han kommer kun én gang i året, henvender seg kun til "snille barn" og viser seg etter hvert å være bestefar. Å gjøre julenissen til hovedperson i barnas forestillingsverden, er ganske tynt, mener høyskolelektor i religionspedagogikk Elisabeth Tveito Johnsen, som har spesialisert seg på emnet barn og tro.
Hun synes foreldrene heller bør påvirke barna til å tro på noe de kan stole på i lengden.
- Barn undrer seg over dype spørsmål. Barn i barnehagealder tenker mye på hvordan vi blir til, og hva som skjer etter at vi er døde. Spørsmålene knyttet til de store livstemaene bør foreldrene ta på alvor. Men begeistringen for julenissen kan dessverre tyde på at foreldre velger en enkel løsning i møte med barns eksistensielle og religiøse spørsmål, sier Tveito Johnsen.
Den nye meningsmålingen kan tolkes som om julenissen og jesusbarnet er relativt likestilt i småbarnsfamiliene - man skal helst tro på begge to. For mens 85 prosent av småbarnsfamiliene synes barna bør tro på julenissen, er det nesten like mange, 80 prosent, som døper sine nyfødte barn.
- Uansett tro vil foreldre ønske det beste for barna sine, og det kan innebære at man vil la barna finne ut hva de selv tror på, etter hvert som de vokser opp, sier Tveito Johnsen, som synes alle foreldre skal snakke sant med barna - enten det dreier seg om julenissen eller jesusbarnet.
- Hva innebærer det å snakke sant i denne sammenhengen?
- Det betyr at barna får vite at julenissen er en person som har kledd seg ut, og at jesusbarnet ble født under fattige kår for 2000 år siden.
Fakta om nisse-meningsmålingen
* Meningsmålingen ble utført av Visendi på oppdrag fra Avisenes Pressebyrå, i november 2005.
* 1403 personer svarte på spørsmålet "Er det riktig å la små barn tro på julenissen?"
* Over 74 prosent svarte "ja", nesten 16 prosent svarte "nei", mens nesten 10 prosent svarte "vet ikke".
* De yngre er enda mer positive til nissetro enn de eldre - i aldersgruppen 16-25 år svarte over 83 prosent "ja", mens tilsvarende andel i aldergruppen over 55 år var under 66 prosent.
* Nissen nyter aller størst popularitet i småbarnsfamilier. Blant dem som har barn under 10 år, mener nesten 84 prosent at det er riktig å la små barn tro på julenissen.
* Blant dem som har barn under 10 år, oppgir over 74 prosent at de selv har påvirket sine barn til å tro på julenissen.
Utdanningsnivå påvirker voksnes nissebegeistring noe, men ikke mye. Blant dem med lav utdanning synes 77 prosent det er riktig å la små barn tro på julenissen, mens tilsvarende andel blant dem med høy utdanning er 67 prosent.
Treåringene tror mest på nissen
* I meningsmålingen ble også 659 familier med barn i alderen 0-10 år spurt om barna deres tror på julenissen.
* Ifølge foreldrene er treåringene mest henfalne til å tro på julenissen (75 prosent).
* Toåringene har ikke helt begynt å tro enda (bare 43 prosent), mens troen fortsatt lever blant seksåringene (63 prosent).
* Blant niåringene skal det fortsatt være en god slumpt troende (17 prosent), mens tallet synker drastisk balnt tiåringene - der bare 6 prosent har beholdt baretroen på nissen. Alt ifølge foreldrenes egen oppfatning av hva barna deres tror.
Illustrasjon: Karl Gundersen
Kan det være førsteklassingene som skjermer sine foreldre mot avløringens flause? Har barna kanskje forlengst, for mange juler siden, sett en velkjent tøffel stikke fram under nissedrakten?
- Seksåringer flest har avslørt nissen. Her er det nok foreldrene selv, som i ren og skjær nostalgi, forestiller seg at barna deres fortsatt er så små at de tror på nissen, mener psykolog Frode Thuen, som jobber mye med barn og familier.
Barnepsykolog Magne Raundalen flirer litt av situasjonene som kan oppstå når barn har vokst til uten å bli realitetesorientert:
- Det kan gå som med seksåringen på landsbygda, han som gikk opp på loftet og tilfeldigvis fant nissedrakten. Hvorpå han løp sjokkert ned igjen: "Mamma, mamma, det er noen som har flådd julenissen!"
Lek med virkeligheten
Begge barnepsykologene er mildt stemt overfor nissen. Raundalen forteller at hans egne barnebarn "delvis" tror på nissen.
- Uten å ha noen faglig referanse for å diksutere julenissen, mener jeg det er viktig at barna etter hvert forstår at dette er et spill, en lek med virkeligheten, sier Raundalen, som aldri ville insistere overfor et barn på at julenissen finnes. Helst vil han ikke avkrefte ham direkte heller.
- Ideellt sett oppdager barnet selv hvordan ting henger sammen. Kimen til denne avsløringen finnes hos ganske små barn, ettersom en halvannet- eller toåring begynnner å sjekke om andre mennesker opplever det samme som dem. Da kan man etter hvert begynne å leke med spørsmålet om hvorfor pappa aldri har vært der samtidig med julenissen...
Barndommens magi
Psykolog Frode Thuen er enda mer eksplisitt begeistret for julenissen enn sin kollega:
- Hvis man tar bort nissen, tar man bort noe av barndommens magi. Man må hjelpe barn med å beholde den magiske dimensjonen i barndommen.
Her er han fullt på linje med folk flest, ettersom 75 prosent av oss synes små barn bør tro på julenissen. Blant foreldre med barn i alderen 0-10 er andelen julenissetilhengere enda større, med 85 prosent.
Hva så med de få som svarer "nei" på spørsmålet om små barn bør tro på julenissen?
- De tror kanskje det er viktig at barn er veldig realistiske. Noen av dem kan ha religiøse formål. Men jeg mener likevel at de gjør sine barn en bjørnetjeneste. Å tro på overnaturlige vesener er en måte å håndtere verden på for små barn, mener Thuen.
- Hvordan skal man i så fall hjelpe barna med å tro på trivelige vesener, som julenissen, og ikke de utrivelige og skumle?
- Jeg tror ikke man trenger å tenke på det, med mindre barna er redde for noe konkret. Barna bør få utvikle seg i sitt eget tempo, så rydder de opp i forestillingene gradvis, gjennom modning, samtaler, venner og tv.
- Hva vil du anbefale å svare, dersom barna spør konkret om julenissen finnes?
- Det man synes er riktig selv. Noen har som prinsipp at man ikke skal lyve for barna. Det betyr ikke at man aktivt trenger å gå inn for å avkrefte nissen. For eksempel kan man returnere spørsmålet, si "Hva tror du selv?".
Et utvalg nisser
En forfatter som er kjent for å fordype seg i barnlig undring, er Gro Dahle - aktuell med en ny barnebok nå, og alltid klar for et magisk, barnevennlig arrangement, det være seg koselig eller grotesk, på hjemmebane.
- Jeg synes det er veldig gøy å lage opplevelser for barna. Det finnes jo så mange tradisjoner og merkedager å ta av! Cola-nissen er jeg personlig ikke så begeistret for. Men den norske fjøsnissen, og hans forhold til dyrene, er det nesten så jeg tror litt på selv, sier Gro Dahle, og forteller at familien hennes også får årlig besøk av den nederlandske nissen "SinterKlaas" og hans følgesvenn Svarte-Piet den 5. desember.
- Vi feirer også Santa Lucia, legenden er jo så vidunderlig, om Lucia som fikk halsen skåret over mens hodet fortsatte å synge. Og så skremmer vi oss selv og barna med en annen gammel myte, det skrekkelige geitehodet... Men sånne historier vil jo ikke alle familier ha, sier Gro Dahle forståelsesfullt.
- De kan finne på noe annet. En fotballkamp, en tur på travbanen, samling rundt peisen eller tv-en, hva som helst som akkurat den familien synes er spennende, hyggelig og interessant. Egentlig spiller det ingen rolle om det er rasjonelt eller eventyrlig. Det som er viktig, er at det man gjør sammen, er preget av engasjement.
Selv om forfatteren og hennes mann har anstrengt seg, klarte de ikke å få barna til å tro på nissen lenger enn fram til treårsalderen.
- Jeg tror barna ble lettet da de skjønte hvem som var bak nissemaska, for de hadde nok vært litt redde. Men det hadde de nok ikke vondt av. Det er fint å vokse opp med litt spenning, sier Gro Dahle, som er imponert over foreldre som greier å lure barna med nissen helt fram til de er seks.
- De foreldrene har vært flinke. For det er ikke lett å lure dagens barn.
Tid for julenissen - eller jesusbarnet?
I desember er det mer tro blant småbarn enn ellers i året. Skikkelsene jesusbarnet og julenissen spiller hver sin hovedrolle.
- Julenissen en éndimensjonal og platt karakter. Han kommer kun én gang i året, henvender seg kun til "snille barn" og viser seg etter hvert å være bestefar. Å gjøre julenissen til hovedperson i barnas forestillingsverden, er ganske tynt, mener høyskolelektor i religionspedagogikk Elisabeth Tveito Johnsen, som har spesialisert seg på emnet barn og tro.
Hun synes foreldrene heller bør påvirke barna til å tro på noe de kan stole på i lengden.
- Barn undrer seg over dype spørsmål. Barn i barnehagealder tenker mye på hvordan vi blir til, og hva som skjer etter at vi er døde. Spørsmålene knyttet til de store livstemaene bør foreldrene ta på alvor. Men begeistringen for julenissen kan dessverre tyde på at foreldre velger en enkel løsning i møte med barns eksistensielle og religiøse spørsmål, sier Tveito Johnsen.
Den nye meningsmålingen kan tolkes som om julenissen og jesusbarnet er relativt likestilt i småbarnsfamiliene - man skal helst tro på begge to. For mens 85 prosent av småbarnsfamiliene synes barna bør tro på julenissen, er det nesten like mange, 80 prosent, som døper sine nyfødte barn.
- Uansett tro vil foreldre ønske det beste for barna sine, og det kan innebære at man vil la barna finne ut hva de selv tror på, etter hvert som de vokser opp, sier Tveito Johnsen, som synes alle foreldre skal snakke sant med barna - enten det dreier seg om julenissen eller jesusbarnet.
- Hva innebærer det å snakke sant i denne sammenhengen?
- Det betyr at barna får vite at julenissen er en person som har kledd seg ut, og at jesusbarnet ble født under fattige kår for 2000 år siden.
Fakta om nisse-meningsmålingen
* Meningsmålingen ble utført av Visendi på oppdrag fra Avisenes Pressebyrå, i november 2005.
* 1403 personer svarte på spørsmålet "Er det riktig å la små barn tro på julenissen?"
* Over 74 prosent svarte "ja", nesten 16 prosent svarte "nei", mens nesten 10 prosent svarte "vet ikke".
* De yngre er enda mer positive til nissetro enn de eldre - i aldersgruppen 16-25 år svarte over 83 prosent "ja", mens tilsvarende andel i aldergruppen over 55 år var under 66 prosent.
* Nissen nyter aller størst popularitet i småbarnsfamilier. Blant dem som har barn under 10 år, mener nesten 84 prosent at det er riktig å la små barn tro på julenissen.
* Blant dem som har barn under 10 år, oppgir over 74 prosent at de selv har påvirket sine barn til å tro på julenissen.
Utdanningsnivå påvirker voksnes nissebegeistring noe, men ikke mye. Blant dem med lav utdanning synes 77 prosent det er riktig å la små barn tro på julenissen, mens tilsvarende andel blant dem med høy utdanning er 67 prosent.
Treåringene tror mest på nissen
* I meningsmålingen ble også 659 familier med barn i alderen 0-10 år spurt om barna deres tror på julenissen.
* Ifølge foreldrene er treåringene mest henfalne til å tro på julenissen (75 prosent).
* Toåringene har ikke helt begynt å tro enda (bare 43 prosent), mens troen fortsatt lever blant seksåringene (63 prosent).
* Blant niåringene skal det fortsatt være en god slumpt troende (17 prosent), mens tallet synker drastisk balnt tiåringene - der bare 6 prosent har beholdt baretroen på nissen. Alt ifølge foreldrenes egen oppfatning av hva barna deres tror.
Illustrasjon: Karl Gundersen
Denne saken ble første gang publisert 01/12 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.