Fargerike Faro
Småbåthavnen i Faro er stapp full av båter, men det er ikke mange igjen av de tradisjonelle trebåtene som man ser i portugisiske reisebrosjyrer.
Det er søndag morgen og vi er på vei til badeferja som skal ta oss ut til Ihla de Barreta, lokalbefolkningens egen strandperle utenfor Faro by. Klokken er ikke mer enn litt over ni, men det er allerede kø i småbåthavnen. Når flere hundre båter skal ut gjennom en smal kanal på en gang, sier det seg selv at det tar litt tid å komme ut i åpent farvann. Men båtfolket bruker tiden effektivt mens de putrer av gårde på rekke og rad i to knop. Noen benytter anledningen til å smøre hverandre inn med solkrem, mens andre bruker tiden på å roe ned overivrige bikkjer eller skeptiske svigermødre, som ikke har det samme naturlige forholdet til hurtiggående båter som dagens unge portugisere.
At Portugal er et land i sterk økonomisk utvikling, er det ingen tvil om. Og aller tydeligst er dette muligens nettopp her på Algarvekysten. Den store antallet hypermoderne fritidsbåter vitner om at det ikke er fattige fiskersønner som vinker til oss fra de små sandstrendene på øyene utenfor Faro. For noen meter fra stranda ligger en Sunseeker på godt nærmere 45 fot, og bortenfor der igjen en skinnende blankpolert Windy som er minst like stor. Nei, den tiden da Portugal ble definert som u-land og levde på klippfisk fra Norge er for lengst over.
Mange øyer:
Farvannet utenfor Faro består av et stort område med fredet nasjonalpark. Elven Formosa renner ut øst for byen, og danner et deltaområde som er hjemsted for en rekke truede arter. Vannet i dette området er heller ikke særlig dypt, og forskjellene mellom flo og fjære er såpass store at en del av side-ledene inn til Faro ikke er navigerbare når vannet er på det laveste. Vi får selv fornøyelsen av å passere en av badeferjene som har kommet litt for langt ut på siden, og dermed for øyeblikket ligger trygt og tørt oppå en av de grønne øyene som ikke synes ved høyvann. De lokale badegjestene om bord på ferja vår synes dette er kjempefestlig, og noen tar til og med opp kameraet for å forevige den tørrlagte båten. Ettersom bunnen består av myk sand og farten var lav, er det som regel ingen fare ved slike grunnstøtinger. Og det er bra, for det skjer vissnok ganske ofte, forteller en av passasjerene om bord i ferja vår.
- Ja, det er ikke akkurat første gangen vi ser dette, ler en gjeng med lokalestudenter, mens de rister oppgitt på hodet.
For småbåteierne derimot, er det som regel ikke noe problem å snirkle seg mellom de mange hundre øyene. På en fin sommerdag ligger det båter på og utenfor nesten alle de hvite strendene, med parasoller og soltelt plantet godt nede i sanden ved siden av. For de som vil ha en plass for seg selv, lønner det seg å være tidlig ute og kapre en av de øde, små gresskledde sandøyene.
Dagstur til Ihla de Barreta:
Det er likevel de aller ytterste øyene som er målet for en stor del av båtfolket i Faro. De to tvillingøyene Ihla de Farol og Ihla de Barreta ligger som to lange sandbarrierer mot det tøffe havstykket hvor Middelhavet og Atlanterhavet møtes. Øyene er kun noen hundre meter brede, men flere kilometer lange, og består av lave busker og sand så langt øyet kan se. Mens Ihla de Farol er hjemsted for et par hundre hvitkalkede sommerhus med tilhørende private småbåter, er Ihla de Barreta en ubebodd sandstripe som egner seg best til dagsutflukter. Med byen kun tyve minutter unna, kan også mindre båter og vannscootere ta turen ut hit uten problemer.
Mens yttersiden av øya er forbeholdt de som kan svømme og liker litt bølger, er innersiden som skapt for storfamilier på tur. Her er vannet langgrunt og rolig, og man kan sitte helt nede ved vannkanten og spise den medbrakte lunsjen uten å bli tråkket ned av strandselgere eller fotballspillende unggutter. For her er det ingen som spiller ballspill eller driver med andre forstyrrende aktiviteter. Dette er familiestranden fremfor alle; med småbarn, foreldre, kjærestepar, bestemødre, og bikkjer. Fellesnevneren er at alle er ankommet i egen båt, gjerne med bikkja stående foran som galeonsfigurer inntil vannet er grunt nok og den kan hoppe uti og svømme til land. Så kommer ungene og bestemødrene vassende etter, mens de sprekeste tar seg av ankringen og ilandberging av kjølebager og parasoller. Det er litt av et syn når hele den portugisiske storfamilien skal i land på en gang.
Hvis man ønsker å leie en båt, er det naboøya Ihla de Farol som er det beste stedet. Her har lokalforeningen på øya oversikten over hvilke båter som er til utlån. Selv om de fleste som ferierer her er portugisere, er det fullt mulig for utlendinger å leie båt. Med mindre man da er ute etter en av de gamle fargerike fiskerbåtene. De kan nemlig bli verre å oppdrive i disse moderne tider. Det er dog ingen tvil om at portugiserne har beholdt sine stolte sjøfartstradisjoner. De har bare oppgradert fritidsbåtflåten til EU standard, slik som de fleste andre vesteuropeiske land.
__________________________________________________________________________
At Portugal er et land i sterk økonomisk utvikling, er det ingen tvil om. Og aller tydeligst er dette muligens nettopp her på Algarvekysten. Den store antallet hypermoderne fritidsbåter vitner om at det ikke er fattige fiskersønner som vinker til oss fra de små sandstrendene på øyene utenfor Faro. For noen meter fra stranda ligger en Sunseeker på godt nærmere 45 fot, og bortenfor der igjen en skinnende blankpolert Windy som er minst like stor. Nei, den tiden da Portugal ble definert som u-land og levde på klippfisk fra Norge er for lengst over.
Mange øyer:
Farvannet utenfor Faro består av et stort område med fredet nasjonalpark. Elven Formosa renner ut øst for byen, og danner et deltaområde som er hjemsted for en rekke truede arter. Vannet i dette området er heller ikke særlig dypt, og forskjellene mellom flo og fjære er såpass store at en del av side-ledene inn til Faro ikke er navigerbare når vannet er på det laveste. Vi får selv fornøyelsen av å passere en av badeferjene som har kommet litt for langt ut på siden, og dermed for øyeblikket ligger trygt og tørt oppå en av de grønne øyene som ikke synes ved høyvann. De lokale badegjestene om bord på ferja vår synes dette er kjempefestlig, og noen tar til og med opp kameraet for å forevige den tørrlagte båten. Ettersom bunnen består av myk sand og farten var lav, er det som regel ingen fare ved slike grunnstøtinger. Og det er bra, for det skjer vissnok ganske ofte, forteller en av passasjerene om bord i ferja vår.
- Ja, det er ikke akkurat første gangen vi ser dette, ler en gjeng med lokalestudenter, mens de rister oppgitt på hodet.
For småbåteierne derimot, er det som regel ikke noe problem å snirkle seg mellom de mange hundre øyene. På en fin sommerdag ligger det båter på og utenfor nesten alle de hvite strendene, med parasoller og soltelt plantet godt nede i sanden ved siden av. For de som vil ha en plass for seg selv, lønner det seg å være tidlig ute og kapre en av de øde, små gresskledde sandøyene.
Dagstur til Ihla de Barreta:
Det er likevel de aller ytterste øyene som er målet for en stor del av båtfolket i Faro. De to tvillingøyene Ihla de Farol og Ihla de Barreta ligger som to lange sandbarrierer mot det tøffe havstykket hvor Middelhavet og Atlanterhavet møtes. Øyene er kun noen hundre meter brede, men flere kilometer lange, og består av lave busker og sand så langt øyet kan se. Mens Ihla de Farol er hjemsted for et par hundre hvitkalkede sommerhus med tilhørende private småbåter, er Ihla de Barreta en ubebodd sandstripe som egner seg best til dagsutflukter. Med byen kun tyve minutter unna, kan også mindre båter og vannscootere ta turen ut hit uten problemer.
Mens yttersiden av øya er forbeholdt de som kan svømme og liker litt bølger, er innersiden som skapt for storfamilier på tur. Her er vannet langgrunt og rolig, og man kan sitte helt nede ved vannkanten og spise den medbrakte lunsjen uten å bli tråkket ned av strandselgere eller fotballspillende unggutter. For her er det ingen som spiller ballspill eller driver med andre forstyrrende aktiviteter. Dette er familiestranden fremfor alle; med småbarn, foreldre, kjærestepar, bestemødre, og bikkjer. Fellesnevneren er at alle er ankommet i egen båt, gjerne med bikkja stående foran som galeonsfigurer inntil vannet er grunt nok og den kan hoppe uti og svømme til land. Så kommer ungene og bestemødrene vassende etter, mens de sprekeste tar seg av ankringen og ilandberging av kjølebager og parasoller. Det er litt av et syn når hele den portugisiske storfamilien skal i land på en gang.
Hvis man ønsker å leie en båt, er det naboøya Ihla de Farol som er det beste stedet. Her har lokalforeningen på øya oversikten over hvilke båter som er til utlån. Selv om de fleste som ferierer her er portugisere, er det fullt mulig for utlendinger å leie båt. Med mindre man da er ute etter en av de gamle fargerike fiskerbåtene. De kan nemlig bli verre å oppdrive i disse moderne tider. Det er dog ingen tvil om at portugiserne har beholdt sine stolte sjøfartstradisjoner. De har bare oppgradert fritidsbåtflåten til EU standard, slik som de fleste andre vesteuropeiske land.
__________________________________________________________________________
Denne saken ble første gang publisert 01/11 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.