Hvor lat er jeg?

Og hvor lat er du? Hva gjør du for å spare på kreftene i løpet av en dag? Jeg gjør en hel masse kan jeg love deg! Og det gjør sikkert du også. Ja, greit, vi har ikke elver og bekker å vaske klær i lenger.

Sist oppdatert
Så vaskemaskinen er ikke noe vi har for latskapens skyld, men det anses som en nødvendighet og jeg kjenner ingen som ikke har tilgang på en. Eller i det minste kjenner noen som kan gjøre jobben for en (mor?). Men hva med alt det andre vi har som har sneket seg inn i hverdagen vår og sørger for mindre og mindre bevegelse av våre late og snart svært så fete kropper. Som gjør jobben for oss, mens vi går på treningsstudio for å komme mer i bevegelse¿ Det er et paradoks, er det ikke?

Før klokken er åtte om morgenen har jeg brukt tre fjernkontroller.
Den ene er til radioen på kjøkkenet.
Den andre er til garasjeporten.
Den tredje er til bilen.
Etter jeg har kommet hjem, har jeg vært gjennom samme runde. Og så til middagen, bruker jeg selvsagt batteridrevet salt- og pepperkvern. Noe annet går vel ikke an? I tillegg til den store årsaken til flere krangler enn noe annet, nemlig fjernkontrollen til tv-en. Det er utenkelig å lette sin brede bak fra sofaen og skifte kanal, jeg vet ingen som gjør det lenger. Vi hadde en ekstra tv vi, som ikke var i bruk. Fordi den ikke har fjernkontroll. Selv om det kunne vært praktisk å ha den på kjøkkenet hvor man ofte står og lager mat likevel. Men nei da, den havnet på Fretex.
Visste du forresten at fjernkontroller er et hjelpemiddel utviklet for bevegelseshemmede? Ikke til å tro, så avhengige vi har gjort oss av den.
Mange av dagens selvsagt hjelpemidler er det, utviklet for de som ikke er så heldige som de fleste av oss, nemlig å kunne bevege oss så mye vi vil når og hvor ofte vi vil. Nå er de nesten en forbannelse som gjør oss vanligvis funksjonsfriske bevegelseshemmede¿

Heiser, for eksempel. Står du og venter på en heis, eller tar du trappen? Hva er din etasjegrense for å gå i en trapp eller for å vente dobbelt så lenge på heisen som det faktisk tar å gå den trappen?
Og har du sett de som stopper helt opp når de ser at rulletrappen står?
Nåja, rulletrapper har ikke akkurat trinnhøyde som er egnet å gå i da, bratte er de også¿ sukk og pust og pes! På flyplasser har de til og med rullende fortau så vi skal slippe å gå noen ekstra meter. Jeg er glad for det. Selv om kofferten min selvsagt har hjul så jeg hadde ikke trengt å bære den i alle fall.

Kjøpesenter. Der har vi spart mye de siste årene. Det var en strek i regningen at alle etter hvert begynte å kreve pant for handlevognene. Vi måtte jo dermed gå tilbake med vognene. Så selv om vi ikke gadd å bære to poser, men tok med vognen, så måtte vi likevel gå strekningen to ganger for å sette tilbake vognen. For lat eller ikke, vi kaster ikke bort en tier unødig. Heldigvis har flere sentre skjønt hvor tungvint og slitsomt dette er, og har vognparkering ute på parkeringsplassen! For vi drar selvsagt på et senter der vi kan få tak i alt under ett tak. Nærbutikken er ut. Og i hvert fall å gå eller sykle seg en tur etter middag for å handle!
Og apropos handlesenter og parkering: Hvem vinner plassen nærmest døren i dag? Du har vel sett dem, de som bruker en liter bensin til tolv kroner og en halvtime av sin verdigfulle tid, bare fordi de skal parkere nærmest og slippe å gå 50 meter.,..

Hvorfor, og ikke minst, hvordan har vi blitt sånn? Da jeg var ung og gikk på skolen, så hadde vi 8 mil hver vei til skolen, oppover gikk det begge veier og det var 20 kuldegrader og snøstorm fra oktober til mai¿ men vi gikk og syklet¿
Nei da, så gammel er jeg ikke. Men jo, vi gikk og syklet til skolen.
Barneskolen min var tre kilometer unna, ungdomsskolen 5 kilometer unna. Det betydde noen kilometer, ja opptil en mil hver dag på føttene eller på sykkelen. Hvordan skulle vi ellers komme oss dit? Nei, vi hadde ikke foreldre som kjørte oss sånn som de har i dag. Og kanskje det ikke er så rart da, at ungdom blir late og fete - som sine foreldre. For ja, det er vår latskap som overføres.
Som sagt, vi går gjerne på helsestudio. Hvor mye er det å spare på å hugge veden selv, klippe gresset manuelt og gå eller sykle til butikken, tror du?

Hvorfor ser vi ikke dette? Hvorfor er vi blitt så late? Og hva er det med at vi ikke kan bevege oss annet enn hvis det er organisert og koster penger? Hvorfor kan jeg ikke låse opp garasjen med en nøkkel? Og hvorfor klarer jeg ikke lenger å løfte opp garasjeporten? Før gjorde jeg det uten å tenke over det en gang.
Jeg låste opp bilen med en nøkkel, satte meg inni, kjørte bilen ut, gikk ut av bilen, dro ned garasjeporten, låste, satte meg inn i bilen igjen og kjørte av gårde.
Dette kan jeg ikke lenger. Selvsagt skal vi ha bipbip på bilen og svusj på garasjeporten og ingen bevegelse skal gjøres unødig. Merkelig det der.
Og ikke tro at jeg gidder å henge opp tøy hvis det kan gå i tørketrommelen. Jeg kan spare krefter eller strøm¿ jeg sparer krefter. Til hva da? Tja, det krever sin kvinne å ligge rett ut på en sofa også, ikke sant?

I Petra-heimen tok vi et lite oppgjøre med all latskapen som senket seg fredelig over huset. Som da vi kjøpte ny gressklipper i sommer. Vi kjøpte ikke en elektrisk som sparer krefter. Vi kjøpte en manuell en. Som vi må dra og dytte, frem og tilbake frem og tilbake¿
Vi har ikke snøfreser heller. Og ikke skal det noen i hus. Ikke at vi har store biten å måke, men jeg ser at det er et yndet verktøy hos naboene. Nei, vi er ikke veldig idealistiske. Men når treningslysten forsvinner i perioder, er det greit å ha i hvert fall noe! For kanskje blir vi flere en dag og da skal vi gjøre vårt for å videreføre gode vaner. Bonusen er at vi må gjennomføre selv. Og det skal vi visst ha riktig så godt av.

__________________________________________________________________________

Denne saken ble første gang publisert 03/10 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også