Jeg vil ha søndagsmiddagen tilbake!
Søndagsmiddagen ble nevnt på Kvinneguiden for en tid tilbake. Og den satte oss i sving. For vi ville ha den tilbake!
Søndagsmiddagen, hva skjedde med den?
Tradisjoner som vi vil bringe videre.
Ja, hva var det i din oppvekst som du så gjerne vil bringe videre? Enten med deg selv, sammen med en partner, eller til dine barn?
Jeg er veldig opphengt i høytider jeg. Jul og påske; ting skal være som de alltid har vært, som jeg er vant til og som jeg har et forhold til. Den første julen hos svigerforeldrene mine var svært vanskelig. En ting var savn av min egen familie, like viktig var rammen rundt, svigerfamilien gjorde jo alt "feil".
Men høytider til side, hva med hverdagene? Ja, i og for seg også helgene, men i alle fall de dagene i året som ikke er jul og påske.
Søndagsmiddagen nevnte jeg innledningsvis. Jeg er vokst opp med søndagsmiddag. Det var aldri et tema å skulke den. Besøk hadde vi sjelden, men familien min hadde alltid samling i slutten av uken med duk på bordet, det fine serviset og sølvtøy. Maten var fårikål eller stek og det var alltid dessert. Middagen ble inntatt etter at alle hadde kommet seg fra søndagsturen. Vi var på turer hele året , men det er soppturene på høsten og skiturene om vinteren jeg husker best. Og turen og middagen har jeg tatt med meg i min egen familie. Og vi spiser med sølv, selv om vi bare er to.
Og når vi er inne på måltider; de skal være spesielle. Selv lørdagshavregrøten som vi begge er vokst opp med, har et anstrøk en generasjoners tradisjon ved seg.
Og helgefrokosten, da. Ja, noen ganger leser vi avisen til helgefrokosten, men først etter vi har snakket sammen og kommunisert litt på voksent vis. Hverdagsmorgenene er så travle og vi ser nesten ikke hverandre før vi løper til hver vår kant, at i helgene må vi ta det med ro.
Og så feirer vi bursdager. I vår familie feires bursdager seriøst og på ordentlig vis. Det var ikke min mann vant til, så der måtte han ha litt opplæring. Og han er en lærevillig sjel og skjøtter oppgavene sine meget bra. Jeg kommer fra en familie hvor vi er glade i hverandre og trives sammen. Enhver anledning til å samles, er en god anledning, og bursdager er flott. Jeg og mamma har et par ganger prøvd å forbigå slike dager i stillhet, uten hell. Så da er det kaker og unger og gaver og veldig hyggelig.
Fredagsvasken er også en form for tradisjon. Å ha rent hus til helgen er utrolig deilig. Vi har forsøkt å holde på dette, slik at helgene er kun til avslapping. Vi har ikke vært like vellykkede der, men intensjonen er der fortsatt. Men fredager er man jo så ufattelig sliten og hvem orker vel å begynne med husvask da? Ikke jeg og ikke vi og lørdag formiddag blir for ofte brukt. Vel, fra neste uke skal vi skjerpe oss. Og det hjelper å holde det ryddig underveis da.
En tradisjon jeg ikke har med meg hjemmefra, men som vi har innstiftet selv, er feiring av bryllupsdager. Visst består et ekteskap av flest hverdager. Nesten bare hverdager. Og hverdager feires her i huset, for all del. Hva er vel bedre enn å spise onsdagssuppe med sølvtøy? Men bryllupsdager er spesielle og de vil vi feire. Vi har ikke hatt så mange av dem enda, men de har aldri blitt glemt eller forbigått. Det er hyggelig for oss å markere årsdagene på og vi gjør noe ekstra hyggelig den dagen. God mat, teater eller andre ting vi aldri tar oss tid til ellers.
Vi har også laget en tradisjon i forbindelse med valg. Enten det er Stortings- eller kommunevalg, så er valg viktig. Det er viktig fordi vi velger de som skal styre vår hverdag de neste årene. Så vi kler oss pent og stemmer høytidelig ved hver anledning vi får. Og så lager vi en ekstra god valgsuppe og litt god dessert og valgsendingene følges med surroundlyd og høytid. Valg er spennende, nødvendig og et privilegium.
Skal si søndagsmiddagen satte fart i tankegangen. Og jo mer jeg tenker på det, jo mer blir jeg bevisst hvor viktig de små og store tradisjoner hver familie, stor eller liten, er. Og hvor påvirket vi som mennesker blir av disse rammene rundt oss. De er viktige, de er i sjelen og livet vårt og jeg er veldig takknemlig og glad for at jeg har en solid plattform av dem med meg hjemmefra for å bygge videre på i mitt eget liv.
__________________________________________________________________________
Tradisjoner som vi vil bringe videre.
Ja, hva var det i din oppvekst som du så gjerne vil bringe videre? Enten med deg selv, sammen med en partner, eller til dine barn?
Jeg er veldig opphengt i høytider jeg. Jul og påske; ting skal være som de alltid har vært, som jeg er vant til og som jeg har et forhold til. Den første julen hos svigerforeldrene mine var svært vanskelig. En ting var savn av min egen familie, like viktig var rammen rundt, svigerfamilien gjorde jo alt "feil".
Men høytider til side, hva med hverdagene? Ja, i og for seg også helgene, men i alle fall de dagene i året som ikke er jul og påske.
Søndagsmiddagen nevnte jeg innledningsvis. Jeg er vokst opp med søndagsmiddag. Det var aldri et tema å skulke den. Besøk hadde vi sjelden, men familien min hadde alltid samling i slutten av uken med duk på bordet, det fine serviset og sølvtøy. Maten var fårikål eller stek og det var alltid dessert. Middagen ble inntatt etter at alle hadde kommet seg fra søndagsturen. Vi var på turer hele året , men det er soppturene på høsten og skiturene om vinteren jeg husker best. Og turen og middagen har jeg tatt med meg i min egen familie. Og vi spiser med sølv, selv om vi bare er to.
Og når vi er inne på måltider; de skal være spesielle. Selv lørdagshavregrøten som vi begge er vokst opp med, har et anstrøk en generasjoners tradisjon ved seg.
Og helgefrokosten, da. Ja, noen ganger leser vi avisen til helgefrokosten, men først etter vi har snakket sammen og kommunisert litt på voksent vis. Hverdagsmorgenene er så travle og vi ser nesten ikke hverandre før vi løper til hver vår kant, at i helgene må vi ta det med ro.
Og så feirer vi bursdager. I vår familie feires bursdager seriøst og på ordentlig vis. Det var ikke min mann vant til, så der måtte han ha litt opplæring. Og han er en lærevillig sjel og skjøtter oppgavene sine meget bra. Jeg kommer fra en familie hvor vi er glade i hverandre og trives sammen. Enhver anledning til å samles, er en god anledning, og bursdager er flott. Jeg og mamma har et par ganger prøvd å forbigå slike dager i stillhet, uten hell. Så da er det kaker og unger og gaver og veldig hyggelig.
Fredagsvasken er også en form for tradisjon. Å ha rent hus til helgen er utrolig deilig. Vi har forsøkt å holde på dette, slik at helgene er kun til avslapping. Vi har ikke vært like vellykkede der, men intensjonen er der fortsatt. Men fredager er man jo så ufattelig sliten og hvem orker vel å begynne med husvask da? Ikke jeg og ikke vi og lørdag formiddag blir for ofte brukt. Vel, fra neste uke skal vi skjerpe oss. Og det hjelper å holde det ryddig underveis da.
En tradisjon jeg ikke har med meg hjemmefra, men som vi har innstiftet selv, er feiring av bryllupsdager. Visst består et ekteskap av flest hverdager. Nesten bare hverdager. Og hverdager feires her i huset, for all del. Hva er vel bedre enn å spise onsdagssuppe med sølvtøy? Men bryllupsdager er spesielle og de vil vi feire. Vi har ikke hatt så mange av dem enda, men de har aldri blitt glemt eller forbigått. Det er hyggelig for oss å markere årsdagene på og vi gjør noe ekstra hyggelig den dagen. God mat, teater eller andre ting vi aldri tar oss tid til ellers.
Vi har også laget en tradisjon i forbindelse med valg. Enten det er Stortings- eller kommunevalg, så er valg viktig. Det er viktig fordi vi velger de som skal styre vår hverdag de neste årene. Så vi kler oss pent og stemmer høytidelig ved hver anledning vi får. Og så lager vi en ekstra god valgsuppe og litt god dessert og valgsendingene følges med surroundlyd og høytid. Valg er spennende, nødvendig og et privilegium.
Skal si søndagsmiddagen satte fart i tankegangen. Og jo mer jeg tenker på det, jo mer blir jeg bevisst hvor viktig de små og store tradisjoner hver familie, stor eller liten, er. Og hvor påvirket vi som mennesker blir av disse rammene rundt oss. De er viktige, de er i sjelen og livet vårt og jeg er veldig takknemlig og glad for at jeg har en solid plattform av dem med meg hjemmefra for å bygge videre på i mitt eget liv.
__________________________________________________________________________
Denne saken ble første gang publisert 30/10 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.