For en tid tilbake sto det flere artikler og kronikker i Aftenposten om såkalt fit fat, et uttrykk jeg synes høre ganske teit ut, men som likevel dekker det meste.
Anne Johanne Søgaard ved Folkehelseinstituttet sier det svært godt i en kronikk i Aftenposten; "en moderat men fortsatt sunn lubbenhet må ikke forveksles med helsetruende fedme". Jeg kunne ikke være mer enig, enda jeg ikke er verken professor eller kostholdsekspert. Bare fyldig, men veldig sterk og veltrent og sunn.

Overvekt, hva er det? Er det når du veier for mye, eller når du er for feit?
Vi har i samfunnet blitt veldig opphengt i BMI (Body mass index) som skal fortelle hvordan du ligger an på en eller annen vedtatt kurve og som forteller deg om du er for tynn eller for feit eller akkurat passe. Nå tar denne målemetoden overhode ikke hensyn til om du har kraftig benbygning eller har masse muskler, eller om du er en svak liten rose med tynne legger. Vi blir alle målt av denne BMI, og derfor er vi også ganske mange som er svært overvektige. Ja, etter et halvt år med seriøs vekttrening er det ikke vanskelig å bli sykelig fet heller.

Jeg leser vanligvis ikke de norske ukebladene. Men forsiden på Allers for et par uker siden, fenget meg likevel så mye at jeg faktisk kjøpte det. Det var på forsiden et herlig bilde av en instruktør på et treningssenter som omtalte seg selv som god og rund og med ikke så lange, slanke ben. Det har hun helt rett i. Bena hennes var ikke lange og slanke, men veldig, veldig sterke. Hun fortalte om folk som med skepsis skulle trene med henne som ikke var prototypen på en treningsinstruktør, og som svette og skjelvende gikk i garderoben etter trening.
Og det er sant. Jeg har nemlig vært på trening med denne instruktøren, og jammen er det saft i de lårene. De slår de fleste, og BMI eller ikke, sterke og sunne mennesker er mange ganger mer verd enn syltynne mennesker som lever på et salatblad om dagen.

Dette at tynn må vike for å være i form, er supert. Det snakkes så mye om vekt. Barn i dag vokser opp med lightprodukter fra de er små og slanking og kurer og ja, det forhatte BMI er noe de tidlig lærer seg å kjenne til. Og midt oppi dette, så glemmer vi det som faktisk betyr noe, nemlig å være i form. Vi glemmer bevegelse, kondisjon, styrke muskulatur og å være ute og få roser i kinnene, både til oss selv og til barna våre. Vi sitter limt foran tv-en og pc-en når vi kommer hjem etter en lang dag på jobb som vi helst har kjørt bil til og fra. Og jeg er slett ikke i mot veiing, at barn og unge, ja, i og for seg oss alle, veier mer enn tidligere, er bekymringsfullt. Men å fortsatt sitte stille og kutte ut sjokolade er ikke svaret på alt.
Spis sjokoladen, men kom deg på en halvtimes tur i tillegg! Det er vesentlig sunnere.

Vet du, at for å vedlikeholde den kroppen du har, må du bevege deg en halvtime per dag? Det er ganske mye for en gjennomsnittsnordmann det.
For å gå ned i vekt, med samme energiinntaket må du øke bevegelsesmengden med ytterligere 45 minutter. Det er mer enn de fleste av oss greier med dagens livsstil.
Å aktivt gå et sted å trene er selvsagt bare positivt, men noen ganger skal vi kanskje gå litt lenger enn til bussen eller garasjen også? Vi har ingenting å tape på det.
For en tid tilbake skrev jeg noe om hvor late vi er blitt. Tenk på hvor du kan knipe inn på sparingen, jepp, nå jobber vi med motsatt fortegn her, og se om du ikke kan belønne deg selv med litt ekstra hverdagsbevegelse.

Petra trener og går tur i skogen, og hun spiser sjokolade. Nøkkelordet her er balanse min venn, balanse¿

__________________________________________________________________________

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!