Sikadene synger, fargerike biller kravler rundt i den frodige jorden og sommerfuglene kurtiserer hverandre i bedagelig flukt. Midt i havet av tetrær står en liten, middelaldrende dame med krum rygg. Her har hun stått hver morgen de siste 50 årene.

- Lykkelig er den som eier et tetre, sier fru Wang med et stort smil, når vi spør henne om hun liker arbeidet sitt.

Langveisfra

Og fru Wang er svært lykkelig. Sammen med mannen og de to sønnene driver hun en plantasje på 1300 kvadratmeter rett utenfor millionbyen Hangzhou, to timers kjøring sør for Shanghai.

Fire timer går med på å plukke blader hver morgen. Om ettermiddagen ristes bladene for å bli kvitt fuktigheten, før de pakkes og selges til forbipasserende.

- Folk kommer langveisfra for å drikke teen fra området, kvitrer den hardtarbeidende konen.

- Dragebrønnteen fra Hangzhou er den beste i landet, men det vet du vel.

Beste, ja. Det er ikke uvanlig at superlativene tas i bruk når Hangzhou blir omtalt. Marco Polo, som kalte byen Kinsay, var blant de mest begeistrede. Den venetianske handelsmannen skrøt så uhemmet av Hangzhou at man kunne mistenke ham for å ha blitt betalt for å gjøre det.

- Byen er uten tvil den flotteste i verden, skrev Polo før han gikk over til å beskrive i detalj de gamle broene, de flotte gatene, den myke silken og de vakre og talentfulle kvinnene.

Keiserhovedstad

Poeter og artister fra resten av Kina har trukket hit i årtusener for å overgå hverandre i overdådige beskrivelser av byen. De gamle keiserne elsket Hangzhou, og 14 av dem brukte faktisk byen som hovedstad fra det niende århundre. Mao priste Hangzhou, og Nixon med ham.

- Her er landets hjerte, proklamerte den daværende amerikanske presidenten før han reiste hjem til nederlaget som ventet i Washington.

Hva er det med denne byen som gjør at turistbrosjyrene, diktene og talene flommer over av slitte klisjeer og pompøse skildringer?

Ett ord: Innsjøen.

Mye av Hangzhou minner nemlig om en hvilken som helst kinesisk storby. Byens seks millioner innbyggere jobber intenst for å holde Kinas økonomiske vekst i høyt gir. Men av og til, og langt oftere her enn mange andre steder i landet, tar de seg en pause og besøker byens naturlige mirakel.

- Xi Hu er magisk, sier Fu Zhoudan og sukker tungt.

Den 22-årige litteraturstudenten drar til innsjøen så ofte hun kan. Dens kinesiske navn betyr "vest-sjøen", noe som passer fint med tanke på at den utgjør byens vestlige ytterpunkt. Den 3,2 kilometer lange bredden er en eneste stor park, med små hager, broer, stier og benker. Fu sier hun liker å se utover det blanke vannet og over på fjellene på andre siden.

- Innsjøen er stor nok til at tankene kan vandre, men liten nok til at man kan beundre åsene på den andre siden, fortsetter Fu, som prøver å få med seg hver solnedgang over innsjøen.

Tehus tett i tett

En gåtur langs Xi Hu gir mange muligheter til å beundre lotusblomster, bambustrær og store gullfisker. Når føttene blir såre, ligger tehusene tett i tett. Det kan være vanskelig å finne et ledig bord blant hordene av kinesere som trekker hit for å spille sjakk, prate politikk eller spise medbrakt mat.

Dragebrønnteen fra Hangzhou selges til høye priser over hele Kina, og er førstevalget når lokalbefolkningen tar sine rastepauser på byens vakkert dekorerte tehus. Blant de mest berømte vannhullene er tehuset Taiji Chalou, der kungfu-trente kelnere kledd i blå kjortler kombinerer kampsport med helling av varmt vann fra kobberkanner der tuten er over én meter lang.

Gjestene klapper begeistret hver gang en av de ansatte presenterer en ny måte å svinge kannen på. Det går raskt, og vannet treffer tekoppen uten at en dråpe går til spille. Prisen på en kopp te av god kvalitet er rundt 40 kroner, en skyhøy pris i Kina. Til gjengjeld kommer både underholdningen og småsnacks gratis.

Kunstig

Hangzhou er slett ikke alene om å ha et svalt klima der aldrende tjenestemenn kan nyte sin pensjonstilværelse med en kopp te i den ene hånden og en kalligrafipensel i den andre. Men i tillegg til klima og god te, er det to menneskeskapte prosjekter som i århundrer har sørget for både økonomisk og kunstnerisk oppblomstring i byen.

Innsjøen er faktisk kunstig. Den ble konstruert rundt år 0 ved at Qiantang-elven ble delvis demmet opp. 600 år senere fikk Hangzhou et løft da keiserkanalen, et enormt prosjekt som fortsatt er verdens lengste kunstige elv, ble bygget. Kanalen forbandt Hangzhou direkte med Beijing, noe som gjorde at mye av Beijings handel gikk via byen i sør.

Så spør enhver lokal innbygger, eller sjekk enhver turistbrosjyre, og det er et eldgammelt ordtak som alltid blir trukket fram. Det beskriver Hangzhou og byens silkeproduserende nabo i nord:

- I himmelen finnes paradis, på jorden Suzhou og Hangzhou.

Reisefakta

Enkleste måte å komme seg til Hangzhou, er å fly til Shanghai og ta tog videre. SAS flyr til Shanghai for 5-6000 kroner nå i høst. Flere andre flyselskaper, som British Airways og Finnair, har ofte tilbud på flighter til Shanghai. www.kayak.com er et godt nettsted for å sammenlikne priser.

Flere norske reisebyråer, for eksempel Sabra Tours arrangerer turer til Hangzhou, ofte i kombinasjon med Shanghai og/eller nabobyen Suzhou.

Hangzhou er et av de mest populære reisemålene for kinesiske innenlandsturister. Det kan lønne seg å unngå kinesiske ferieperioder, spesielt rundt nasjonaldagen 1. oktober og i ukene rundt nyttår. Kineserne feirer nyttår 29. januar 2006. I 2007 faller dagen på 18. februar.

Som et populært turistmål flommer Hangzhou over av hoteller i alle prisklasser. For de siste tilbudene er det kinesiske reisebyrået eLong et ypperlig sted å sjekke ut. Wanghu hotel, også kjent som Lakeview, kan anbefales.

Maten i Hangzhou er legendarisk. For en keiserlig opplevelse, ta turen til Louwailou restaurant, et av Kinas aller eldste spisesteder. Spesialiteter som ferskvannsfisk i sursøt saus finnes på de fleste restauranter rundt i byen.

For mer informasjon om Hangzhou, ta en titt på følgende nettsted: Hangzhou.com

__________________________________________________________________________

Foto: Kristoffer Rønneberg

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!