Røyk uten varsel
25 prosent av alle dødsbranner starter ved ulmebrann. 90 prosent av oss har røykvarslere som ikke oppdager denne typen brann.
- Så å si hundre prosent av offentlige bygg, som hoteller, skoler og kontorbygninger, har installert optiske røykvarslere. Og de har hatt det i årevis. Mens de aller fleste huseiere går og kjøper seg billige ioniske røykvarslere til under hundrelappen.
Ronny Tande ved If Sikkerhetssenter er bekymret. Faktum er at nesten alle norske husstander har varslere som ikke virker hvis det oppstår røykutvikling uten flammer.
- Vi leser stadig i avisene om folk som løper ut av huset i siste liten. Hvorfor? Antakelig fordi de ikke hadde optisk røykvarsler. Med et optisk apparat ville de trolig hatt tid til å gå ut, eller aller helst ha rukket å slukke brannen før den antente skikkelig, sier mannen som har testet de to røykvarslertypene opp mot hverandre.
To typer
Vi begynner med å forklare forskjellen:
* Ionisk røykvarsler bygger på at luften er elektronisk ledende, og at den lar seg påvirke av røykpartikler. Varsleren er spesielt egnet til å oppdage små røykpartikler fra tre og papir, men ikke branngasser som oppstår i første ulmefase og kabelbranner.
* Optisk røykvarsler arbeider etter lysrefleksjonsprinsippet og reagerer godt på store røykpartikler, spesielt ved ulmebrann i kabelisolering, kunststoff, olje eller fett.
Kombinert
Tande baserer sin viten på et forsøk Sikkerhetssenteret til If gjorde i samarbeid med Teknisk Ukeblad. Til sin forskrekkelse så han at ingen av de ioniske varslerne reagerte da testrommet ble fylt av giftig røyk. Først etter én time og 54 sekunder varslet den første ioniske røykvarsleren. Innen den timen ville en person som oppholdt seg i rommet, antakelig ha omkommet.
Den optiske varslet etter 24 minutter og 27 sekunder, og en kombinert optisk og ionisk var først ute med å pipe etter 18 minutter og 30 sekunder.
- For å si det sånn, jeg har skiftet til kombinert hjemme hos meg. Men de er vanskelige å få tak i. Da er optiske varslere et godt annetvalg, anbefaler Ronny Tande.
Jarle Bergersen hos brannsikringsfirmaet Trygg og sikker, forteller at kombinerte varslere ikke egner seg så godt nær kjøkken og bad. De kan settes igang av damp og stekeos. I små leiligheter kan heller optiske røykvarslere med varmeføler være å anbefale.
- Det beste i dag er kombinerte optiske og ioniske trådløse seriekoblede varslere. Spesielt hvis du bor i et hus i flere etasjer. Da er det ikke sikkert du hører at det piper i kjelleren når du sover i andre etasje. Ved å skru opp røykvarslere i hver etasje, varsler de hverandre gir lyd, forteller Bergersen.
Minstekrav
Hvorfor er det ingen som forteller meg at jeg bør ha optisk eller kombinert optisk og ionisk røykvarsler?
- Påbudet om røykvarslere i alle boliger er et minstekrav, forklarer Kari Jensen ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Det er DSB som skal godkjenne røykvarslerne som er til salgs.
- Da regelen ble laget, fantes det bare ioniske røykvarslere. Vi har ikke sagt noe om hvilken type røykvarsler folk skal ha. Minstekravet dekkes av ionisk varlser. Men vi ser i dag at en optisk røykvarlser er langt bedre, innrømmer Jensen.
Hun forteller at myndighetene erkjenner at personer som befinner seg i "startbranncellen", altså der ulmebrannen begynner, er vanskelige å redde. Men en optisk røykvarsler gir antakelig en større sjanse fordi den varsler tidligere.
Det er med andre ord opp til hver enkelt hvor mye man vil bruke på brannsikkerhet.
Sjekk selv
- Folk kan kjøpe seg ekstra sikkerhet ved å investere i kombinerte røykvarslere og serievarslere, samtykker Håvard Kleppe i Norsk Brannvernforening.
Han nevner at undersøkelser viser at barn har vanskelig for å høre røykvarslere når de sover. Det finnes lavfrekvente varslere som lettere vekker barn.
Rådene fra Brannvernforeningen lyder:
* Sjekk at røykvarslerapparatet er merket med DBE eller DSB.
* Test apparatet jevnlig, gjerne en gang i måneden. Både trykk på knapp for å sjekke at batteriet virker, og sett en fyrstikk like ved for å se at varsleren reagerer på røykutviklingen.
Kleppe forteller at de ioniske apparatene er billigst, de koster mellom 100 og 200 kroner. De optiske koster gjerne en hundrelapp mer. Kombinert optisk og ionisk får man for mellom 300 og 400 kroner. Seriekoblede er en del dyrere.
Ut med ionisk
- Jeg er ganske sikker på at de ioniske røykvarslerne vil forsvinne fra markedet. I tillegg til ikke å varsle ulmebrann, bruker de en radioaktiv kilde for å oppdage brann. Tenk deg alle de varslerne som er små miljøforurensere. Skal du kvitte deg med apparatet ditt, så lever det på en miljøstasjon, oppfordrer Ronny Tande i Ifs Sikkerhetssenter.
Det er opp til huseieren å bestemme. Ifølge Kari Jensen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er Norge et av de få landene i verden som har påbud om røykvarsler. Men det spørs om ikke reglene forandres med de tekniske framskrittene.
En ulmebrann kan ta fra én til åtte timer før den utvikler seg til flammebrann. Om lag 80 prosent av alle branner begynner som ulmebrann. Da kjøper man seg tid ved å installere en optisk røykvarsler. Selv om det ikke er påbudt.
Brannårsaker
* De aller fleste brannene her til lands starter ved komfyren, hele 10 prosent. Folk glemmer at de har satt en kjele eller panne på, og det utløser brann.
* Til sammen har hele 40 prosent av boligbrannene elektrisk årsak.
* Bar ild, som stearinlys, vedovn, pipe og røyking, fører til 24 prosent av alle branner.
* 5 prosent skyldes tildekking av ovn.
* 9 prosent er påsatt.
* 2-3 prosent er selvantennelse.
* 20 prosent har ukjent årsak.
__________________________________________________________________________
Foto: Norsk Brannvernforening
Ronny Tande ved If Sikkerhetssenter er bekymret. Faktum er at nesten alle norske husstander har varslere som ikke virker hvis det oppstår røykutvikling uten flammer.
- Vi leser stadig i avisene om folk som løper ut av huset i siste liten. Hvorfor? Antakelig fordi de ikke hadde optisk røykvarsler. Med et optisk apparat ville de trolig hatt tid til å gå ut, eller aller helst ha rukket å slukke brannen før den antente skikkelig, sier mannen som har testet de to røykvarslertypene opp mot hverandre.
To typer
Vi begynner med å forklare forskjellen:
* Ionisk røykvarsler bygger på at luften er elektronisk ledende, og at den lar seg påvirke av røykpartikler. Varsleren er spesielt egnet til å oppdage små røykpartikler fra tre og papir, men ikke branngasser som oppstår i første ulmefase og kabelbranner.
* Optisk røykvarsler arbeider etter lysrefleksjonsprinsippet og reagerer godt på store røykpartikler, spesielt ved ulmebrann i kabelisolering, kunststoff, olje eller fett.
Kombinert
Tande baserer sin viten på et forsøk Sikkerhetssenteret til If gjorde i samarbeid med Teknisk Ukeblad. Til sin forskrekkelse så han at ingen av de ioniske varslerne reagerte da testrommet ble fylt av giftig røyk. Først etter én time og 54 sekunder varslet den første ioniske røykvarsleren. Innen den timen ville en person som oppholdt seg i rommet, antakelig ha omkommet.
Den optiske varslet etter 24 minutter og 27 sekunder, og en kombinert optisk og ionisk var først ute med å pipe etter 18 minutter og 30 sekunder.
- For å si det sånn, jeg har skiftet til kombinert hjemme hos meg. Men de er vanskelige å få tak i. Da er optiske varslere et godt annetvalg, anbefaler Ronny Tande.
Jarle Bergersen hos brannsikringsfirmaet Trygg og sikker, forteller at kombinerte varslere ikke egner seg så godt nær kjøkken og bad. De kan settes igang av damp og stekeos. I små leiligheter kan heller optiske røykvarslere med varmeføler være å anbefale.
- Det beste i dag er kombinerte optiske og ioniske trådløse seriekoblede varslere. Spesielt hvis du bor i et hus i flere etasjer. Da er det ikke sikkert du hører at det piper i kjelleren når du sover i andre etasje. Ved å skru opp røykvarslere i hver etasje, varsler de hverandre gir lyd, forteller Bergersen.
Minstekrav
Hvorfor er det ingen som forteller meg at jeg bør ha optisk eller kombinert optisk og ionisk røykvarsler?
- Påbudet om røykvarslere i alle boliger er et minstekrav, forklarer Kari Jensen ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Det er DSB som skal godkjenne røykvarslerne som er til salgs.
- Da regelen ble laget, fantes det bare ioniske røykvarslere. Vi har ikke sagt noe om hvilken type røykvarsler folk skal ha. Minstekravet dekkes av ionisk varlser. Men vi ser i dag at en optisk røykvarlser er langt bedre, innrømmer Jensen.
Hun forteller at myndighetene erkjenner at personer som befinner seg i "startbranncellen", altså der ulmebrannen begynner, er vanskelige å redde. Men en optisk røykvarsler gir antakelig en større sjanse fordi den varsler tidligere.
Det er med andre ord opp til hver enkelt hvor mye man vil bruke på brannsikkerhet.
Sjekk selv
- Folk kan kjøpe seg ekstra sikkerhet ved å investere i kombinerte røykvarslere og serievarslere, samtykker Håvard Kleppe i Norsk Brannvernforening.
Han nevner at undersøkelser viser at barn har vanskelig for å høre røykvarslere når de sover. Det finnes lavfrekvente varslere som lettere vekker barn.
Rådene fra Brannvernforeningen lyder:
* Sjekk at røykvarslerapparatet er merket med DBE eller DSB.
* Test apparatet jevnlig, gjerne en gang i måneden. Både trykk på knapp for å sjekke at batteriet virker, og sett en fyrstikk like ved for å se at varsleren reagerer på røykutviklingen.
Kleppe forteller at de ioniske apparatene er billigst, de koster mellom 100 og 200 kroner. De optiske koster gjerne en hundrelapp mer. Kombinert optisk og ionisk får man for mellom 300 og 400 kroner. Seriekoblede er en del dyrere.
Ut med ionisk
- Jeg er ganske sikker på at de ioniske røykvarslerne vil forsvinne fra markedet. I tillegg til ikke å varsle ulmebrann, bruker de en radioaktiv kilde for å oppdage brann. Tenk deg alle de varslerne som er små miljøforurensere. Skal du kvitte deg med apparatet ditt, så lever det på en miljøstasjon, oppfordrer Ronny Tande i Ifs Sikkerhetssenter.
Det er opp til huseieren å bestemme. Ifølge Kari Jensen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er Norge et av de få landene i verden som har påbud om røykvarsler. Men det spørs om ikke reglene forandres med de tekniske framskrittene.
En ulmebrann kan ta fra én til åtte timer før den utvikler seg til flammebrann. Om lag 80 prosent av alle branner begynner som ulmebrann. Da kjøper man seg tid ved å installere en optisk røykvarsler. Selv om det ikke er påbudt.
Brannårsaker
* De aller fleste brannene her til lands starter ved komfyren, hele 10 prosent. Folk glemmer at de har satt en kjele eller panne på, og det utløser brann.
* Til sammen har hele 40 prosent av boligbrannene elektrisk årsak.
* Bar ild, som stearinlys, vedovn, pipe og røyking, fører til 24 prosent av alle branner.
* 5 prosent skyldes tildekking av ovn.
* 9 prosent er påsatt.
* 2-3 prosent er selvantennelse.
* 20 prosent har ukjent årsak.
__________________________________________________________________________
Foto: Norsk Brannvernforening
Denne saken ble første gang publisert 26/09 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.