Vi husker vel alle Christer Falch som manipulerte sine meddeltakere på Robinson-øya - for ikke snakke om Annette og Rodney som hadde sex på direkten.

Så har det gått noen hakk videre og vi stønner og bærer oss og tenker at NÅ er vel grensen nådd. Nei, den er ikke det.
Men trenden går nye veier.

Det som slo meg denne høstens programoppsett, var at vi vil "back to basic". Det settes fokus på resirkulering i Søppelkongen. Vi skal bli oppmerksomme og bevisste på alle de fine tingene vi kaster fra oss. Og det er jammen på tide. Utallige artikler i avisene om fine og fullt funksjonelle hvitevarer med en liten bulk i fronten, hjelper ikke. Vi kaster like forbannet det vi ikke lenger synes er fint eller ikke passer inn. Mange av oss gidder ikke levere på Fretex eller selge på finn.no engang, vi kaster. Nå skal vi få denne moralen inn som underholdning og se med egne øyne hva som faktisk kan gjøres med alt det vi kaster.

Så skal vi bli kjent med andre kulturer. Det er også en form for "tilbake til naturen".
Vi skal se en veltilpasset familie som er vant med all den komfort de fleste av oss lever i, fjerne seg fra alt dette og bli kjent med en stamme på andre siden av jorden og verden og vår egen virkelighetsoppfatning. Her er det ikke som i gode gamle Robinsondager hvor en etter en skal stemmes ut, men vi skal se hvordan det moderne mennesket reagerer på å være uten Ipod og et toalett med renere vann i enn store deler av verdens befolkning faktisk får som drikkevann. At den hvite mann ikke er blitt mindre arrogant med årene, vel, det er så sin sak.

Og Ipod må også en haug med bortskjemte og sytete fjortiser også leve uten i Internatet. Kanskje forsvaret igjen burde stikke sine lange fingre inn i dagens generasjon så de klarer å bevege seg fortere enn helgekøen til Vestfold i mer enn ti minutter? Eller kanskje det er noe riv ruskende galt med skolebudsjettene som stadig kutter mer og mer i kroppsøvingsfaget? Og mattefaget og alle andre fag. Når elevene har tegnet en fisk i alle år, er det ikke rart de sier "iiiiik" når de får se en ordentlig fisk som ikke er fishburger eller fiskesuppe uten biter i. Som det sto i en kronikk i Aftenposten forleden, norsk skole og kompetansenivået er i en svært bratt og glatt utforbakke. Men det er en annen diskusjon.
Jeg bare igjen konstaterer at dette er en realityserie hvor ingen skal stemmes ut, men holde ut. Klarer de det? Nei, ikke alle gjør det. Å gå tilbake fra vår moderne og komfortable verden krever sitt.

Men så begynner da realityserien over alle realityserier:
Heia Tufte!
Her er det også snakk om å holde ut, stå på og sprenge grenser. Og jeg kan love at de grensene er langt bortenfor hva de hadde forestilt seg.
Og jammen ble jeg sjarmert! Og heretter vil jeg at all virkelighets-tv skal være sånn;
Lun, koselig, stappet med selvironi, støtte, varme, omsorg.
Å se verdens største nerder som har særere interesser enn de fleste av oss kunne tenke oss, virkelig ville spille ball, det var stort. De hadde et pågangsmot jeg beundrer enormt og som jeg ikke ser hos mange andre jeg kjenner!
Å se løpegleden hos en som ikke løper fort men synes det er gøy, er befriende.
Å se en trener som Thorstvedt som selv tar på seg skylden for at en spiller tar ballen med hendene, for han hadde ikke blitt fortalt at det ikke var lov, det varmer. Ja, det gjør det! Å se mennesker ikke gi opp men stå på til de detter om og ikke reiser seg før verdens stjernekeeper drar dem opp med forsikringer om hvor stolt han er, det er stort. For han mener, det!

Jeg skulle ønske vi alle hadde litt mer av Tuftegjengen. Og at vi turte å drite oss litt ut og kastet litt mer hemninger. Tenk om vi kan tørre å ha det gøy uten å være så innmari opptatt av hva andre mener og sier.
Petra driter stort sett i fortball, men heier på Tufte, har kjøpt seg grønn drakt og skal lære noe. Ikke om fotball, men om livet, hemninger og selvironi. Og jeg gleder meg til hver leksjon utover høsten!

Heia Tufte!

__________________________________________________________________________

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!