Hvert år rykker brannvesenet ut til rundt 2700 pipebranner, viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Noen av disse utvikler seg til storbranner. Anslag fra forsikringsbransjen viser at 30 prosent av skadeutbetalingene ved brann er knyttet til branner som begynte i pipa.

- Men i tillegg er det mange pipebranner som ikke blir oppdaget når de pågår. Opptellinger fra kommunale feiervesen indikerer at det er mellom fem og ti ganger flere pipebranner enn det som registreres i DSBs, forteller fagansvarlig Ivar Bjerke i Norsk Brannvernforening.

Dette gir oss et totalt anslag på 13.500 til 27.000 pipebranner i året.

- De uregistrerte pipebrannene kan i visse tilfeller gi skade på pipa, som igjen kan føre til økt brannfare, sier Bjerke.

Pipetyper

- Gamle teglsteinsskorsteiner er blitt brukt i uminnelige tider, og finnes fortsatt i de fleste eldre hus i Norge. Branner i denne skorsteinstypen gir størst konsekvenser, fordi pipen bare har ett lag med stein mot treverket, forklarer overingeniør Anders Sandberg i DSB.

- Deretter kom ulike pipetyper bygd opp av elementer. Moderne skorsteiner er bygd opp av tre sjikt, med et ytre element og et indre element og isolasjon imellom. Fra denne skorsteinstypen, som har vært på markedet i rundt 40 år, er det sjeldnere at branner sprer seg ut i huset.

Anders Sandberg påpeker at jevnlig feiing og tilsyn er helt nødvendig også for disse pipene.

Derfor brenner det

Årsaken til pipebrann er sotavleiring på innsiden av pipa. Denne sotavleiringen skyldes uforbrente gasser, som setter seg som hard blanksot i pipa. Blanksoten kan ta fyr.

Ifølge ekspertene må disse tre forholdene være til stede dersom man skal kjenne seg trygg på at man unngår pipebrann: 1) Man må fyre riktig, 2) pipa må få jevnlig feiing/tilsyn, og 3) ildstedet må være riktig montert og ikke være overdimensjonert i forhold til rommets størrelse.

Tørr ved

- Første bud for riktig fyring er å bruke tørr ved, sier Ivar Bjerke i Norsk Brannvernforening.

Enten veden er selvhogst eller kjøpt, skal man forsikre seg om at den ikke er rå. Mer enn 20 prosent fuktighet er uakseptabelt. Det finnes fuktmålere å få kjøpt. Men det er også andre måter å sjekke veden på:

- Legg et vedtre i en plastpose i et litt varmt rom, og forsikre deg om at det ikke dogger på innsiden av posen. Erfarne folk sjekker gjerne veden ved å slå to kubber sammen, fordi tørr ved gir mer syngelyd, sier Sandberg i DSB.

Ivar Bjerke legger til at rå ved som har kommet så langt som til peisbålet, også kan avsløres på lyden.

- Det høres ut som en vannkjele som står og koker, sier han.

Frisk fyr

I tillegg til tørr ved må man sørge for god trekk. Både rå ved og for liten trekk fører til osing og dermed ufullstendig forbrenning av gasser, som gir den farlige blanksoten i pipa.

- Legg i litt ved jevnlig og ha god trekk, slik at du får en frisk fyringsmåte. Et ildsted som er for stort for rommet, gjør ofte at folk struper trekken for å dempe varmen, og dermed får ufullstendig forbrenning. Ha derfor et ildsted av passe størrelse. Og meld alltid fra om nye ildsteder til feievesenet, slik at de får sjekket installasjonen og ikke minst feid hjemme hos deg, råder Sandberg.

Feievesenet

Det kommunale feievesenet har ansvar for å føre tilsyn med piper og ildsteder. Utfra hvor mye du fyrer - om ved er hovedvarmekilde eller bare brukes en sjelden gang til kos - vil de vurdere hvor ofte feieren trenger å komme.

- Det kan være alt fra et par ganger i året, til en gang hvert fjerde år, sier Sandberg.

Dersom du endrer fyringsvaner, eller nettopp har flyttet inn, kan det være lurt å kontakte feievesenet. Fagansvarlig Ivar Bjerke, som selv har bakgrunn som feier, forklarer hva feiejobben består i:

- Feieren fjerner løs sot, men har også spesielt utstyr for å fjerne blanksoten, som sitter godt fast inni pipa. Feieren vil også se om det har vært en uregistret pipebrann, ettersom sotavleiringene sveller ut ved brann. Eventuelle skader på pipa blir oppdaget av feieren.

Fakta

* Ca. 2700 pipebranner blir registrert hvert år.

* Totalt brenner det i mellom 13.500 og 27.000 piper i året.

* Slik unngår man pipebrann: Riktig fyring, jevnlig feiing og tilsyn, riktig ildsted.

* Les mer: Norsk brannvernforening

__________________________________________________________________________

Foto: Paal Audestad

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!